Ikke farlig - bare dyrt og krevende

Deler av Gløshaugen er gitt høy eller middels faregrad som kvikkleiresone. Det betyr ikke at det nødvendigvis er farlig å bygge her.
Avventer. Multiconsults vurderingsrapport er klar i slutten av april. Selskapet har opplyst at det bare er mindre forekomster av kvikkleire i Høgskoleparken. 
        
            (Foto: Lars Strømmen, NTNU)

Avventer. Multiconsults vurderingsrapport er klar i slutten av april. Selskapet har opplyst at det bare er mindre forekomster av kvikkleire i Høgskoleparken.  Foto: Lars Strømmen, NTNU

- Men det betinger at man gjør nødvendige undersøkelser og tiltak før bygging kan tillates.

Det sier Anders Solheim som leder markedsområdet Naturfare ved Norges Geotekniske Institutt (NGI). Han forklarer:

Fare- og risikosoner

- Vi opererer gjerne med faresoner og risikosoner. Faresonene er kartlagt ut fra en rekke kriterier, som for eksempel tidligere skredhendelser, skråningshøyde, tilstedeværelse og tykkelse av kvikkleire.

Risikosonene blir til ved en kobling mellom faregrad og konsekvensgrad. Faregraden utløser krav til hva som må gjøres før bygging kan tillates. En rødmerket sone er ikke ensbetydende med byggeforbud, men det kan fort bli dyrere å bygge i et område med høy fareklasse.

- Da må det ofte omfattende geotekniske undersøkelser og stabilitetsforbedrende tiltak til før bygging. Det bør alle som bygger i slike områder klar over, sier Solheim.

UA skrev i går om villaeier Elin Harboe Albertsen, som fikk beskjed både om høyeste faresone og risiko for kvikkleireskred, da hun ville lage en ny p-plass.

Samme krav som gjelder

Solheim sier at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), har utarbeidet klare retningslinjer for hvilke undersøkelser og tiltak de ulike sonene skal utløse. Veilederne er laget i samarbeid med geotekniske fagmiljøer, og både NGI og folk fra NTNU har bidratt.

Multiconsult as og Trondheim kommune har nå gått ut med informasjon om at grunnundersøkelsene viser at det er sammenheng mellom kvikkleireforekomstene øst for Strindveien, altså rundt Berg Studentby, og kvikkleireforekomstene på Bakklandet.

På spørsmål om hvilken betydning det har for eventuell bygging, sier Solheim at det uansett er de samme kravene som gjelder når man bygger i slike leireområder.

Operere med forsiktighet

- Hvor stor rolle spiller avstanden – hvis det bygges i Høgskoleparken- kan rystelser eller inngrep påvirke strukturene i nærliggende rødsone noen hundre meter unna?

- Det er sonen som definerer hva som potensielt involveres i et skred, så om man holder seg godt utenfor skal man i prinsippet være trygg for skred som kan gå i sonen, sier NGIs Anders Solheim.

- Det er viktig å påpeke at det godt kan være kvikkleire også utenfor de kartlagte sonene. I områder der det potensielt kan være kvikkleire må man alltid gjøre undersøkelser for å forsikre seg om at en eventuell bygging foregår i henhold til kravene gitt i NVEs veileder. Selv om faren for å utløse skred på de avstandene du nevner er liten, kan en fortsatt ha utfordringer i selve byggegropa. Det er alltid fornuftig å operere med forsiktighet i kvikkleireområder.

Mye bygges i kvikkleire

Den byintegrerte løsningen som Rambøll tilrår i KVU-en innebærer at det reises omtrent 190 000 kvadratmeter ny bygningsmasse i dette området.

- KD har satt som en klar forutsetning at dette realiseres i løpet av en byggeperiode på ti år. Spiller intensiv utbygging med stor belastning kontra bygging i lavere tempo noen rolle i forhold til skredfare?

- Nei, det spiller ingen rolle. Det er tiltaket som teller, om planen går over ti eller to år spiller ingen rolle, sier Solheim.

Han minner om at svære veiprosjekter både i Trondheimsområdet og andre steder går gjennom kvikkleireområder.

