Midlertidighet:

Mener oppsparte midler er løsningen, ikke økonomisk avstraffing av ledere

Forskerforbundet har ikke troen på NTNUs forslag om å straffe ledere økonomisk ved vedvarende midlertidighet. I stedet bør institusjonene rigge seg slik at de har råd til å ha folk ansatt, også når eksternfinansieringen tar seg en siesta, mener fagforeningslederen.
Jon Anders Risvaag, leder av Forskerforbundet ved NTNU, mener finansieringsmodellen er skyld i den høye andelen midlertidighet. 
        
            (Foto: Tore Oksholen)

Jon Anders Risvaag, leder av Forskerforbundet ved NTNU, mener finansieringsmodellen er skyld i den høye andelen midlertidighet.  Foto: Tore Oksholen

- Finansieringsmodellen tvinger nærmest institusjoner til å spekulere i midlertidighet, og da er spørsmålet hvordan institusjonene skal rigge seg. Slik systemet er i dag er det arbeidstaker som tar hele risikoen, sier Jon Anders Risvaag, leder av Forskerforbundet ved NTNU.

Han har ikke troen på det nye forslaget fra NTNU om å straffe ledere økonomisk dersom de ikke får ned midlertidigheten. I forslaget, som ble diskutert under et møte i Sentralt samarbeidsutvalg i februar, står det at manglende reduksjon av midlertidigheten vil kunne inngå i lønnsvurdering for dekan og instituttleder. Et annet forslag går ut på at alle midlertidige ansettelser ut over 18 måneder skal godkjennes av rektor. Forslaget er foreløpig kun på høyttenkningsstadiet og ikke drøftet med fagforeningene. 

Foreløpig er det ikke klart om forslaget blir del av styresaken som skal behandles i juni, men Risvaag tror uansett ikke økonomiske sanksjoner vil gjøre mye fra eller til.

- Det blir en sisteinstans. Det må være reaksjoner en kan gi, men det viktigste her er at vi får en ordning som fører til at de midlertidige faktisk blir fast ansatt. Forslaget om at midlertidige ansettelser over 18 måneder skal godkjennes av rektor er et eksempel på et godt forslag. Det som er viktig er at NTNU får et helhetlig og forutsigbart system for å unngå midlertidighet, sier han.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Må spare til trange tider

Risvaag viser blant annet til at mange som går på midlertidige kontrakter gjør det fordi prosjektene de jobber på har ekstern finansiering. Så lenge de klarer å skaffe den eksterne finansieringen får de forlenget kontrakten. Faller finansieringen bort, forsvinner også kontraktene.

Han peker blant annet på at private institusjoner som Handelshøyskolen BI og Sintef klarer å ansette folk i faste stillinger selv om de jobber på prosjekter.

- Henger ikke det også sammen med at stillingsvernet i staten er sterkere enn i det private?

- Det kan være noe av forklaringen, men samtidig holder jo de private institusjonene på folkene. De har strukturert seg slik at de kan beholde sine ansatte. En må sette av potter som kan ta toppene. Sørge for at en har nok penger på bok til å holde personer ansatt også i kortere perioder uten ekstern finansiering. En ser jo at det er de samme personene som går igjen på kortere kontrakter.

- Politikerne snakker med to tunger

Fagforeningslederen mener lavere basisbevilgninger gjør systemet mer sårbart, men tror mye kan løses om arbeidsgiver er villig til å ta risikoen ved å ansette noen fast til tross for varierende finansiering. Samtidig mener han det er politikerne som til syvende og sist sitter med ansvaret for at det er blitt sånn.

- Statsråden er ute og svinger med pisken, men politikerne snakker med to tunger. På den ene siden gir de en finansiering som er strukturert på en måte, på den andre forlanger de at institusjonene skal opptre på en annen måte. Det er der problemet ligger. De krever faste ansettelser, men skal en kunne ansette fast må en ha forutsigbarhet. Og skal en ha forutsigbarhet må basisbevilgningene opp.

Frem til en slik endring eventuelt skjer mener Risvaag altså at det bare er å finne frem sparegrisen og legge seg opp en reserve til magrere tider. For det å gi lederne økonomisk straff har han ikke troen på.

- Det kan fungere hvis det er ledere som ikke følger opp i det hele tatt, men jeg har ikke troen på dette som virkemiddel. Det viktige er at vi får på plass sentrale ordninger som sørger for økonomiske buffere slik at vi kan beholde folk også mellom prosjekter og behandle dem på en anstendig måte. Det er ingen grunn til at en skal behandle de høyest kvalifiserte arbeidstakerne i landet på den dårligste måten, sier Risvaag.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Tvingende nødvendig med sterkere fagmiljø

Det handler om være attraktive for studenter, ansatte og for omverden, skriver dekan Egil Solli om de endringene Nord universitet ønsker å gjennomføre.

Gjesteskribenten:

Skam er et hinder for å endre livsstil

Vi trenger ikke mer dårlig samvittighet i folkehelsearbeidet.

Ytring:

Misvisande argumentasjon om InnoCamp på Steinkjer

Eg er provosert over påstandane frå ordførar Gram og Ketil Lindseth sin ville kommentar i media, skriv innsendaren.

Universitetenes rolle i regionene

Nedlegging av studiesteder er foreslått på en slik måte at universitetet skal kunne høste langsiktige effekter i fremtiden.