Lager norsk ordliste for elektrofag

Ranes jobber ved Institutt for elektroniske systemer. Her er engelsk brukt i de fleste lærebøkene, og også i endel av undervisningen ellers, særlig i 4. og 5. årskurs.

– Vi trenger norske begreper innenfor faget. Med norske fagord blir kommunikasjonen rundt faget lettere og riktigere. Undervisningen blir bedre. Jeg tror rett og slett flere studenter faller av lasset når ord og begreper er på engelsk, sier Ranes.

Universitetslektoren har fått flere oppfordringer fra studentene til å lage en norsk-engelsk ordliste for elektrofag. Nå setter han i gang.

– Dermed kan studenter og forelesere slå opp engelske ord her, og se hvilke norske ord de kan bruke isteden. Ordlista skal kunne brukes i begge retningene. Det første vi må gjøre nå, er å begynne å samle ord, og å finne ut hvilken teknisk nettløsning vi skal velge, sier Ranes.

LES OGSÅ: Engelsk skal ikke være hovedspråk ved NTNU

LES OGSÅ: Engelske uttrykk danker ut de norske

Samarbeid mellom instituttene

Tirsdag arrangerte Ranes et møte der ansatte fra Institutt for teknisk kybernetikk, Institutt for elektroniske systemer og Institutt for elkraftteknikk deltok.

– Vi ser for oss et samarbeid om en slik ordliste - en god del av begrepene innenfor disse instituttene overlapper, sier han.

På møtet kom også Johanne Haugland og Erlend Børve fra Institutt for matematiske fag for å dele sine erfaringer.

De er nemlig en inspirasjonskilde for Ranes, siden de allerede har laget en tilsvarende ordliste, som UA tidligere har skrevet om.

Se den matematiske ordlisten her.

– Da jeg leste hvordan de hadde gjort det, tenkte jeg at det måtte være mulig å lage en tilsvarende ordliste for elektrofag, sier Ranes.

Johanne Haugland sier de gjerne vil være med på å støtte Ranes i arbeidet.

– Vi opplever at vår ordbok blir mye brukt. Den er levende - det kommer stadig inn nye forslag til ord som bør med, eller til alternative oversettelser, sier Haugland.

Språkrådet er med

Haugland og hennes medarbeidere har blant annet laget helt nye norske fagord i arbeidet med ordboken. Det ønsker også Ranes å gjøre. Da kan det være godt å ha Språkrådet med på laget, og nettopp derfor har Ann-Helen Langaker fra Språkrådet kommet til NTNU for å møte dem.

– Vi kjenner jo ikke fagområdene så godt, men vi har terminologisk kompetanse, for eksempel når man skal lage nye fagord. Og vi bidrar gjerne i slike grupper som dette, sier Langaker.

Hybridspråk

I 2019 gjorde fagspråkforsker Marita Kristian en undersøkelse for Språkrådet der hun undersøkte språket i eksamensbesvarelser fra bachelorstudenter.

Les undersøkelsen her.

– Vi så at når pensumet og forelesningene er på engelsk blir språket i besvarelsene et slags hybridspråk. Studenter som leverte eksamensbesvarelsen på norsk bruker engelske faguttrykk og ord i besvarelsene - også faguttrykk og ord som er lette å oversette til norsk. Da kan man spørre seg om de egentlig har forstått innholdet, sier Langaker.

Flere universiteter og høyskoler er i gang med å lage fagordlister, men ikke veldig mange - i underkant av ti prosjekter, anslår Langaker.

– Vi ønsker at flere skal gjøre det! Det er flott å se dette engasjementet. Dette er konkrete tiltak for å oppfylle det lovpålagte ansvaret universitetene har for å ivareta og utvikle det norske fagspråket, sier Langaker.