- Vi ble sett på som en litt rar og annerledes gjeng


- Da jeg gikk der ble vi sett på som en litt rar og annerledes gjeng…


Eirik Medbø sitter på et møterom i kontorlokalene til Assitech på Lade en onsdag i mai og forsøker å formulere noen tanker rundt hvorfor entreprenørskap er blitt hipt. Han gikk ut fra NTNU Entreprenørskolen i 2013.

Hjelpemiddelsentralen

- Det er nok en kombinasjon av politisk vilje og at mediene har fått øynene opp for det. Før var det jo umulig for en gründer å bli omtalt i mediene. Nå har jo Dagens Næringsliv en egen gründerdel, fortsetter han.


Assitech er selskapet han ble en del av da han selv gikk på Entreprenørskolen. Nå er han medeier og markedssjef. De er normalt seks ansatte på jobb. Denne onsdagsmorgenen er det bare han og to til.

- Klokken er ikke engang ni enda, er Medbøs forklaring.


Arbeidsplassen han selv var med på å skape lager hjelpemidler for folk som trenger hjelp til å bevege seg i hjemmet. Produktet de allerede har ute skal gjøre det enklere for folk som sliter med å gå i trapper. På veggen på møterommet henger skisser av andre hjelpemidler de vurderer å utvikle. Her til lands er det Nav sin hjelpemiddelsentral som er største kunde.

- Jeg startet på Entreprenørskolen fordi jeg hadde lyst til å gjøre noe annet etter noen år med ingeniørstudier. Jeg hørte at studiet var mer hands on og praktisk. Samtidig hadde jeg litt skapertrang i topplokket. Jeg ønsket å skape noe.


Han møtte flere som ønsket å skape. Folk han forteller hadde noe ekstra i seg, folk som var gode til å hjelpe hverandre for å få ting til. Initiativrike folk med en ekstrem ståpå-vilje. Og snarveier.

- Det viktigste jeg lærte var verdien av snarveier. Som ingeniør var jeg vant til å sette meg inn i ting og finne utav det selv, noe som ofte tar endel tid. Her lærte jeg verdien av å ringe eksperter, spørre og få svaret på fem minutter.


- Har du noen tips til de som begynner der til høsten?


- Det gjelder å sette av tid til skolearbeidet og jobbe. La seg rive med og ha det gøy. Det er rett og slett morsomt å studere der, selv om en også møter nedturer i løpet av studiet.


Digital undervisning

På telefon fra en sommerlig hovedstad tenker Emil Oliver tilbake til tiden rundt 2012. Han hadde gått kjemi på Gløshaugen, og også han var på jakt etter noe nytt.

- Jeg så at det var en mulighet til å skape noe nytt. Noe kreativt og mellommenneskelig som både var teknisk og verdiskapende.

Selskapet han var med på å starte heter Hubro Education. Produktet er simulatorer som brukes til opplæring innen økonomi. Et tyvetalls universiteter og over 70 videregående skoler står på kundelisten.

Oliver er direktør og en av grunnleggerne. Dette har vært jobben hans siden han ble uteksaminert i 2014.

- Entreprenørskolen er noe helt unikt. Det er ikke bare snakk om å skulle ta noen fag sammen med andre studenter. Her skal du i ilden, slaktes, holde presentasjoner og lage noe du kan leve av, sier han.


- Også er det en variert hverdag. Se på meg: Jeg jobber med salg av programvare for økonomiutdanning. Jeg har verken utdanning innen salg, programvare eller økonomi.


Enda til gode å se det beste

De tidligere studentene samles én helg årlig, og Oliver forteller at de hver gang ser at noen har klart å ta bedriften sitt enda et hakk lengre i løpet av de to årene med entreprenørskap på NTNU.

- Det var en som sa at vi enda har til gode å se det beste fra Entreprenørskolen. Det stemmer nok. Men da er det viktig at de som går der holder fokus. De som lykkes har tydelige mål og et klart konsept de jobber mot. Tenk deg hvor mange ganger noen kommer og spør om du har tenkt på et eller annet. Hver gang du hopper på en sånn tanke tar du fokus bort fra idéen din.


- Hvorfor tror du entrenørskap, innovasjon og gründing har blitt så hipt?


- Jeg tror det handler om at det oppleves som kult, men også noe nyttig. En merker at det er mange som har en sosial profil. Et ønske om å bidra til å skape noe positivt og ha en påvirkning. Gjøre en forskjell i stedet for å være et tannhjul i systemet.


Datahøsting og bedriftsutvikling

- Vi startet opp selskapet for halvannet år siden. Vi bruker kunstig intelligens for å samle informasjon fra rundt tre millioner artikler hver dag. Informasjonen kan blant annet brukes til å forutse endringer på børsen eller se hva som rører seg hos et selskaps konkurrenter, sier Sigve Søråsen, gründer bak og administrerende direktør i Mito.ai.


original

Han kommer fra det første kullet på Entreprenørskolen. Startet i 2003, ble uteksaminert i 2005. Nå sitter han i et så godt som tomt kontorlokale i Trondheims svar på Wall Street - Søndre gate. På en inneklemt fredag er det mange som har valgt å jobbe hjemmefra eller ta seg fri, men datasystemene jobber kontinuerlig.

