Nye undervisningsrom viser vei for ny campus

NTNUs nye undervisningsrom skal gi en pekepinn på hvordan det kan bli på ny campus.
Slik ser «Smia» på Gløshaugen ut. 
        
            (Foto: mats krokstrand)

Slik ser «Smia» på Gløshaugen ut.  Foto: mats krokstrand

I slutten av januar åpnet det to nye undervisningsrom på Gløshaugen og Dragvoll.

- Dette er en del av pilotprosjektet « innovative læringsareal», som skal være med å vise hva vi trenger av utforming og teknologi i undervisningsrommene og lesestedene når vi skal bygge et nytt campus, sier Anne K. Simonsen ved NTNU Eiendomsavdelingen.

Følg Universitetsavisa på Facebook og Twitter.

- Utrolig fornøyd

Det er «Smia» på Gløshaugen som har blitt mer teknologisk i år. Torsdag satt det flere grupper rundt bordene, og hvert bord har tilgang til en interaktiv skjerm. Førsteamanuesis Frank Alexander Kraemer har følgende å si om de første månedene i det nye undervisningsrommet:

- Jeg er utrolig fornøyd. I et auditorium så er det veldig mye støy. Her hører du ikke hvor mange som er her, sier Kraemer.

Rundt et av bordene i «Smia» sitter Morten Barbala, Simen Kristiansen, Jens-Andreas Rensaa, Hanne Vikre og Thea Svenkerud Rydjord. De jobber med et fag som heter design av reaktive systemer. Til tross for at de har en egen interaktiv skjerm å knote med, så foregår dagens jobbing med noen av de eldste verktøyene - saks og papir.

- Det funker jo veldig bra med det vi jobber med akkurat nå. Man burde ikke føle seg presset til å jobbe med skjermer, bare for å gjøre det, sier Rensaa.

Foretrekker

-Hva bruker dere skjermen til, da?

- Den er veldig kjekk når vi jobber med diagrammer og lignende. Da blir det mye enklere å vise frem til hele gruppa hva man tenker, sier Vikre.

Men om skjermen ikke er i bruk, så er seteplasseringen viktig i arbeidet. Her sitter alle i grupper.

- Vi får mer utbytte av å jobbe slik enn å bare sitte og høre på en foreleser. Vi lærer best når vi får diskutere med hverandre, mener studentene.

De forteller at de har to fag inne på dette rommet, og de foretrekker å bruke det fremfor å være i en vanlig forelesningssal.

- I tradisjonelle forelesninger, som for eksempel enkelte mattefag, så er det greit å sitte i en forelesningssal. Men det hadde sikkert funket å være i et slikt rom også, sier Vikre.

- Er det noe som ikke er bra med «Smia»?

- Temperaturen og luften er ikke akkurat den beste i dette rommet, sier Barbala.

Større rom på Dragvoll

Førsteamanuesis Jan Frode Hatlen ved institutt for historiske studier på Dragvoll underviser i et lignende type rom. Det åpnet også i januar, og har fått navnet «Sandkassa».

- Jeg synes jo at det hos oss er litt finere, flirer Hatlen.

- Rommet er glitrende. Man får en helt annen energi når man kommer inn i det. Noen av rommene på Dragvoll drar nesten livsgnisten ut av deg. Det er motsatt i «Sandkassa», legger han til.

- Hvorfor er du så fornøyd med rommet?

- Først og fremst legger rommet bedre til rette for undervisning som vi allerede har holdt på med lenge – men på en mye bedre måte enn andre rom gjør. Språk og historie har hatt mye undervisning i «Sandkassa», men er ikke alene om det, sier Hatlen.

- Det er veldig rettet mot gruppearbeid, hvorfor det?

- Jeg tror det er den beste måten å lære ting på. Da får studentene jobbe sammen over lengre tid, og høre hvordan andre tenker rundt temaet. Det kan sammenlignes med hvordan professorer lærer seg materialet. Istedet for å sitte å bare høre på en foreleser, så lærer de på samme måte som professorne gjør. Slik blir studentene invitert mer inn i faget, sier Hatlen.

- Hvor lang tid tok det å bli vant med de nye virkemidlene i undervisningen?

- Det tok bare et par forsøk, så satt teknologien. Studentene har også vært flinke til å finne nye måter å bruke teknologien på, som jeg ikke her tenkt på i det hele tatt, sier Hatlen.

Flere prosjekter

Pilotprosjektet har pågått siden 2015. I fjor åpnet de blant annet et helt nytt læringsareal på Gløshaugen.

- Lesesaler har vanligvis blitt designet med tanke på at studentene gjør alt alene. Hvis man lager en lyd, får man beskjed om å være stille. Slik er det ikke her. Studentene har mer kontakt med hverandre enn tidligere, så her blir de oppfordret til å jobbe og prate sammen, sier Reidar Lyng, førsteamanuesis ved universitetspedagogikk.

LES OGSÅ: Dette kan bli en modell for NTNUs nye campusløsning

Prosjektet har fem millioner kroner som de kan benytte seg av hvert år de neste fire årene. Anne K. Simonsen har allerede et ønske om et nytt undervisningsrom, som blir det største hittil.

- Vårt neste mål er å gjøre om et stort auditorium på Gløshaugen, med plass til 170 studenter, i samme stil som «Smia», sier Simonsen.



Noen av rommene på Dragvoll drar nesten livsgnisten ut av deg. Det er motsatt i «Sandkassa».

Jan Frode Hatlen, Førsteamanuesis
Førsteamanuesis Frank Alexander Kraemer ved Institutt for informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi. 
        
            (Foto: mats krokstrand)

Førsteamanuesis Frank Alexander Kraemer ved Institutt for informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi.  Foto: mats krokstrand

Rundt et av bordene i Smia sitter Morten Barbala, Simen Kristiansen, Jens-Andreas Rensaa, Hanne Vikre og Thea Svenkerud Rydjord 
        
            (Foto: mats krokstrand)

Rundt et av bordene i Smia sitter Morten Barbala, Simen Kristiansen, Jens-Andreas Rensaa, Hanne Vikre og Thea Svenkerud Rydjord  Foto: mats krokstrand

Jan Frode Hatlen er veldig fornøyd med «Sandkassa». 
        
            (Foto: mats krokstrand)

Jan Frode Hatlen er veldig fornøyd med «Sandkassa».  Foto: mats krokstrand

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Studentene slipper til på campus om kvelden

Rektor Anne Borg har nå bestemt at studentene kan holde noen møter på campus fram til klokka 23.00.

Nye undervisningsformer:

Mener det trengs en diskusjon om finansieringen av fagene

Mer gruppearbeid høres bra ut, men da trenger vi mer penger, mener Margrethe C. Stang. - Det er en del av den løpende planleggingen, svarer rektor Anne Borg.

Ytring:

Research in the time of Corona

«Now it is important to acknowledge the challenge young researchers experience and to share best practice and new alternative ways to do science.»

Studentene fikk en tøff koronavår

Så mange som tre av fire campusstudenter mener de fikk lavere læringsutbytte enn de ville fått i en normalsituasjon.