- Universitetenes autonomi har aldri vært absolutt

Knut H. Sørensen mener den norske stat er aktiv både på godt og vondt i utformingen av universitetspolitikk, og viser til 16 reforminitiativ de siste 20 årene.
Professor Knut H. Søresen skriver om hvordan norsk høyere utdanning er blitt utsatt for det han omtaler som et «endringstrykk uten sidestykke» i den nye antologien Universitetskamp. 
        
            (Foto: Tore Oksholen)

Professor Knut H. Søresen skriver om hvordan norsk høyere utdanning er blitt utsatt for det han omtaler som et «endringstrykk uten sidestykke» i den nye antologien Universitetskamp.  Foto: Tore Oksholen

- Jeg er opptatt av dette både politisk og fordi jeg selv driver med forskning på utviklingen av norske universitet. Det er få institusjoner som har vært utsatt for et lignende forandringstrykk, sier Knut H. Sørensen.

Professoren ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU er forfatter av et av 22 kapitler om bekymringer for universitetenes fremtid som er samlet i antologien Universitetskamp, som lanseres onsdag.

Sørens peker på at det i løpet av de siste 20 årene har kommet 16 reforminitiativ, i tillegg til andre forandringer, og mener dette er understreker at universitetenes autonomi er relativ.

- Autonomien har jo aldri vært absolutt, og den var nok vesentlig mye mindre på 1800-tallet da det var Storinget som vedtok professoransettelser, men samtidig: Om du sammenligner med for eksempel amerikanske universiteter er det føderale nivået totalt fraværende når det gjelder universitetspolitikk. I så måte er den norske stat aktiv både på godt og vondt, sier han og legger til:

- Det er jo ikke sånn at jeg mener det hadde vært bedre om det ikke hadde vært noen reformer. Noen av dem har jo et positivt innhold. Men de er tydelige politiske inngrep i universitetene.

LES OGSÅ: - Dette er en forskningsvennlig reform
LES OGSÅ: NTNU har kuttet 170 millioner kroner
LES OGSÅ: - Godt i gang med kompetansereform

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

- Underminerer gullstandarden

Blant de øvrige kapittelforfatterne finner vi blant andre Dag O. Hessen som skriver om egne erfaringer med eposter som lover rask publisering «i et marked hvor forskeres tellekanter gis stor betydning».

- Dette er en viktig sak, og derfor var det ikke så vanskelig å takke ja til invitasjonen. Dette er ting jeg har tenkt og ment mye om før, sier Dag O. Hessen.

Han forteller at det er mye han kunne ha skrevet om, men at valget til slutt falt på pirattidsskrifter og kommersialiseringen av akademia.

- Pirattidsskriftene er jo en del av den kommersielle trenden vi ser i sin ekstreme variant hvor en har gullstandarden i akademia - fagfellevurderte tidsskrifter - som undermineres av pirater. Når det er sagt ser en jo også hvordan det blir stadig mer bør og mindre katedral av de store forlagene.

LES OGSÅ: Hessen advarer mot alt fokuset på nytte og innovasjon

Tjora-initiativ

Det er NTNU-professor Aksel Tjora som har tatt initiativ til antologien, og som i tillegg til å selv ha skrevet et kapittel også står som redaktør.

I bokens forord skriver han at han som medlem i NTNU-styret har opplevd at kritiske stemmer slippes til, uten at det synes å endre noe på verken styresaker eller prioriteringer. Målet med boken skriver Tjora er å bidra til «en mer grunnleggende og framtidsrettet debatt om utviklingen av forskning og høyere utdanning i Norge.»

Han beskriver boken som en samlig kapitler som en motstand mot mange av utviklingstrekkene som har vært - og som ser ut til å komme - i universitets og høyskolesektoren. Kapittelenes forfattere er alt fra studenter til erfarne professorer.

Boken lanseres onsdag på Sosiologisk poliklinikk i Trondheim. Lanseringen arrangeres av Sosiologisk poliklinikk i samarbeid med Universitetsavisa.

LES OGSÅ: Gir ut bok i et forsøk på å rope varsko om endringene i sektoren

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Gjesteskribenten:

Kallelse – ikke gjør det

Kallelse for å bedre kjønnsbalanse, er en dårlig løsning på et vanskelig problem, skriver gjesteskribent Helge Holden.

- At fagfolk styrer seg selv, er en fane vi må holde høyt

Den norske modellen passer som hånd i hanske med den akademiske kulturen, sa Emil A. Røyrvik da han innledet om kvalitetskultur og god ledelse for NTNUs ledere.

Styringsideologi et hinder for kvalitet i utdanningen

Styringsideologien som samles i begrepet New Public Management fungerer som en barriere mot utdanningskvalitet.

Ledersamling på Oppdal:

Diskuterte indikatorer som middel for å bli bærekraftig

Oppdal: Er bærekraftsindikator det som skal gjøre susen for at NTNU skal ta ned klimaavtrykket? Eller blir det nok et kulepunkt å hake av?