Medarbeidersamtalen ble tatt i Nidelva

Da sjefen gav medarbeiderne makten til å bestemme lokasjon for årets medarbeidersamtale, fikk Egil Galaaen Gjølme en spesiell idé.
Tør jeg dette? Sjef Tone Pernille Østern på vei utfor kanten for å gjennomføre medarbeidersamtale med Egil Galaaen Gjølme. 
        
            (Foto: Helene Mariussen)

Tør jeg dette? Sjef Tone Pernille Østern på vei utfor kanten for å gjennomføre medarbeidersamtale med Egil Galaaen Gjølme.  Foto: Helene Mariussen

Førstelektor ved institutt for lærerutdanning, Egil Galaaen Gjølme, fikk for noen uker tilbake en melding av sin leder; det var dags for medarbeidersamtaler, og alle ansatte fikk velge sted for sin avtale. Da inviterte han like gjerne sjefen til et kaldt bad i Nidelva.

– Jeg arbeider med både svømming og livredning i skolen, og forsker på nettopp dette. Dermed var det naturlig å invitere henne på en svømmetur, sier han.

- Ved å besøke Egil på hans arena gjør at han er på hjemmebane, i kontrast til at vi sitter overfor hverandre ved et bord, sier Tone Pernille Østern. 
        
            (Foto: Helene Mariussen)

- Ved å besøke Egil på hans arena gjør at han er på hjemmebane, i kontrast til at vi sitter overfor hverandre ved et bord, sier Tone Pernille Østern.  Foto: Helene Mariussen

 

Begeistret leder

– Jeg har bedt alle i seksjonen om å invitere meg til samtale et sted som speiler deres forskningsfelt. Ved å besøke Egil på hans arena gjør at han er på hjemmebane, i kontrast til at vi sitter overfor hverandre ved et bord, sier Tone Pernille Østern.

Hun var begeistret over forslaget. Østern, professor i kunstfagdidaktikk med vekt på dans, er stor tilhenger av på kroppslig læring. Hun er er fagseksjonsleder for kunstfag, kroppsøving og idrett i lærerutdannelsen ved NTNU.

På dypt vann. Egil Galaaen Gjølme og Tone Pernille Østern i kollegial samtale. 
        
            (Foto: Helene Mariussen)

På dypt vann. Egil Galaaen Gjølme og Tone Pernille Østern i kollegial samtale.  Foto: Helene Mariussen

 

– Kroppslig læring, praksis, og det å jobbe i læringsarenaer, er noe jeg jobber for. Slik trenger vi i skolen, og dermed trenger vi det i selve lærerutdanningen. Da gir det mening at jeg inviteres inn på de arenaene hvor ulike medarbeidere jobber i praksis. Det er viktig at vi involverer kroppen, fordi kroppslig læring ligger til bunnen for alt, sier hun.

Skaper relasjon i kaldt vann

I tillegg er en medarbeidersamtale med på å bygge relasjon. Å hoppe i Nidelva med en kollega handler mye om tillit, og dette vil styrke deres kollegiale forhold, påpeker de.

– Jeg blir mer avhengig av Egils erfaring og kunnskap, så dette er tillitsskapende. Det er sunt å snu litt på flisa. Jeg har også troen på slike begivenheter som ledelsesfilosofi: Vår relasjon utvikles ikke bare verbalt, men at vi er ute i de faktiske praksiser vi jobber med, sier Østern.

- Hva skal dere snakke om?

– Det er en vanlig medarbeidersamtale, bare på et annet sted. Vi skal snakke om forskning, arbeidsoppgaver og arbeidsmiljø, sier Østern.

Like greit å hoppe i det. Tone Pernille Østern i svevet. Egil Galaaen Gjølme venter på henne. 
        
            (Foto: Helene Mariussen)

Like greit å hoppe i det. Tone Pernille Østern i svevet. Egil Galaaen Gjølme venter på henne.  Foto: Helene Mariussen

 

Drukningsulykker et samfunnsproblem

Gjølme er førstelektor i idrett og kroppsøving ved NTNU, og er svært opptatt av fysisk aktivitet i utdanningsløpet. Spesielt er han opptatt av svømming, og ønsker at fysisk aktivitet i skolen skal foregå alle andre steder enn en idrettshall. Han vil også slå et slag for drukningsforebyggende arbeid.

