Disse to studentene har ulike meninger om at det igjen blir digitale eksamener

Men begge synes gjennomføringen av hjemmeeksamener så langt har fungert dårlig.

Fredrik Bache Ruud er fornøyd med beskjeden fra NTNU, Peder Stokkan er ikke det. Men ingen av de er fornøyd med de digitale eksamenene så langt.
Fredrik Bache Ruud er fornøyd med beskjeden fra NTNU, Peder Stokkan er ikke det. Men ingen av de er fornøyd med de digitale eksamenene så langt.
Publisert

Tirsdag meldte Universitetsavisa at NTNU legger om skoleeksamener til digitale. Student Fredrik Bache Ruud ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk er godt fornøyd med at beskjeden kommer allerede nå.

- Situasjonen vi havnet i, i høst var veldig dårlig. Ikke nødvendigvis fordi jeg var redd for å bli syk, men ringvirkningene det å bli syk hadde forårsaket, sier han.

For han sier det å bli smittet på eksamen ikke hadde vært spesielt gøy.

- Hadde det skjedd på en av de første eksamenen hadde du måtte stå over alle de andre eksamenene det semesteret, for å så bruke hele sommerferien på å lese deg opp igjen til å ta dem på nytt, rett før studiestart neste høst. I tillegg til dette var det snart jul, og jeg hadde vært frustrert om jeg måtte ha brukt hele julen alene på rommet, forklarer Ruud.

Han sier at etter en lang pandemi har NTNU endelig vært litt tidlig ute.

- Jeg hadde et håp allerede til høsten 2020 om at flere fag kanskje skulle legge om løpene for å tilrettelegge nye vurderingsformer. Dette skjedde ikke fordi, på grunn av evig optimisme eller neglekt fra ledelsen på NTNU, så de for seg at neste semester ikke ville bli som det forrige, sier han.

Fredrik Bache Ruud håper tidlig beskjed betyr mer tid til å planlegge nye former for eksamen.
Fredrik Bache Ruud håper tidlig beskjed betyr mer tid til å planlegge nye former for eksamen.

Faglærere hopper rett på godkjent/ikke godkjent

Men den umiddelbare reaksjonen han så i kommentarfeltet på Innsida er ikke noe som har gjort han spesielt optimistisk.

- Når jeg så kommentarfeltet til meldingen på innsida, ble jeg derimot veldig skuffet. Faglærere fra mange klassiske «teoretiske» fag, som matte, geofag, og programmering som klagde over digitale eksamener gjorde meg umiddelbart skuffet.

Han sier det nok er få som vil ha en godkjent/ikke godkjent hjemmeeksamen, men opplever det er det mange umiddelbart hopper over til. Han ser på den klassiske skriftlige eksamenen som totalt utdatert og håper at initiativet nå kan endre hvordan man måler den faglige kompetansen.

- Antallet ganger en person sitter for seg selv og gjør matte, eller programmering fra bunnen av i arbeidslivet ser jeg for meg at de fleste kan telle på null hender. Matematikere sitter ikke og regner på formler med penn og papir men lager, eller bruker kraftige verktøy for å løse problemstillingen sin. En god programmerer er ikke en som husker ting selv, men er den som klarer å finne og bruke eksisterende kode best. Så hvorfor skal det være nødvendig å låse alle studenter inn på et rom uten hjelpemidler og muligheter for samarbeid, spør Ruud.

Tragisk gjennomføring av eksamener under pandemien

Han mener resultatene fra de siste semestrene med digitale eksamener har vært alt annet enn bra.

- Planlegging og gjennomføring av eksamener under pandemien har etter min mening vært helt tragisk. De siste to årene har vi fått beskjed om at vi skal ha fysisk eksamen før vi i siste liten har fått en helomvending og alt har blitt gjort digitalt. Noen fag har blitt lettere, mens i noen fag har professorer gjort oppgavene så vanskelige som mulig bare for å luke ut juksere, og «svakere» studenter som har ført til at alle som har sittet og løst den alene, ikke har hatt tid eller kunnskap nok til å løse den, sier han.

Selv har han vært rundt på ulike studier og hatt en rekke forskjellige vurderingsformer.

- Jeg har hatt eksamen i programmering med penn og papir, de skjer heldigvis ikke til samme grad lenger. Jeg har hatt flere skriftlige og digitale eksamener, og jeg opplever at få av dem fungerer godt. Det eneste de gjør er å se på hvor god man er på å pugge, heller enn forståelse og faktisk anvendelse av kunnskap. Mange glemmer store deler av pensum kort tid etter eksamener samtidig som de låser seg bort i over en måned hvert semester og stresser livet ut av seg for å gjøre det bra. Det er ikke bra for noen.

