Kvinner til topps

Mye har skjedd på kort tid for Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – Psykisk helse og barnevern.

Sammenslåing

Ved årsskiftet slo Regionsenter for barn og unges psykiske helse Midt-Norge seg sammen med Barnevernets utviklingssenter i Midt-Norge. Det nye regionale kunnskapssenteret presenterer seg som et «forsknings- og utviklingssenter som skal bidra til å øke kvaliteten på tjenestene rettet mot barn og unges psykiske helse og omsorg.»

RKBU ligger under Det medisinske fakultet.

Nå har de ansatte flyttet inn i nye lokaler i Klostergata. Når UA er innom, har de så vidt rukket å pakke ut tingene og gjøre seg kjent med nye etasjer, korridorer og kontorlokaler.

Kvinnelige professorer

Men også før årsskiftet skjedde det noe som rettferdiggjorde en markering. Da ble det gjort stas på Anne Mari Sund og May Britt Drugli som begge nylig ble tildelt personlig opprykk til professor.

I tillegg til Drugli og Sund er også professorene Marit S. Indredavik og Stian Lydersen fast ansatte professorer ved senteret.

Og dermed er statistikken klinkende klar. Tre av fire professorer er kvinner. Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – Psykisk helse og barnevern kan skilte med en kvinnelig professorandel på 75 prosent.

Ikke mye å skryte av nasjonalt...

Statistikken tar seg penere ut enn den nasjonale. Likestillingslandet Norge utmerker seg ikke internasjonalt ved å ha en høy andel kvinnelige professorer. Mindre enn hver fjerde professor er kvinne.

Kvinnedominans

- At det er slik ved senteret akkurat nå er nok litt tilfeldig. Tidligere har det vært flere mannlige professorer her. Men at andelen er så høy, har nok sammenheng med det er svært mange kvinner som jobber innenfor dette fagfeltet, sier instituttleder Odd Sverre Westbye.

- Men det finnes eksempler på kvinnedominerte fagfelt, der silingseffekten er slik at menn havner øverst i hierarkiet, sier professor Marit S. Indredavik.

Tall fra i fjor høst underbygger dette. I medisin og helsefag er kvinnedominansen stor, også i førsteamanuensis-stillinger. Men over 70 prosent av professorene er likevel menn.

Arbeidsmiljøet betyr mye

Så hvorfor er det annerledes ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge? Hva er det som gjør at kvinnene der tar doktorgrad, forsker og får professoropprykk?

- Mange kvinner ble rekruttert hit i begynnelsen. Arbeidsmiljøet er svært godt og da ble vi værende. Og vi har fått lov til å forske på felt vi er interesserte i, forklarer professor May Britt Drugli.

Alle legger vekt på hvor viktig arbeidsmiljøet er.

- Et godt sosialt og inkluderende miljø, og gode arbeidsbetingelser betyr mye, supplerer professor Anne Mari Sund.

- Ja, det å ha en arbeidsplass, hvor det er muligheter for utvikling – og hvor det sosiale fungerer bra – det er viktig, sier professor Stian Lydersen.

Et støttende miljø...

Likevel mener de at ledelsen ikke har satset spesielt på å bringe flere kvinner til topps. Det har heller vært slik at hele miljøet har vært støttende, både for kvinner og menn.

- For noen år siden deltok jeg på et kurs som oppmuntret kvinnelige amanuenser som vil bli professorer. Dette mentorprogrammet var bra. Vi fikk et puff i ryggen, forteller Anne Mari Sund.

- Det har blitt en naturlig progresjon: man utdanner seg videre, tar doktorgrad, publiserer og rykker etter møysommelig arbeid opp til professor, forklarer Indredavik.

...og vitenskapelig fokus

- På det gamle RBUP var det et stort fokus på økt publisering. Plutselig har man det antallet som trengs for å gå videre. Det har vært et vitenskapelig fokus hele veien, sier May Britt Drugli.

Instituttleder Westbye synes det er på sin plass å skryte av professorene også, ikke bare arbeidsmiljøet.

- Dette er jo tre kvinner med tæl. Her er det ingen grunn til å sette sitt lys under en skjeppe. Vi snakker her om dyktige kvinner, slår han fast.

Lidenskapelig interesse

Praten går livlig rundt bordet. Entusiasmen øker enda noen hakk når de snakker om fagfeltet sitt.

- Vi har en sterk faglig interesse. Vi liker å forske og å finne ut av ting. Vi kan ikke bli mer heldige enn dette, sier Drugli.

Anne Mari Sund kan ikke være mer enig:

- Litt arbeidsnarkoman må man være, og det blir man når jobben er så gøy. Vi blir til tider helt absorbert. Arbeidet blir nesten en lidenskap. Det er artig, smiler hun.

Kjønnsbalanse

- Noen vil kanskje humre litt og si at det er lett å oppnå en kvinnelig professorandel på 75 prosent når det totale antallet er bare fire?

- Det må de bare gjøre, sier professor og statistiker Lydersen.

- Det er jo slik det er, ler de andre.

Men alle ønsker de menn velkomne. De er også enige om at det beste på en arbeidsplass er at begge kjønn er representert. Men de gleder seg over at det er et flertall av kvinner som går til topps siden fagfeltet ellers er så kvinnedominert.

Ser man på kjønnssammensetninga blant de andre vitenskapelig ansatte ved senteret, blir kjønnsbalansen annerledes enn på professornivå.

I tillegg til fire professorer, jobber det seks førsteamanuenser og fem universitetslektorer ved senteret. Av disse 11 er seks kvinner og fem menn. Fire av mennene har førsteamanuensis-kompetanse. I tillegg har senteret fem professorer i bistillinger. Alle disse er menn.

Flere kvinner blir professorer

Lydersen, Indredavik, Sund og Drugli tror det bare er et tidsspørsmål før andelen kvinnelige professorer øker ved universitetene. Ikke minst fordi stadig flere kvinner tar høyere utdanning.

- Hvis man rekrutterer, gir gode vilkår uten særvilkår, så går det sin gang, tror May Britt Drugli.

- Det er et viktig poeng, istemmer Indredavik .

- Særtiltak er ikke årsaken til den høye kvinneandelen. Den gjenspeiler samfunnsutviklinga og kjønnsbalansen ellers innenfor fagfeltet, konkluderer hun.