Ny rapport får kritikk: Vag, pompøs og svak

GJØVIK: Dokumentet om campusutvikling fikk hard medfart da det ble lagt fram for NTNUs styre onsdag morgen.

- Vi behøver mer forpliktende vedtak når det gjelder ansattes behov for gode arbeidsplasser, sa Guro Busterud (til venstre), som ytret seg kritisk til teksten i campusdokumentet. Også Nina Refseth (midten) ga uttrykk for at dokumentet var preget av utydelige formuleringer.
Publisert Sist oppdatert

(Saken er oppdatert)

”Campus – kvalitetsprogram” var tittelen på underveis-rapporten som Merete Kvidal presenterte for styret. I forslag til tilråding sto det ” Styret vedtar Kvalitetsprogram for NTNUs campusutvikling 2016-2030 som gjeldende politikk for all campusutvikling ved NTNU.”

Kvalitetsprogrammet består av visjon for campus samt seks såkalte kvalitetsprinsipper. Dette programmet har vært framlagt og diskutert – og kritisert – av styret tidligere. Dagens framlegging forårsaket mishagsytringer rundt bordet. Gjennomgående for reaksjonene var at teksten var såpass rund i formuleringene at det er vanskelig å være verken for eller mot noe. Videre ble det kommentert at man har kommentert vagheten tidligere, og at dette burde ha ført til høyere presisjonsnivå ved denne framleggingen.

- Et svakt stykke arbeid

Helge Holden var først ute med å ta ordet.

- Visjonsdokumentet er vagt formulert, mente Holden.

- Jeg har sagt det før, jeg synes det er et svakt stykke arbeid. Det er vanskelig å være imot noe i dette, fordi det er så diffust.

Når det gjelder flytting av Dragvollmiljøet til området på og omkring Gløshaugen, kommenterte han at teksten ikke formådde å gå inn i de vanskeligere spørsmålene.

- Det som er sikkert, er at det blir en arealreduksjon, både for de på Dragvoll som flytter og de på Gløshaugen. Dette kunne med fordel blitt tatt inn i dokumentet.

Holden pekte på at det ikke er snakk om å bygge en ny campus fra begynnelsen – slik man etter hans oppfatning kan få inntrykk av ved å lese dokumentet.

En av de tingene dokumentet etter hans oppfatning ikke tar hensyn til, er alle de som har behov for å jobbe konsentrert uten forstyrrelser.

Sprikende tolkinger

Også Kristin Melum Eide var kritisk til rapporten som ble framlagt.

- Denne teksten er upresist formulert. Om det forårsaker feiltolkninger og misforståelser, ligger ansvaret hos dere som har ført dokumentet i pennen.

- Begrepene er så vide og vagt formulerte at det fører til sprikende tolkninger, sa hun, og viste blant annet til bruken av begrepet ”samlende” – om det innebærer fysisk samling av campus eller ikke, hvor ordet brukes ulikt fra den ene settingen til den andre, sa Melum Eide.

 Også Guro Busterud karakteriserte dokumentet som vagt. I tillegg mente Busterud det er pompøst i formen.

Tar bekymringer på alvor

Busterud berømmet dokumentet for å ta opp problematikken omkring kontorplasser.

- Arealene skal ivareta behov for høy konsentrasjon over tid. Både ansatte og studenter er fryktelig bekymret for om man havner i åpne landskap. Det er godt å se at dokumentet tar disse bekymringene på alvor.

- Samtidig er det viktig for meg at styret gjør et mer forpliktende vedtak. I tilrådningen står det at man vil dokumentere behovene. Jeg mener det er viktig at man forplikter seg til å ta hensyn til denne dokumentasjonen. Altså støtter jeg Helges forslag til endring av tilråding fordi jeg mener det er en mer forpliktende innstilling. Det er god ledelse å gi en innstilling som fjerner den bekymringen som finnes i organisasjonen, sa hun i en utdyping til UA i pausen.

Behov for dyp konsentrasjon

Bjarne Foss grep også fatt i behovet for å ikke bli forstyrret.

- Behovet for dyp konsentrasjon over tid er noe som alltid vil kjennetegne ansatte ved en virksomhet som vår, sa Foss.

Han sa seg enig i karakteristikken av dokumentet som vagt. Studentrepresentant Ingvild Sørlie sa seg enig i deler av kritikken, og la til at uroen over framtidas arealsituasjon deles av studentene.

Må leve med uro i magen

Nina Udnes Tronstad tok på sin side dokumentet i forsvar.

- Vi må tørre å ikke være veldig konkrete i den fasen vi er i nå, være åpne og framtidsrettede. Det fordrer at vi lever med en god del uro i magen, mente hun.

Nina Refseth derimot delte oppfatningen av dokumentet som delvis uklart.

- Vi har veldig ulike forståelser av hva som står her. På enkelte punkter, som for eksempel transport, er man veldig konkrete og tydelige. På andre punkter er man svært utydelige.

- Noe blir nesten for konkret. Det er viktig å vær klar på når vi skal være visjonære og når vi skal være praktiske.

For snill

Studentrepresentant Dennis Bogen stilte seg imidlertid kritisk til ansattrepresentantenes dobbelthet i at man aksepterer overordnede formuleringer gjennomgående i dokumentet mens man reserverer seg spesifikt på det som går på kontorplasser for de ansatte.

Nakstad grep ordet helt på tampen, etter at rektor Gunnar Bovim forsøkte seg på en oppsummering av styremedlemmenes kommentarer:

- Dette har Styret vært tydelig på før, det har ikke kommet veldig mye nytt i dette dokumentet. Så her synes jeg du er for snill i dine formuleringer.

Ta hensyn til behov for ro

Styret sluttet seg til rektors tilråding om å komme raskt i gang med arbeidet med ansattes arbeidsplasser og studentareal gjennom oppstart av kartlegging av arbeidsmønstre og arealbruk. I vedtaket ble det, etter de innvendinger som er blitt reist, også tatt inn formuleringer som "Arbeidet skal gjennomføres med omfattende involvering av ansatte og studenter".

Og videre: " NTNU har i dag stor variasjon blant annet i fag, arbeidsform, arealbehov og bruk av arealer. Et gjennomgående trekk er imidlertid at store ansattegrupper har behov for dyp konsentrasjon over tid. Det er derfor avgjørende at løsningene ivaretar fagenes egenart og mangfold, og de spesifikke behovene som avdekkes i ulike former for kunnskapsintensivt arbeid. Det er også viktig å ivareta studentenes behov for areal med ulike funksjoner".