– Det dør sannsynligvis flere i drukningsulykker enn i trafikken i Norge. Det er det for lite fokus på. De offisielle tallene er 102 drukningsulykker og 108 trafikkulykker, men her er det mye mørketall.

– Det er et kjempe stort samfunnsproblem at så mange drukner, men det er overraskende lite fokus på forebyggende arbeid. Sammenlignet med trafikkulykker finnes det både politi-, farts-, og EU-kontroll og grundig kjøreopplæring.

Vil forebygge 

Det er nettopp opplæring Gjølme mener han kan bidra med.

– Vi må først lære opp de nyutdannede lærerne, og videre lære opp våre barn, slik at når de skal ut i voksenlivet og naturen vet de hvordan de skal håndtere en vanskelig situasjon.

De siste årene har han prøvd å se på hvorfor folk drukner. Det skjer ofte i forbindelse med fall fra land, brygge eller båt, kombinert med i kaldt vann, strømmer og glatte steiner. De faller i vannet og kommer seg ikke opp igjen.

– Dagens undervisning foregår i basseng, noe som  kan gi en falsk trygghet. Dermed er det viktig å komme seg ut i autentiske omgivelser. Skal man håndtere en uforutsett situasjon er kaldt vann viktig å kunne beherske. Det er viktig for både oss forskere, men også elever, å bevege seg i områdene ulykkene skjer, og dermed lære noe reelt, sier han.

Det var alt dette som inspirerte Gjølme til å invitere til samtalen i elva.

- Min komfortsone er vanligvis tremeteren på Pirbadet, så i dag har jeg utfordret meg selv, sier Tone Pernille Østern 
        
            (Foto: Helene Mariussen)

- Min komfortsone er vanligvis tremeteren på Pirbadet, så i dag har jeg utfordret meg selv, sier Tone Pernille Østern  Foto: Helene Mariussen

 

Fokus på praksis

– I vår seksjon er jeg opptatt av at vi skal jobbe slik vi ønsker at det skal skje  i skolen. Vi skal ikke bare jobbe teoretisk om læring eller teoretisk om svømming, men praktisk kjenne på kroppen hva svømming er, sier Østern.

- Hvordan var møtet?

– Jeg er veldig vant til å jobbe kroppslig og på ulike steder, så dette hadde jeg sansen for. Jeg var helt trygg, men følte jeg måtte overvinne meg selv. Jeg hadde nok ikke hoppet her alene. Min komfortsone er vanligvis tremeteren på Pirbadet, så i dag har jeg utfordret meg selv, ler Østern.

- Fikk dere snakket om det dere skulle?

– Ja vi fikk snakket en del. Hun fikk ett innblikk i hva jeg jobber med. Det er viktig for meg å få forståelse for mitt fag, sier Gjølme.

- Vil det bli en tradisjon å invitere til kreative medarbeidersamtaler?

– Ja det tror jeg absolutt. Det bør bli en ny utfordring hvert år, sier Østern.

– Kanskje jeg tar henne med på padletur neste år, ler Gjølme.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Konflikten ved IHS:

Undersøkelser av arbeidsmiljø og konflikter får krass kritikk

- Jeg er ganske kritisk til hva som skal komme ut av dette. Jeg tror ikke de finner noen sannhet. Dette er ikke en objektiv undersøkelse, sier professor Håkon With Andersen ved NTNUs Institutt for historiske studier (IHS).

- Fakultetene er neppe den beste måten å organisere på, men det er det beste vi har

Nord universitet mener fakultetsmodellen er riktig i den oppbyggingsfasen de er inne i, mens Universitetet i Oslo nå ser på hvordan de skal tilpasse ledelse og organisasjon for å gjøre den jobben de skal. - Strukturer kan hindre tverrfaglighet, men man må akseptere den strukturen man har, sier Oslomet-rektor Curt Rice.

Ytring:

Campusprosjektet er både en trussel og en mulighet

En fortetting uten at det planlegges for hvordan vi skal videreutvikle eksperimentell infrastruktur vil svekke NTNU på sikt, skriver forfatterne av denne ytringen.

Foreslår å fjerne musikk, kunst og medievitenskap fra KAM-senteret for å bevare trehusene

Institutt for arkitektur og teknologi åpner for å splitte opp KAM for at de skal få nok plass i Høgskolebakken.