Ønsket seg skoleeksamen

En som ikke opplever det som positivt er Peder Stokkan som studerer ved Fakultet for naturvitenskap.

- Jeg har opplevd siste års hjemmeeksamener som lite gunstige som vurderingsalternativ sammenlignet med skoleeksamen. Først og fremst fordi jeg personlig får mindre motivasjon av å vite at det alltid vil være hjelpemidler tilgjengelig, samtidig som det er vanskeligere å forberede seg godt når eksamenene ofte er svært ulike normalen. Altså har det vært lite øvingsmateriale tilgjengelig, fordi det ikke finnes øvingssett beregnet for hjemmeeksamen i de fleste fag.

Han tror også juks fortsatt kommer til å være et problem.

- Et annet problem er at det er umulig å kontrollere for juks. Jeg har for eksempel hatt flervalgsoppgaver i visse fag. Disse gir en enorm fordel til de som samarbeider, da de kan få alt riktig, samtidig som de får bedre tid til å løse resten av oppgavene.

Han sier at for hans del er det mye mer motiverende å ha eksamen på skolen.

- Jeg jobber bedre under en skoleeksamen enn hjemmeeksamen. Det er noe med settingen av å være i et rom man bare er i en gang, med hovedformål å prestere best mulig. Tipper mange har følt på at man er mer effektiv når man jobber på et kontor enn hjemme, fordi det er mye enklere å sluntre litt unna når man sitter i godstolen og har underholdning tilgjengelig, sier Stokkan.

Peder Stokkan skulle ønske seg at NTNU ser det litt mer an.
Peder Stokkan skulle ønske seg at NTNU ser det litt mer an.

- NTNU kunne åpenbart vært mer fleksible

Han sier at han har forståelse for at det er tiltak som begrenser gjennomføring men skulle ønske at NTNU er mer fleksible og kommer med noen nye løsninger for eksamen.

- Jeg har aldri gjennomført muntlig eksamen på universitetet, men de som har gjort det som jeg har snakket med har gode erfaringer. En mappevurdering kan også være en mulighet. Å lage mange forskjellige eksamenssett som deles ut tilfeldig kan også være bedre for å hindre juks, men det finnes åpenbare problemer med denne løsningen også, som varierende vanskelighetsgrad på settene.

Stokkan skrev en kommentar til NTNUs innlegg på Innsida om vedtaket for å vise at det var et ønske fra studenter å ha skriftlig skoleeksamen, men fikk raskt som svar at avgjørelsen var endelig allerede nå i januar.

- Ved å gjøre et valg allerede nå, har ikke NTNU vist noe fleksibilitet, og med kommentarene mine ønsker jeg åpenbart at de kunne vært mer fleksible, sier han.

Studenttinget fornøyd med at det blir forutsigbart

Studenttingsleder Astrid Hilling, sier hun kan skjønne at det ikke er en ideell løsning for alle.

- Jeg har veldig stor forståelse for at det er demotiverende at man har mange digitale eksamener. Nå er vedtaket fra rektor at det skal være en annen eksamensform enn skriftlig skoleeksamen. Da er det heller ikke sikkert at alt blir digital skriftlig hjemmeeksamen. Det kan også bli lagt om til andre eksamensformer, sier hun.

Hun sier at Studenttinget er fornøyd med vedtaket fordi det gir studentene forutsigbarhet.

- Studentene har nok flere ulike meninger om hva som er best. Men en viktig tilbakemelding vi har fått er at det er forutsigbarhet og ting ikke endres i siste liten, sier hun.

Astrid Hilling sier Studenttinget er glad for at det blir et mer forutsigbart semester for studentene.
Astrid Hilling sier Studenttinget er glad for at det blir et mer forutsigbart semester for studentene.

Må gi beskjed tidlig til studentene

- Nå har det vært fire eksamenssemester med koronapandemi uten at det har ført til mange nye eksamensformer. Har dere tro på at digitale eksamener kan legges opp på en ny måte dette semesteret?

- Utfordringen i høst var at signalet var at eksamen skulle gå som vanlig og da var det også det de emneansvarlige forberedte seg på. Denne gangen har de fått tidlig beskjed og god tid på å legge opp en eksamen som vurderer studentene på en god måte, sier Hilling.

- Burde man ha en plan B for om det blir mulig å ha en fysisk skoleeksamen?

- Det vi er fornøyd med nå, er at det blir en plan B for at det i enkelte tilfeller kan legges opp til en fysisk skoleeksamen der det er spesielt vanskelig å få en god vurdering digitalt. Da er inntrykket vi har fått fra NTNU at dette skal være i spesielle tilfeller. Men vi har også presisert at det må varsles om i god tid overfor studentene.