- Det gjøres da store sikringstiltak, som selvsagt fordyrer de strekningene av veien. Men da er det gjort en vurdering, som tilsier at det ville blitt enda dyrere å legge veibitene utenom kvikkleireforekomstene.

Ved NTNU er både Realfagsbygget, Kjemihallen og Berg studentby bygget på kvikkleire de senere årene.

Dyrere å bygge

NGIs områdeleder sier det ikke finnes noe standardsvar på hvor kostnadsdrivende det er å bygge på kvikkleire. Det avhenger av mange forhold: Lokalisering, terrengforhold, av hvor kvikk leiren er, hvor dypt den ligger, tykkelsen på leirelaget, utstrekning, hvor langt man må sikre og så videre.

I KVUens usikkerhetsanalyse har Rambøll beregnet at vanskelige grunnforhold kan føre til at kostnadene øker med 20 prosent.

DSB kom med sin årlige rapport Nasjonalt risikobilde i juni i fjor. Her var et kvikkleireskred i Bakklandsområde tatt inn som ett av 17 verstefallsscenarier. Risikoen for at det skal skje anses som uhyre liten, men skulle det skje, er følgene svært store.

Ureglementert = risiko

UA spør Solheim om det er tendensiøst å se DSBs verstefallsscenario for Bakklandet-området, opp mot de mulig store byggeprosjektene i dette området.

- Jeg synes det er greit at media stiller spørsmål, men jeg tror ikke at dette er noen stopper i forhold til dette prosjektet. Det er i den grad man gjør noe ureglementert at det kan utløse noe. Her handler det om en utbygging ved et av Norges største universiteter med sitt eget svært kompetente geoteknikkmiljø. Jeg tror de ville de blande seg tungt inn i prosessen om det var noen som helst fare forbundet med dette. Det er jeg helt overbevist om.

- Er det en ubegrunnet frykt for kvikkleire i befolkningen?

- Det er en god del overdreven frykt, tatt i betraktning at en god del av oss bor i kartlagte kvikkleireområder. Kvikkleiren ligger i ro og er stabil så lenge den får ligge i fred. Det er bare om man begynner å gjøre tiltak uten å være klar over at det er kvikkleire under at det er et problem. Ved at man graver, bygger eller gjør inngrep uten å vite hva som kreves av forundersøkelser.

Menneskelig aktivitet

Anders Solheim sier også at man ikke trenger frykte at et villere og våtere klima øker skredrisikoen.

- Enkelte kvikkleireskred skjer av naturlige årsaker, oftest ved erosjon i bekker og elver. Økt hyppighet av flommer kan selvsagt øke denne faren, men de fleste skredene utløses av menneskelig aktivitet.

- Men altså: Om man gjør sine undersøkelser grundig og gjør de sikringstiltak som skal til, så går det bra. Også i røde soner.

LES OGSÅ: Kvikkleirevurdering kan forlenge og fordyre



Støtter seg på Rambøll

Multiconsults vurderingsrapport er klar i slutten av april. Sammen med kommunen har selskapet opplyst at det bare er mindre forekomster av kvikkleire i Høgskoleparken. De støtter seg til Rambølls vurderinger, og sier at grunnforholdene i området med stor sannsynlighet tillater nye bygninger.

Rambøll står bak konseptvalgutredningen (KVU), som anbefaler at NTNU samles og utvikles i dette området.

Men Rambøll har ikke gjort egne vurderinger av kvikkleireforekomsten.

- Årsaken til at kvikkleire ikke er et tema i utredningen, er at undersøkelser knyttet til grunnforhold naturlig hører hjemme på senere plannivåer, sa prosjektleder for KVU-gruppa, Erik Spilsberg, til UA 12. februar.

Om man gjør sine undersøkelser grundig og gjør de sikringstiltak som skal til, så går det bra. Også i røde soner.

Anders Solheim, NGI
NGI
  • Norges Geotekniske Institutt (NGI) er et internasjonalt ledende senter for forskning og rådgivning innen geofagene.
  • Det er en privat stiftelse med kontor og laboratorier i Oslo, avdelingskontor i Trondheim og datterselskap i Houston, Texas, USA.
  • NGI ble utnevnt til "Senter for fremragende forskning" (SFF) i 2002 og leder "International Centre for Geohazards" (ICG
Kattmarka. Skredet utenfor Namsos i 2009 førte til nye, strengere retningslinjer for bygging i områder med kvikkleire. 

