KD svarer ikke styret

Kunnskapsdepartementets beslutning om ny utredning svarer ikke på noen av de fem forutsetninger NTNUs styre satte for på nytt å vurdere samlokalisering. Rektor råder likevel universitetsstyret til å gå videre.

Publisert Sist oppdatert

Campussaken skal opp til behandling i styremøtet førstkommende onsdag.

Én viktig forutsetning fra styrets side i fjor høst for å gå inn i nok en samlokaliseringsprosess, er at regjeringen stiller med en ekstraordinær bevilgning som garanterer for byggekostnadene. Det er et essensielt krav fra styrets side at universitetet ikke selv skal sitte med den økonomiske risikoen ved en eventuell samlokalisering rundt Gløshaugen-området.

Ingen avklaringer

Styrets medlemmer møtes onsdag i neste uke for å diskutere den siste utviklingen i campussaken. KD gav i slutten av januar klarsignal for en ny konsekvensutredning, som skal ende opp i en tilråding om én eller to campuser innen slutten av året. Trondheim kommune og ordfører Rita Ottervik tolket departementets beslutning som et OK til en samlokalisering.

LES OGSÅ: Dragvoll-salg rykket nærmere

Rektor Torbjørn Digernes innrømmer at kunnskapsminister Kristin Halvorsens beslutning ikke gir avklaringer på noen av styrets fem forutsetninger. Rektor ber styret om å slutte seg til et åttepunkts vedtak (se vedlegg) om å gå videre med en såkalt konseptvalgutreding (KVU) i regi av departementet.

Går styret med på dette, er NTNU inne i en ny campusplan, etter at universitetet i 2006 til slutt landet på et vedtak om to campuser, med utbygging på Dragvoll.

Dragvoll-problemer har første prioritet

NTNUs eier anerkjenner den prekære plassmangelen på Dragvoll som blant annet begrenser humanioras og samfunnsvitenskapenes mulighet for faglig ekspansjon og for å ta opp flere studenter. Arealproblemene skal løses snarlig og skal prioriteres i første fase, ifølge rektor styreframlegg for onsdagens møte. Digernes har jobbet tett opp mot politisk ledelse i KD om hvordan Dragvoll-fagenes plassproblemer kan løses.

KVU-prosessen skal gjennomføres hurtigere enn normalt – under et år i motsetning til sted mellom to og tre år.

«Tempoet vil være en utfordring, spesielt i forhold til gode medvirkningsprosesser ved NTNU», mener rektor.

Digernes ønsker å nedsette en styringsgruppe – ledet av rektor selv, og med representasjon av tre eller fire fra dekangruppen, studenttingsleder og en arbeidstakerrepresentant - samt en prosjektgruppe med kompetanse på utredningsprosesser.

Hvem tar regningen?

Digernes uttalte til UA at han forventet at KD tar kostnadene ved konseptvalgutredningen, siden det er departementet som skal lede utredningen selv.

LES OGSÅ: - Naturlig at KD betaler

Det har imidlertid ikke KD gitt garantier for. NTNU må uansett bidra med ressurser i prosjektfasen.

Departementet skal lede arbeidet, mens utredningsarbeidet skal ut på anbud. Det er grunn til å tro at denne jobben - på grunn av antatt kostnad – må gjennom en full anbudsprosess i henhold til reglene for offentlige anskaffelser. Det vil ta noe tid. KVU-en skal ende i et behovsdokument, et strategidokument, et kravdokument og en alternativanalyse. Alternativanalysen skal ta utgangspunkt i en to-campus-løsning, med utbygging på Dragvoll. Målsettingen er at denne delen av prosessen skal være klar innen året. Deretter skal Finansdepartementet bestille en ekstern kvalitetssikrer som skal gi råd om én- eller to campuser er mest samfunnsøkonomisk lønnsomt. Dette arbeidet vil gå fram til sommeren 2014, tror rektor.

Uansett en politisk beslutning

Til slutt vil styret få konsekvensutredningen til behandling.

Bygging kan starte tidligst i 2016 eller 2017. Det tas sikte på at utbyggingen skal realiseres innen en tiårsperiode.

KVU-en danner beslutningsgrunnlaget, men det blir uansett en politisk beslutning om NTNU ender opp som «Dragvoll + Gløshaugen», eller bare Gløshaugen. Et eventuelt regjeringsskifte, som meningsmålingene tyder på, er et ytterligere usikkerhetsmoment.

Skal ta hensyn til byens behov

Departementets mandat for KVU-en stipulerer at behovsanalysen skal ta hensyn til alle sentrale interessenter – deriblant Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Alternativanalysen skal basere seg på en samfunnsøkonomisk tilnærming. Mandatet understreker at frigjøring av tomtearealer skal tas med i regnskapet - gjennom å vurdere hvilken samfunnsøkonomisk aktivitet som kan realiseres som følge av en flytting fra Dragvoll.

Trondheim kommune og byens økende befolkning trenger ekspansjonsmuligheter og flere boliger i årene som kommer.