Eksamensjuks:

Nye grep skal forhindre juks

Brynjulf Owren oppdaget at studenter utvekslet svar under vårens hjemmeeksamener. Før jul ble eksamen annerledes.

Professor Brynjulf Owren er fornøyd med hvordan hjemmeeksamen foregikk i høstsemesteret.
Professor Brynjulf Owren er fornøyd med hvordan hjemmeeksamen foregikk i høstsemesteret.
Publisert Sist oppdatert

- Vi har lært oss metoder for å gjøre det vanskeligere å jukse. Dette går blant annet ut på bruk av tekstoppgaver og at studentene får ulike oppgaver å besvare, sier Owren, som er professor ved Institutt for matematiske fag, til Universitetsavisa.

Før jul hadde om lag 65 studenter eksamen i Numerisk matematikk. Owren har ikke fått undersøkt systematisk om det foregikk juks, men har så langt ikke funnet noen tilfeller av dette. Han ser det likevel som mer sannsynlig at noen har jukset enn at ingen har det.

Utvekslet svar

Da NTNU arrangerte hjemmeeksamen for alle for første gang våren 2020, var det en del som jukset. I et annet emne Owren har ansvaret for, Introduksjon til vitenskapelige beregninger, ble det den gangen organisert et nettbasert opplegg med utveksling av svar under eksamen. Selv sa han til Universitetsavisa at han hadde dokumentasjon på at det foregikk et slikt samarbeid.

- Jeg valgte å ikke forfølge tilfellene av juks. Det ville kreve en del etterforskning å identifisere hvilke personer som jukset. Siden hjemmeeksamen var nytt for alle, gikk jeg ikke inn for å ta noen, sier han i dag.

Før jul var det en ny runde med hjemmeeksamener, men da i det andre faget, Numerisk matematikk. Det professoren gjorde denne gangen, var å gi spørsmål til eksamen fra hver seksjon som emnet består av. I hver seksjon laget han 5-6 oppgaver som ble trukket tilfeldig ut i Inspera. Det gjorde at ingen hadde en helt likelydende eksamen.

- Jeg understreker at dette ikke er noe jeg har funnet opp, men noe mange gjør. Jeg vil tro at mange av kollegene mine benyttet seg av dette grepet nå sist.

Også faglærer Hallvard Trætteberg ønsker å bruke mekanismer som er mer treffsikre for å avsløre juks.

Må skrive med egne ord

Eksamen i matematikk handler som regel om å gi et svar med to streker under. Owren forteller at han satset på en kombinasjon: Studentene måtte løse både oppgaver som krever matematisk utledning og tekstoppgaver. Sistnevnte handlet om å greie ut et tema fra faget ved å formulere en tekst.

- Det er lettere å se at du har kopiert fra andre hvis du formulerer deg akkurat likt. Når du følger en streng matematisk utledning, er det vanskeligere å konkludere med at dette har du kopiert fra andre. Besvarelsene kan være nokså like uten at det innebærer juks.

Det er i hovedsak studenter på tredjeåret i fysikk og matematikk som tar Numerisk matematikk. Owren opplyser at faget handler om å løse matematiske problemer ved å programmere og analysere algoritmer.

- Går noe tapt ved å bruke tekstsvar under eksamen, eller er det noe å satse på i matematiske fag framover?

Jeg heller i retning av å si at det ikke er noe som har gått tapt. Hvordan vi utformer spørsmålene er svært avgjørende for hvor vellykket dette er. Siden studentene har alle hjelpemidler tilgjengelig, og det går an å kopiere ut tekstutdrag fra disse, må man være lure i måten man spør på, sier han.

Studentene ble oppfordret til å skrive kompakt og fikk på forhånd beskjed om at direkte kopi fra lærebøker ikke blir kreditert.

- Jeg kaller det ikke juks, men de får ingen uttelling for slike svar. De må skrive med egne ord.

Noen kan svare på vegne av student

Så hvordan gikk med studentene som hadde eksamen i Numerisk matematikk?

Owren forteller at karakterfordelinga er lik dem som har vært i foregående år. Flertallet fikk C, færre fikk B og enda færre A. Strykprosenten var på det nivået den pleier å være: 10 – 15 prosent strøk.

- Karakterfordelinga fungerte bra. Den er jeg fornøyd med, sier han.

- Begynner dere i ingeniørfagene å få mer dreis på hjemmeeksamen nå når dere har lagt to eksamensrunder bak dere?

- Det tror jeg, men du må huske på, slik kollega Helge Holden pleier å si, at ett av de store problemene med eksamen uten bevoktning, er at du faktisk ikke veit hvem som har utført eksamen. Vi veit ikke om det er en storebror som er god i matte, eller noen andre, som besvarer eksamenen for deg. Det vil alltid være et problem, understreker han.

Dessuten er han bekymret hvis dette setter seg over tid. Da tror han det kan utvikles en metodikk fra studentenes side for å oppnå gode karakterer ureglementert. Nå var det første gangen dette ble gjort, neste gang veit studenter hva man har i vente og tenker ut nye løsninger.

- Juks fungerer demoraliserende på resten

- Dette er ingen levelig løsning på sikt selv om det gikk bra denne gangen. Nå høres jeg fryktelig mistenksom ut overfor studentene, men det er jeg ikke i det hele tatt. De aller fleste er ærlige, flinke studenter med høy moral, men noen få vil prøve å jukse.

Alt dette gjør at faglærer Brynjulf Owren vil tilbake til eksamen med tilsyn den dagen viruset er nøytralisert. Han mener ei vurdering som åpenbart måler den enkeltes individuelle læringsutbytte med hundre prosent sikkerhet, får vi ikke med hjemmeeksamen.

- Tradisjonell eksamen gjør dette best. Forøvrig vil jeg si at det store problemet med juks, ikke er det lille antallet som jukser. Det som plager meg mest, er alle de andre som har bestemt seg for ikke å jukse og som ser at andre gjør det. At noen lurer til seg gode karakterer uten at det er fortjent, kan virke ødeleggende på moralen til resten over tid.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Powered by Labrador CMS