Adressa og Samfundet arrangerte folkemøte om campusutvikling i Trondheim tirsdag kveld. Storsalen var kanskje så mye som trekvart full. Trondheimsordfører Rita Ottervik og NTNU-rektor Bovim var selvskrevne deltakere i panelet. De fikk etter hvert selskap av høyrepolitiker Berit Tiller, dekan Monica Rolfsen, studenttingsleder Marte Øien og arkitekt Ole Wiig.
Da møtet startet ble det klart at Marek Jasinski hadde steppet inn for en ordfører med ryggvondt.
- Campusprosjektet er et fantastisk utviklingsprosjekt, det betyr mange arbeidsplasser og gir byen store utviklingsmuligheter, slo Jasinski fast, men la straks til:
- Vi snakker ikke om et nytt prosjekt. Campusutvikling har pågått i 20 år, dette utgjør en ny fase.
LES OGSÅ Fem konsepter valgt for campussamling
Det er mange som har deltatt i utviklingen av hvordan morgendagens Trondheim skal se ut, ikke bare NTNU, minnet Jasinski om.
- Det er ikke mange år siden jeg var student selv, på Dragvoll. Og hovedgata der er helt klart ikke en vrimlegate. Om du går der etter arbeidstid og det ikke er eksamen, risikerer du å kjenne deg ensom. Et levende campus må være et sted hvor det er liv 24/7, poengterte Arbeiderpartipolitikeren, og fortsatte med å understreke hvilken stor betydning sentrumsnær utvikling har.
Det skal være gangavstand mellom det meste, poengterte Jasinski. I denne fortettede byen spiller NTNU en nøkkelrolle.
- Det grønne skal forbli grønt
Når det gjelder grøntområdet som går under navnet Høgskoleparken, vekselvis Elgeseter park, var Marek Jasinski klar i sin tale:
- Alt som er grønt fra hovedbygningen og ned til Elgeseter gate må fortsatt være grønt, slo Otterviks stedfortreder fast.
Mindre kategorisk var han da han omtalte området bortover mot Hesthagen. Her er man åpen for forhandlinger, sa Jasinski.
Når det gjelder KAM-senteret, ønsker Arbeiderpartiet at det legges til Fengselstomta bak Samfundet, forutsatt at grunnforholdene tillater det.
LES OGSÅ Ottervik utelukker flere alternativer
- Dersom grunnforholdene ikke tillater det, er vi åpen for å tenke alternativt. Men jeg vil råde NTNU til ikke å tenke dette flyttet videre sørover, sa han.
Han fremmet enda en gang Kalvskinnet.
- Dette området trenger økt vitalitet, og det kan NTNU bidra med.
Før Jasinski fikk forlate talerstolen stoppet debattleder Harry Tiller ham og stilte nøkkelspørsmålet: Er det bare han som mener at grøntområdet fra hovedbyggt og ned til Elgesetergate skal fortsette å være grønt, eller er det også hele Trondheim Arbeiderparti?
- Arbeiderpartiet, svarte Jasinski.
Uenighet? - Nyanseforskjeller.
Gunnar Bovim tok deretter ordet og åpnet med å slå fast at NTNU og kommunens politikere er enige om det meste.
Deretter redegjorde han for universitetets campusutviklingsprosesser i årene som har gått, hvilke rettesnorer og hensyn man har vært opptatt av å ta.
Etter hvert kom rektoren fram til stridens kjerne, området omkring elva, med Gløshaugen i sør og Kalvskinnet og Leutenhaven i nord.
- I dag er NTNU spredd i alt for stor grad rundt omkring i Trondheim by. Det er ikke på noen måte snakk om gangavstander her, sa han.
- NTNU i framtida behøver en samlet og fleksibel campus. Når vi får nye, fremragende forskningssentra trenger vi steder å plassere dem. Det får vi ved å være på ett, samlet sted.
Samfunnsgevinst
Bovim framhevet samfunnsgevinsten i det nye NTNU. Det var blant annet dette som foranlediget statsminister Erna Solbergs besøk ved NTNU, mente rektoren: Et besøk hun benyttet til å presentere et regjeringsvedtak.
"Jeg kan fortelle at regjeringen går inn for én, felles campus i området rundt Gløshaugen," sa statsminister Solberg.
- Det var et meget viktig vedtak for NTNU, for byen, og også for landet, understrekte Bovim, og signaliserte at han tar ordlyden i regjeringsvedtaket til inntekt for sin visjon om en tett samlet campus.
- Vi arbeider ut fra dette regjeringsvedtaket om en felles campus i området rundt Gløshaugen.
Rektoren poengterte at han er innstilt på kompromisser.
- Jeg skal erkjenne at jeg opprinnelig var innstilt på å samle rubbel og bit sør for elva. Men nå er jeg innstilt på å legge blant annet lærerutdanninga på Kalvskinnet.
Til å bygge i parken var rektorens budskap dette:
- La meg være tindrende klar: Vi bygger ikke en kvadratmeter park dersom ikke Trondheim by vil dette.
Park på Fengselstomta?
Fengselstomta avskrev Bovim langt på vei.
- Plasseringen er ideell. Problemet er at det er byens glatteste tomt. Den er full av kvikkleire. Men om vi ikke kan sette bygninger her, kan vi bruke den til noe annet, fortsatte Bovim, og tok opp tanken han har vært inne på før, om å gjøre et makeskifte, hvor Fengselstomta kan bli park mot at NTNU får lov til å bygge i deler av parkområdet.
LES OGSÅ - Fengelstomta kan bli park
På spørsmål fra debattleder om han har forståelse for trondheimspolitikernes motstand, svarte Bovim at det gjør han. Men:
- Jeg tror ikke vi er veldig uenige, det er mer snakk om nyanseforskjeller her.
I debatten etterpå gjentok rektoren at bygging i parken ikke er av avgjørende betydning for NTNU.
- Sykehusutbyggingen var vanskeligere
Både Jasinski og Bovim var hjertens enige om at trass uenigheten/nyanseforskjellen så skal man greie å bli enige. Debattlederen bemerket at om man ikke greier det, fins det nok av store, nasjonale byggeprosjekter som gjerne tar dette byggeprosjektets plass.
Bovim repliserte nokså tørt til dette at utbyggingen av sykehuset på Øya, som han var sentral i som tidligere sjef for Helse Midt-Norge, var vanskeligere.
Den 15. mai kåres vinneren av arkitektkonkurransen. Gunnar Bovim poengterte at dette ikke er slutten på en prosess, men å velge de som skal gjøre utviklingsjobben.
LES OGSÅ: - Misbruk av arkitekters tid
