En fri mann, en modig akademiker

En av NTNUs mest kjente professorer, Arnulf Kolstad, er død.

Åpen, modig, humoristisk: Arnulf Kolstad trivdes i stormen, enten det gjaldt å IQ-teste stortingspolitikere eller å protestere mot at en kinesisk dissident fikk fredsprisen.
Publisert Sist oppdatert

Jeg fikk gleden av å intervjue Arnulf Kolstad mange ganger de siste årene. Han kom tuslende opp trappa til Universitetsavisas lokaler og jeg tok forventningsfullt imot ham. Kolstad var alltid interessant å intervjue: Aldri forutsigbar, aldri redd for å stå for noe, alltid med et skarpt blikk på samfunnet rundt seg. Han var åpen, humoristisk og trygg i seg selv. Det perfekte intervjuobjektet.

Støtt ut i kulda

Min intervjuføljetong med professor Kolstad startet med at han ble nektet emeritus-status av daværende dekan på Fakultet for samfunnsvitenskap, noe som var svært uvanlig. Begrunnelsen var også av det uvanlige slaget. Via e-post til UA skrev daværende dekan kort om hvorfor Kolstad ble nektet emeritusstatus:

«Her er det foretatt en avveining mellom tjenestemannens behov og tjenestens tarv»

Tarv, sa fakultetets leder. Smålig, svarte Kolstad. Etter 25 år ved NTNU sto han nå uten tilgang på kontor, telefon eller e-post. Særlig det siste var surt. Han publiserte fortsatt, og hadde bruk for sin innarbeidede e-post-adresse.

Professoren var ikke typen til å gi seg og fant fort råd: Han meldte seg opp som student for å få noen av de godene han hadde mistet.

Ble student på ordentlig

Etter hvert kunne han skilte med to nye statuser: Status som student og status som emeritus. På et eller annet tidspunkt skjønte noen i NTNU-systemet at dette ikke akkurat var noen vinnersak for universitetet, og Kolstad fikk beskjed om at han likevel fikk de samme rettighetene som andre pensjonerte professorer.

I mellomtida var Kolstad bitt av basillen. Han ville studere litteraturvitenskap. UA var flue på veggen da han deltok på et orienteringsmøte i august 2013. Der satt Kolstad og noterte flittig, sammen med andre studenter som var 50 år yngre.

- Det jeg baler med for tida, er småtteri sammenlignet med hva Odyssevs måtte gjennomgå, kommenterte han humoristisk.

Da var det noen år siden sist han var student. Han begynte å studere ved NTH i 1962.

Briljerte og fikk A

Årene gikk og høsten 2016 leverte han masteroppgaven, som handlet om en av bøkene til den kinesiske nobelprisvinneren i litteratur, Mo Yan. Boka heter «Store bryster og brede hofter». Innsatsen ble kronet med en A. Siste gang jeg intervjuet ham, i september 2017, varslet han at han ville begynne på sin tredje doktorgrad. Hvor langt han kom på den, er uvisst.

- Jeg vil prøve å forstå hva lingvisten Noam Chomsky mener når han sier at språket er medfødt hos alle mennesker. Her er det mye å få svar på: Hva skjer i hjernen? Er det genetisk? Hvor i det genetiske ligger språket og hvordan utvikler det seg i hjernen? lurte han på.

Fra før hadde han en doktorgrad fra NTH og i psykologi.

«Ice-blue eyes and silver locks»

Arnulf Kolstad skrev om litteratur, men oppnådde også selv å bli en romanfigur.

«A tall Norwegian called Ulf with ice-blue eyes and silver locks», var beskrivelsen av (Arn)Ulf i romanen Sachs Street av den sørafrikanske forfatteren Rayda Jacobs.

« I stay with Ulf because he makes me laugh, and keeps me interested with his knowledge of things, his wit, his vulnerabilities …», stod det videre i romanen.

I et intervju i 2008 med UAs redaktør, Tore Oksholen, fortalte Kolstad at han traff Jacobs ved et sørafrikansk universitet og at de ble gode venner.

Ville IQ-teste politikere

Arnulf Kolstad ble ofte presentert som «NTNU-profilen», og «den profilerte professoren». Det var ikke uten grunn. Sosialpsykologen var lett å be når media kontaktet ham, og han ga inntrykk av at han trivdes når det stormet. Da Universitetsavisa skrev at han ville IQ-teste politikere, fikk han ledende politikere og Riksrevisjonen på nakken og førstesideoppslag i både Adresseavisen og Dagbladet. «Ryk og reis», var beskjeden han fikk fra stortingspolitikere.

I de seinere år var Kolstad svært interessert i Kina og hadde forskningsopphold der. Nok en gang oppildnet han til debatt: Da den kinesiske dissidenten Liu Xiabo ble tildelt Nobels fredspris, mente Kolstad at avgjørelsen var helt feil. «Kina realiserer menneskerettigheter i deres kultur», sa han til VG. «Å hevde at personlig ytringsfrihet er den viktigste menneskerett, og en betingelse for en fredelig verden, er en typisk vestlig tankegang.»

I anledning 69-årsdagen ga han ut et festskrift til seg selv i ti bind. «Det er selvfølgelig patetisk, rørende, hjerteskjærende, tragisk, påfallende, trøstesløst, nedslående, sørgelig, ja komisk når en aktiv mann på nærmere 70 må utgi jubileumsskrift til seg sjøl», skrev han innledningsvis.

Hvem følger i hans fotspor?

Arnulf Kolstad var altså ukonvensjonell, frittalende og medievennlig. Han var den klassiske akademikeren med stor A: nysgjerrig, vitebegjærlig og ikke villig til å godta vedtatte sannheter sånn uten videre. Her må gjerne mange av dagens akademikere la seg inspirere. Altfor mange er altfor redde for å stikke hodet fram, si hva de mener og å delta i samfunnsdebatten. Av og til ber de til og med om anonymitet når de skal si noe om helt ukontroversielle tema, noe UA ikke går med på.

Arnulf Kolstad hadde ingen frykt for egen karriere, hva andre vil si og hva som vil lønne seg eller ikke. Han var en fri mann.

 

Her er lenker til noen av de intervjuene UA har gjort med Arnulf Kolstad i årenes løp:

Dissidenten

Nekter Kolstad emeritus-status

Kolstad-saken løser seg

Professoren som ble student igjen

- Jeg har hatt stor glede av eksamen

Kolstad briljerer som student og fikk A

Ville IQ-teste politikere

Ytring fra Arnulf Kolstad: Om å forstå Kina

Arnulfs kamp

Arnulf Kolstads første dag som student igjen i august 2013.