Deler av Gløshaugen er gitt høy eller middels faregrad som kvikkleiresone. Det betyr ikke at det nødvendigvis er farlig å bygge her.
Avventer. Multiconsults vurderingsrapport er klar i slutten av april. Selskapet har opplyst at det bare er mindre forekomster av kvikkleire i Høgskoleparken.Lars Strømmen, NTNU
- Vi opererer gjerne med faresoner og risikosoner. Faresonene er kartlagt ut fra en rekke kriterier, som for eksempel tidligere skredhendelser, skråningshøyde, tilstedeværelse og tykkelse av kvikkleire.
Risikosonene blir til ved en kobling mellom faregrad og konsekvensgrad. Faregraden utløser krav til hva som må gjøres før bygging kan tillates. En rødmerket sone er ikke ensbetydende med byggeforbud, men det kan fort bli dyrere å bygge i et område med høy fareklasse.
- Da må det ofte omfattende geotekniske undersøkelser og stabilitetsforbedrende tiltak til før bygging. Det bør alle som bygger i slike områder klar over, sier Solheim.
Solheim sier at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), har utarbeidet klare retningslinjer for hvilke undersøkelser og tiltak de ulike sonene skal utløse. Veilederne er laget i samarbeid med geotekniske fagmiljøer, og både NGI og folk fra NTNU har bidratt.
Multiconsult as og Trondheim kommune har nå gått ut med informasjon om at grunnundersøkelsene viser at det er sammenheng mellom kvikkleireforekomstene øst for Strindveien, altså rundt Berg Studentby, og kvikkleireforekomstene på Bakklandet.
På spørsmål om hvilken betydning det har for eventuell bygging, sier Solheim at det uansett er de samme kravene som gjelder når man bygger i slike leireområder.
Operere med forsiktighet
- Hvor stor rolle spiller avstanden – hvis det bygges i Høgskoleparken- kan rystelser eller inngrep påvirke strukturene i nærliggende rødsone noen hundre meter unna?
- Det er sonen som definerer hva som potensielt involveres i et skred, så om man holder seg godt utenfor skal man i prinsippet være trygg for skred som kan gå i sonen, sier NGIs Anders Solheim.
- Det er viktig å påpeke at det godt kan være kvikkleire også utenfor de kartlagte sonene. I områder der det potensielt kan være kvikkleire må man alltid gjøre undersøkelser for å forsikre seg om at en eventuell bygging foregår i henhold til kravene gitt i NVEs veileder. Selv om faren for å utløse skred på de avstandene du nevner er liten, kan en fortsatt ha utfordringer i selve byggegropa. Det er alltid fornuftig å operere med forsiktighet i kvikkleireområder.
Mye bygges i kvikkleire
Den byintegrerte løsningen som Rambøll tilrår i KVU-en innebærer at det reises omtrent 190 000 kvadratmeter ny bygningsmasse i dette området.
- KD har satt som en klar forutsetning at dette realiseres i løpet av en byggeperiode på ti år. Spiller intensiv utbygging med stor belastning kontra bygging i lavere tempo noen rolle i forhold til skredfare?
- Nei, det spiller ingen rolle. Det er tiltaket som teller, om planen går over ti eller to år spiller ingen rolle, sier Solheim.
Han minner om at svære veiprosjekter både i Trondheimsområdet og andre steder går gjennom kvikkleireområder.
- Det gjøres da store sikringstiltak, som selvsagt fordyrer de strekningene av veien. Men da er det gjort en vurdering, som tilsier at det ville blitt enda dyrere å legge veibitene utenom kvikkleireforekomstene.
Ved NTNU er både Realfagsbygget, Kjemihallen og Berg studentby bygget på kvikkleire de senere årene.
Dyrere å bygge
NGIs områdeleder sier det ikke finnes noe standardsvar på hvor kostnadsdrivende det er å bygge på kvikkleire. Det avhenger av mange forhold: Lokalisering, terrengforhold, av hvor kvikk leiren er, hvor dypt den ligger, tykkelsen på leirelaget, utstrekning, hvor langt man må sikre og så videre.
I KVUens usikkerhetsanalyse har Rambøll beregnet at vanskelige grunnforhold kan føre til at kostnadene øker med 20 prosent.
DSB kom med sin årlige rapport Nasjonalt risikobilde i juni i fjor. Her var et kvikkleireskred i Bakklandsområde tatt inn som ett av 17 verstefallsscenarier. Risikoen for at det skal skje anses som uhyre liten, men skulle det skje, er følgene svært store.
Ureglementert = risiko
UA spør Solheim om det er tendensiøst å se DSBs verstefallsscenario for Bakklandet-området, opp mot de mulig store byggeprosjektene i dette området.
- Jeg synes det er greit at media stiller spørsmål, men jeg tror ikke at dette er noen stopper i forhold til dette prosjektet. Det er i den grad man gjør noe ureglementert at det kan utløse noe. Her handler det om en utbygging ved et av Norges største universiteter med sitt eget svært kompetente geoteknikkmiljø. Jeg tror de ville de blande seg tungt inn i prosessen om det var noen som helst fare forbundet med dette. Det er jeg helt overbevist om.
- Er det en ubegrunnet frykt for kvikkleire i befolkningen?
- Det er en god del overdreven frykt, tatt i betraktning at en god del av oss bor i kartlagte kvikkleireområder. Kvikkleiren ligger i ro og er stabil så lenge den får ligge i fred. Det er bare om man begynner å gjøre tiltak uten å være klar over at det er kvikkleire under at det er et problem. Ved at man graver, bygger eller gjør inngrep uten å vite hva som kreves av forundersøkelser.
Menneskelig aktivitet
Anders Solheim sier også at man ikke trenger frykte at et villere og våtere klima øker skredrisikoen.
- Enkelte kvikkleireskred skjer av naturlige årsaker, oftest ved erosjon i bekker og elver. Økt hyppighet av flommer kan selvsagt øke denne faren, men de fleste skredene utløses av menneskelig aktivitet.
- Men altså: Om man gjør sine undersøkelser grundig og gjør de sikringstiltak som skal til, så går det bra. Også i røde soner.
Multiconsults vurderingsrapport er klar i slutten av april. Sammen med kommunen har selskapet opplyst at det bare er mindre forekomster av kvikkleire i Høgskoleparken. De støtter seg til Rambølls vurderinger, og sier at grunnforholdene i området med stor sannsynlighet tillater nye bygninger.
Rambøll står bak konseptvalgutredningen (KVU), som anbefaler at NTNU samles og utvikles i dette området.
Men Rambøll har ikke gjort egne vurderinger av kvikkleireforekomsten.
- Årsaken til at kvikkleire ikke er et tema i utredningen, er at undersøkelser knyttet til grunnforhold naturlig hører hjemme på senere plannivåer, sa prosjektleder for KVU-gruppa, Erik Spilsberg, til UA 12. februar.
