NTNU vil ha matvogner på campus - får kritikk

Studenttinget og Sit mener matvogner vil føre til dårligere tilbud for studentene.
Både Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim og Studenttinget ved NTNU frykter at matvogner vil føre til at kantinene på Gløshaugen mister noe av overskuddet de i dag bruker til å subsidiere de mindre lønnsomme kantinene. 
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Både Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim og Studenttinget ved NTNU frykter at matvogner vil føre til at kantinene på Gløshaugen mister noe av overskuddet de i dag bruker til å subsidiere de mindre lønnsomme kantinene.  Foto: KRISTOFFER FURBERG

NTNU jobber i disse dager med å sluttføre en invitasjon til flere restauranter angående muligheten for å stille opp matvogner på campus. I utkastet til invitasjon skriver universitetet at de «ønsker attraktive og varierte tilbud av servering på sine campus», og at de derfor i en prøveperiode på ett år ønsker å tilby potensielle aktører en plass å stå på Gløshaugen.

Blir prøveperioden en suksess er planen at NTNU skal sette av elleve plasser på Gløshaugen, Dragvoll, Tyholt, Tunga, Ålesund og Gjøvik for matvogner.

Dette faller dog ikke i god matjord hos verken Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim (Sit) eller Studenttinget ved NTNU.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Mener det er lovstridig

Samskipnaden har fått anledning til å uttale seg i saken, og de viser i sitt svar til Lov om studentsamskipnader hvor det står at utdanningsinstitusjonen kan stille lokaler til rådighet for studentrettede tiltak drevet av andre dersom det kommer samskipnaden og studentvelferden til gode.

«Vi kan ikke se at matvogner fra andre leverandører vil komme studentsamskipnaden og studentvelferden til gode. Tvert imot vil dette kunne bidra til å redusere Sits virksomhet og velferdstilbudet til studentene» skriver de i sitt svar på invitasjonen.

Videre skriver de at de anser «innføring av en slik praksis som uheldig, og ikke i tråd med Lov om studentsamskipnader».

De viser blant annet til at Sit driver serveringssteder på mange små og store campus, og at de bruker overskuddet fra enkelte steder til å dekke underskuddet fra de mindre lukerative. Overfor Universitetsavisa trekker Sit frem Gløshaugen som et sted med god inntjening hvor det også vil være mest lukerativt for eksterne aktører å etablere seg, og med det ta av samskipnadens omsetning.

Studentene kritiske

Også Studenttinget ved NTNU er kritiske til ordningen. I sitt svar til NTNU trekker også de frem konkurranseelementet som et hovedproblem.

«Dersom Sits kantiner utsettes for konkurranse vil dette sannsynligvis gå utover tilbudet til studentene på sikt. En av de positive aspektene ved kantinetilbudet i dag er at tilbudet er godt på alle campus uavhengig av lønnsomheten» skriver studentleder Sindre Kristian Alvsvåg i Studenttingets svar.

De stiller også spørsmål ved hvordan et overskudd fra matvognene skal gagne studentene, og påpeker at om en slik ordning skal innføres så må det konkurreres på likt grunnlag.

«Sits kantiner er åpne på ulønnsomme tider av døgnet og året. Slike krav bør stilles til matvognaktører slik at de konkurrerer med Sit på relativt like premisser» skriver de.

Både samskipnaden og studentlederen trekker også frem avfallshåndtering i forbindelse med slike vogner. Sit påpeker at det matvogner serverer maten i engangsembalasje, og at det erfaringsvis er slik at også studenter som ikke handler hos samskipnaden spiser i deres lokaler. Både de og Studenttinget trekker frem påpeker at dette vil være en ekstra kilde til avfall, og stiller spørsmål ved hvem som skal håndtere dette ekstra avfallet, uavhengig av hvor det havner.

I invitasjonen skriver NTNU at «leietaker har ansvar for daglig renhold av arealet og området rundt», og at den enkelte vogn skal ha egen avfallshåndtering, men det står ingenting om avfallshåndtering andre steder.

Mener det ikke er i strid med loven

Utkastet er sendt ut av seniorrådgiver Nils Jørgen Moltubakk ved Eiendomsavdelingen ved NTNU. Han mener utleie av areal til matvogner ikke er i strid med Lov om samskipnader.

- Formelt sett snakker vi jo ikke her om våre bygninger, men om utearealer, og de disponerer vi fritt. Det er heller ikke snakk om å gi eventuelle aktører en fristasjon, men å leie ut arealet, sier han.

Seniorrådgiveren vektlegger at dette er ment som et prøveprosjekt over ett år for å finne ut hvordan det å ha matvogner på campus slår ut, og sier at dersom ordningen blir permanent så vil leieinntektene på 6000 kroner per vogn per år gå rett til studentvelferden.