Kattmarka. Skredet utenfor Namsos i 2009 førte til nye, strengere retningslinjer for bygging i områder med kvikkleire. 

Leder for markedsområdet Naturfare ved Norges Geotekniske Insitutt, Anders Solheim. 

Leder for markedsområdet Naturfare ved Norges Geotekniske Insitutt, Anders Solheim. 

Bygget på kvikkleire. Realfagsbygget. 

Bygget på kvikkleire. Realfagsbygget. 

Bygget på kvikkleire. Berg studentby. 

Bygget på kvikkleire. Berg studentby. 

Bygget på kvikkleire. Kjemihallen. 

Bygget på kvikkleire. Kjemihallen. 

Relaterte artikler

Kvikkleire kludret til for liten p-plass

Kvikkleire i bakken gjør at huseiere i NTNUs nabolag møter strenge begrensninger om de vil grave i egen hage. Da Elin H. Albertsen ville lage en ekstra p-plass, fikk hun beskjed om høy faregrad og risiko for kvikkleireskred.

Kvikkleire kan forlenge og fordyre

Gløshaugen og Bakklandet henger trolig sammen i én, stor kvikkleiresone. Det kan bety at skredsikkerheten må utredes samlet, i stedet for å dele området i soner som vurderes hver for seg.

- Kvikkleire trenger ikke hindre nybygg

- Foreløpige vurderinger viser at grunnforholdene i området med stor sannsynlighet tillater nye bygninger, ifølge Multiconsult og Trondheim kommune.

Skyver kvikkleira foran seg

Bakklandet og Gløshaugen ligger på en kvikkleiresone i høyeste risikoklasse, men det er et ikke-tema i KVUen som ligger på Kunnskapsdepartementets bord.

Kan begrave Dødens dal

Dersom NTNU vil bygge ut på Gløshaugen, kan det bety at Dødens dal må brukes som motfylling for å stabilisere campus mot skred. Det vil i så fall bety at UKAs største konsertarena må flytte.

Campusdebatt kan drukne i kvikkleire

Kvikkleira kan sette en stopper for planene om samlokalisering. Hvis Multiconsults analyser viser at nybygging gir fare for ras, må trolig byplanleggere og tilhengere av samlokalisering over på plan B.

Ny kvikkleire-runde

Kommunen, Samskipnaden og NTNU starter boring denne høsten for å avdekke om det er trygt å bygge ut i området Bakklandet - Gløshaugen.

Sjekker risiko for kvikkleire

Gløshaugen må utredes for kvikkleire før NTNU kan bygge nytt. Området har kvikkleire på flere kanter og undersøkelsene kan føre til at nye faresoner oppdages.

Forsinkes av nye rasregler

Raset i Kattmarka stikker kjepper i hjulene for NTNUs utbygging. NVE krever full oversikt over kvikkleire også i områdene rundt Gløshaugen.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Gjesteskribenten:

Jeg ble redd etter at jeg skrev om sang i skolen

Da Nora Kulset skrev et lite blogginnlegg om sang i skolen, erfarte hun at det finnes nettroll der ute som skriver stygge e-poster. Skikkelig stygge e-poster.

Ytring:

Fem spørsmål til den som vil bli rektor ved NTNU (ok, sju da)

Nina Lager Vestberg kommer med sine innspill til spørsmål som bør stilles i intervjurunden.

Rektorjobben ved NTNU:

Aalborg-rektor sier han ble oppfordret til å søke

- Det er vanskelig å si nei når man får en slik mulighet, sier rektor Per Michael Johansen ved Aalborg Universitet om jobben som rektor ved NTNU.

Over 500 har signert kampanje for likelønn blant stipendiater

Da det ble klart at 30.000 kroner kunne skille to stipendiater ansatt med noen dagers mellomrom startet en gjeng stipendiater i Agder underskriftskampanjen mot lønnsforskjeller. I skrivende stund har kampanjen 547 underskrifter.