Jan Bojer Vindheim tror restaureringen av Thingvalla får et komisk resultat med moderne interiør og historisk eksteriør, men NTNU eiendom slår tilbake.
Selv om «Kråkeslottet» viser tegn til forfall på utsiden, er det lite som tyder på hvor ille det faktisk er på innsiden.KRISTOFFER FURBERG
Et tjukt lag med gjørme dekker gulvet i første etasje og veggene er sterkt skadet av fukt.KRISTOFFER FURBERG
Slik blir underetasjen i "det nye Kråkeslottet".
Slik blir første plan i "det nye Kråkeslottet".
Slik blir andre plan i "det nye Kråkeslottet".
Slik blir loftsetasjen i "det nye Kråkeslottet".
De Grønne-politikeren er både leder for byutviklingskomiteen i Trondheim kommune og styremedlem i den trønderske avdelingen av Fortidsminneforeningen. Avdelingen reagerer på at innsiden av Thingvalla-gården, populært kalt Kråkeslottet, skal strippes innvendig slik Universitetsavisa skrev i forrige uke.
- Det er fint at eksteriøret bevares, men merkelig at man ikke kan vise litt pietet i forhold til interiøret. Det blir litt komisk at man skal røske ut alt inni i huset, samtidig som man bevarer fasaden, sier Bojer Vindheim.
Antikvarisk verdi
Prosjektleder Børge Aune i NTNU eiendom mener at interiøret er utformet på en slik måte at det ikke blir «komisk». Han skriver i en epost til Universitetsavisa at årsaken til at fasaden bevares, men at innsiden strippes, handler om den antikvariske verdien. Byantikvaren har vurdert Thingvalla-gården til klasse B, høy antikvarisk verdi. Alle tiltak på fasade og eksteriør skal godkjennes av byantikvaren, mens det i prinsippet ikke stilles noen krav til interiør.
Jan Bojer Vindheim oppfordrer NTNU til å tenke seg om en ekstra gang i forhold til restaureringen av huset.
- Hvorfor er det verdt å bevare dette?
- Det er jo et element i bybildet som mange setter pris på. Samtidig må det være en balanse mellom hensynet til verning og funksjonaliteten, sier politikeren.
Han vedgår likevel at han ikke har mye han skulle ha sagt.
- Det får være grenser for hva vi som politikere skal blande oss opp i. Eieren har anledning til å gjøre det de mener er best med bygget. Likevel mener vi både i De Grønne og i Fortidsminneforeningen at det er viktig å vise respekt for historien. Vi er glade for at fasaden i det minste bevares om alternativet hadde vært å rive hele bygningen.
Thingvallagården er mest kjent på folkemunne som «Kråkeslottet». Den tidligere så staselige villaen i Høyskolebakken har stått tom i årevis og gradvis forfalt. Byantikvaren har gitt Kråkeslottet vernestatus B: Høy antikvarisk verdi.
Nå skal bygningen rehabiliteres og bli boliger for gjesteforskere. Ifølge Aune har Thingvalla stått tomt i ti år siden de siste beboerne flyttet ut i 2004. Rehabiliteringsjobben er ute på anbud med frist til 6. mai.
Prosjektlederen sier videre at forprosjektet har anslått en rehabiliteringskostnad på i overkant av 50 millioner. Når jobben er ferdig skal «Kråkeslottet» huse 13 leiligheter i moderne standard.
Da UA var inne i bygningen fremsto forfallet som uopprettelig. Ifølge Aune skal huset strippes innvendig og det er stort sett bare dører som er verdt å ta vare på.
- Hvorfor skal bygget strippes innvendig?
- På grunn av setninger i grunnen samt at fundamenter i tre har råtnet opp, har bygningen en del setningsskader og gulvene har store høydeforskjeller innenfor samme rom. I tillegg har det vært dårlig vedlikeholdt og det er en del lekkasjer i bygget, skriver Aune.
For å rette opp de største høydeforskjellene og for å sjekke sopp eller råteskader i trekonstruksjonene, er det planlagt å fjerne alle innvendige platekledninger. I tillegg er det gjort vurderinger av husets konstruksjoner og rådgivende ingeniør anbefaler forsterking av det eksisterende trebjelkelaget både i gulv og i tak.
Prosjektlederen viser videre til at planløsningen ikke er funksjonell etter dagens behov. Det er blant annet mange små rom, utedo og felles kjøkken. Samtidig er det nødvendig å sette opp skillevegger mellom leilighetene for å lydisolere og å tilfredstille kravene til brannsikring.
De tre hovedtrapperommene i bygningen skal restaureres i likhet med alle innvendige dører. Det skal også lages kopier av listverk for blant annet dører og vinduer.
- Hvorfor skal fasaden bevares?
- Det er et sterkt ønske fra NTNU å bevare karakteren og uttrykket. Det er også en del av et pittoresk trehusområde i direkte nærhet til Høgskoleparken. Prosjektets intensjon har hele tiden vært å bevare bebyggelsens antikvariske og bygningsmessige uttrykk og særpreg. I tillegg er det et krav fra byantikvaren, skriver Aune.