- Hvis ti aktører sier ja blir det 60.000 kroner i året, dersom fem sier ja blir det 30.000. Tror dere dette vil være nok til å veie opp for Sits tapte inntekter?

- Vi vet jo ikke hva konsekvensene av dette vil bli, og det er det vi ønsker å teste ut. Matvognene kan jo også føre til at flere folk er på campus, noe som kan føre til at alle parter tjener på det. Samtidig kan det også føre til at Sit taper penger, og derfor vil vi samarbeide med Sit for å se hvordan det slår ut. Får det store konsekvenser for dem vil vi ikke etablere det som en fast løsning. Vi ser dette kan være utfordrende på de mindre campusene, men det er også en av grunnene til at vi bare gjennomfører prøveprosjektet på Gløshaugen, sier Moltubakk.

Ser at dialogen med Sit kunne vært bedre

Når det gjelder avfallshåndteringen påpeker seniorrådgiveren at dette også i dag er noe NTNU har ansvar for og bærer på egen kappe uavhengig av hvor avfallet kommer fra. Universitetet ønsker heller ikke å legge inn krav til når vognene skal være her for å jevne ut konkurransen med Sit.

- Vi har lagt opp til at de skal kunne stå her fra tidlig morgen til sent på kveld, samt i helgene. Vi ønsker ikke å styre tidspunkt for når de er her og ikke. Hele konseptet er jo basert på omreise og at de står et sted i enkelte perioder som de ønsker selv.

- Studenttinget mener det virker som om dere bestemte dere først og hørte med Sit etterpå, og mener kommunikasjonen med Samskipnaden burde vært bedre. Hva mener du om det?

- Vår dialog med Sit har vært på linje med øvrige leverandører av denne type tjenester. Når det er sagt kunne vi nok avklart vår oppfattelse av Lov om samskipnader og tatt diskusjonene rundt det med dem tidligere. Men med hensyn til selve gjennomføringen har vi vært opptatt av likebehandling av alle aktuelle aktører, sier Moltubakk.

- En dråpe i havet

Espen Holm, direktør for campustjenester i Sit, er den som sitter med ansvaret for matserveringen på NTNU. Han tviler på at 6000 kroner fra hver vogn er nok til å veie opp for et inntektstap på Sits serveringssteder.

- Det er en dråpe i havet. Spørsmålet er hvor mye vognene vil omsette for, og hvor mye vi taper. Jeg mener en må se mer på modellen hvis NTNU først går for en slik ordning. Se på hvordan en skal få mer penger tilbake til studentene, sier Holm.

Han kjøper ikke NTNUs argument om at det bare er arealer i bygningsmassen som omfattes av Lov om studentsamskipnader, og holder fast på at NTNUs utkast til invitasjon ikke er i tråd med intensjonene i loven.

- Er dette bare et forsøk på tviholde på monopolsituasjonen for deres del?

- Nei, dette handler ikke om at vi vil beskytte monopolet. Dette handler om at alt vi gjør gjøres med studentenes beste som formål. Vi er opptatt av at intensjonen i Lov om samskipnader følges, og mener det er vi som er best egnet til å tilby tjenestene på campus. Andre aktører som kommer hit kommer kanskje bare for å tjene penger, mens vi jobber for støtte opp om studentenes helse og velferd. Hele overskuddet vårt går tilbake til studentene, og mister vi omsetning synker overskuddet.

I 2017 var overskuddet som gikk tilbake til studentene på i overkant av tre millioner. I 2018 forventes det at resultatet blir noe tilsvarende.

Direktøren forteller at også Sit nå vurderer om de skal hive seg med på matvogn-trenden.

- Vi har utviklet et matvognkonsept, og vi vil være der studentene ønsker å ha tilbud. Men vi ser også på andre muligheter, som for eksempel mobile kjøkken på hjul som kan trilles ut i gangen for å servere studentene kebab.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

NTNUere fløy til sammen 1760 ganger rundt jorden i 2018

I fjor reiste NTNU-ansatte jorden rundt til sammen 1.760 ganger. En kampanje skal få de ansatte til å fly mindre.

NTNU-styrelederen slutter i jobben som Hydro-sjef

Svein Richard Brandtzæg gir seg som konsernsjef i Norsk Hydro etter ti år.

Savnet norske begreper - laget ordbok i matematikk

Da det ble vanskelig å føre en samtale på norsk om matematikk, tok ansatte og studenter ved Institutt for matematiske fag grep. Nå er den norsk-engelske ordlisten med nesten 2.000 oversettelser lansert.

Leder:

NTNU – en stresset organisasjon

En «havarikommisjon» og to faktainnhentingsgrupper har vært operative på ulikt hold ved NTNU denne vinteren. De er symptomer på en stresset organisasjon.