Har gått i over et år uten tilleggslønn for ekstra arbeidsoppgaver

- Jeg mister helt motivasjonen og lysten. Det blir stadig mer adiminstrativt arbeid, samt kortere og kortere frister. Det gjør planleggingen helt umulig, sier Birthe Loa Knizek, professor ved Fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU.

I tillegg til å være professor er hun også fagenhetsleder og studieprogramleder. Men med de ekstra arbeidsoppgavene og det ekstra ansvaret har det så langt ikke fulgt noen ekstra lønn.

- NTNU har klart å finne ut hvilke satser som skal gis ekstra til fagenhetsledere og studieprogramledere, men de ønsker ikke å gi hele tillegget til personer som besitter begge rollene ettersom de mener det er overlappende funksjoner. Jeg oppfatter dette som urimelig ettersom begge funksjoner tar mye tid, sier Knizek.

Venter på etterbetaling

Resultatet av konflikten er at personer med doble roller ikke har fått utbetalt tillegg for noen av rollene. I en epost til de ansatte skriver konstituert leder for HR-avdelingen ved fakultetet, Ingunn Wasland Pettersen, at enkelte har hatt doble roller siden august 2017 uten at tilleggslønn er avklart. Det betyr at disse venter på etterbetaling for over ett år med arbeid.

- Tiden vår blir stykket opp på grunn av alt det ekstra arbeidet som følger med disse rollene, og når en da også opplever at jobben vi gjør ikke blir satt pris på ved at fastsettelsen av lønn stadig utsettes virker dette demotiverende og frustrerende.

Knizek forteller at det ved hennes fakultet er 14 personer som er berørt av dette.

I eposten skriver Pettersen at hun forstår frustrasjonen blant de ansatte, og at HR-avdelingen gjentatte ganger denne høsten har forsøkt å få til en midlertidig løsning ved å utbetale ett av de aktuelle tilleggene.

«Det er i dialog med SESAM(Sentralt samarbeidsutvalg, journ.anm.) at dette har vært forsøkt, senest i møte mandag 5.november. Vi har nå fått endelig bekreftet at det ikke er mulig å utbetale et av tilleggene, eventuelt foreta andre midlertidige løsnigner. Sakene skal forhandles i SESAM 7.desember og utbetaling vil skje innen utgangen av februar» står det i eposten.

Det er SESAM som behandler lokale forhandlinger om lønnsavtaler.

- Mange funksjonstillegg tyder på uheldig arbeidsbelastning

Arne Hestnes, avdelingsdirektør ved HR- og HMS-avdelingen ved NTNU, sier han ikke denne konkrete saken, og at han derfor ikke kan utale seg om den. På generelt grunnlag sier han at det er opp til fakultetene å vurdere om ekstra funksjoner skal godtgjøres med betaling, frikjøp, eller om de inngår i den ordinære arbeidsplanen.

- Det er dekanen som fastsetter lønnstillegget for ekstra funksjoner innenfor avtalens rammer, ettersom innholdet i en og samme funksjon kan variere svært mye, sier han.

Han understreker også at alle ansatte har noe administrasjonsarbeid innbakt i stillingen, og at det er mulig å ta bort og legge til oppgaver så lenge det går opp i et årsverk.

- I Sesam har både fagforeninger og arbeidsgiver generelt vært noe skeptisk til kompensasjon for flere funksjoner. Det skyldes både at økonomisk kompensasjon ikke er et frikjøp, og at mange funksjonstillegg tyder på en uheldig arbeidsbelastning NTNU ikke kan pålegge sine ansatte. Det er jo også et spørsmål om hvor mange funksjoner en person kan i tillegg til sin primære stilling og fremdeles klare å utføre alle oppgaver på en god måte, sier Hestnes.

- Betyr det at NTNU som hovedregel ikke ønsker at ansatte skal ha flere roller på en gang?

- Her snakker vi ikke om roller, men krevende funksjoner som for noen i oppgaveinhold og omfang nærmest ligner på en ny stilling. Det sier seg selv at det er begrenset hvor mange slike funksjoner en person kan klare i tillegg til sin grunnstilling hvis det ikke tilrettelegges med for eksempel frikjøp.

- Disse ekstra funksjonene kan jo sees på som en naturlig konsekvens av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen?

- Jeg ser ingen umiddelbar sammenheng der, svarer Hestnes.