Mens både Medbø og Oliver fremdeles jobber i selskapet de startet på Entreprenørskolen har Søråsen vært innom flere selskaper. Selskapet han var med på å starte på Entreprenørskolen, Verdane Technology, brukte kunstig intelligens til å forutse problemer under boring etter olje. Søråsen så selskapet vokse, men gikk fra å være en av hovedpersonene til å bli en liten aksjonær. På det meste hadde Verdane Technology rundt 80 ansatte før det ble et av oljekrisens ofre.

Siden den gang har Søråsen vært med på å bygge opp E24, og han var en av hjernene bak musikkstrømmetjenesten Tidal. Nå har han igjen startet sitt eget selskap.

- Jeg gikk industriell design til å starte med, og syntes det var både spennende og kult i starten. Vi fikk bygge ting, lage ting, men etter hvert ble det mer spisset, detaljert og teoretisk, og jeg gikk litt lei. Omtrent samtidig så jeg en plakat for denne nyoppstartede Entreprenørskolen. Det å bygge noe tiltalte meg, så jeg ringte professorene som sto bak Entreprenørskolen og fikk beskjed om at det ikke var for sent å søke.


Søke gjorde han. Kom inn gjorde han også. Til tross for at søknaden nok ikke går inn i historiebøkene som noe språklig mesterverk.

- Jeg kunne veldig lite om entreprenørskap da jeg søkte… Jeg stavet konsekvent ordet entreprenør feil i søknaden.


Den gangen var de et titalls studenter. Plassert i et lite rom øverst i Hovedbygget. Uten vinduer, om direktørens hukommelse stemmer. I starten var det heller ingen formell grad, men noe studentene tok ved siden av sin valgte utdannelse.

- Men det andre året handlet alt om å bygge en bedrift, og vi var sammen hele tiden. Der lærte jeg at en må være selger om en skal bygge en bedrift. Det er ingen som kjøper produktet ditt. Det er du som selger det.

Noe annet han oppdaget, var at en kan kompensere for det meste med hardt arbeid. Den rådende tanken var at en måtte ha erfaring først, så kunne en starte noe på egen hånd.

- Å være gründer ble ikke sett på som en ordentlig jobb da jeg gikk ut. Det var forventet at en først samlet erfaring, så startet opp noe. Dette føler jeg Entreprenørskolen har motbevist. Døgnet har flere timer når en ikke har andre forpliktelser. Det gir deg muligheten til å jobbe mer med bedriften, og nesten alt kan kompenseres for med hardt, systematisk og målrettet arbeid, sier han.


- Hvorfor tror du entreprenørskap er blitt mer og mer i vinden de siste ti til femten årene?


- Det handler nok om at det blitt lettere å lage produkter. Det er fremdeles like vanskelig å lage et produkt som folk vil ha, men mens en tidligere måtte lage alt fra bunnen av går en nå inn i et rom fullt av byggeklosser en kan pusse på og sette sammen på sin egen måte, sier Søråsen.


På kontoret har de ingenting. Servere leies og systemene er en kombinasjon av egne patenter og systemer utviklet av andre. Det er måten systemene settes sammen på og brukes som er det spesielle. Men han påpeker at det ikke betyr at det er lettere å drive en bedrift.

- En må fremdeles ut og snakke med folk. Selge produktet. Lage noe det er et behov for i samfunnet. Det er bare det at i en tid hvor all infrastruktur kan leies av andre så kan denne jobben kan gjøres like godt av to studenter som den kan gjøres av to ansatte i et stort konsern.

Professoren

- Miljøet jeg var i da vi startet entreprenørskolen hadde drevet med entreprenørskap i forskjellige former i 20 år år, og hadde forskjellige programmer. Etter hvert spurte studentene etter flere muligheter, sier Øystein Widding.


Han er professor ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, og startet opp Entreprenørskolen for 15 år siden. I følge Widding er det bare noen få steder i verden hvor studentene får jobbe strukturert med å etablere en faktisk en bedrift gjennom masterløpet. En av disse er i Sverige. I Norge er det ingen.

Når vi snakker med han sitter han på et tog, på vei til en flyplass, på vei hjem fra en jobbreise i Nederland. Reising ble det også mye av da den nye utdanningen skal startes opp.

- Vi dro rundt i verden og så på hva som fantes. Vi fant raskt at det var mange som drev med en eller annen form for entreprenørskap, men det var veldig lite praktisk aktivitet og lite action. Det meste var simuleringer.


Dette mente de var feil måte å lære på. Skulle studentene lære bedriftsutvikling og -etablering måtte de lære det fra bunnen av. Og de måtte lære det mens de gjorde det. De måtte faktisk etablere egne bedrifter slik at de både lærte hva de skulle gjøre og hvordan de ikke skulle gjøre det.

- Fryktelig vanskelig

- Entreprenørskap er fryktelig vanskelig. Det er mange gode idéer og konsepter som etter hvert viser seg å ikke ha livets rett, men det er gode muligheter til å lære av det som går ad dundas. Vi heier på de som prøver og som jobber hardt, sier professoren.


Målet da de startet var like enkelt som det var hårete: NTNU Entreprenørskolen skulle utdanne verdens beste forretningsutviklere. Folk som kan gå inn i en hvilken som helst bedrift, enten nyoppstartet eller godt etablert, og jobbe med utvikling. Bruke entreprenørielle midler for å forandre bedriften til det bedre.

- Det er litt vanskelig å måle om de vi uteksaminerer er verdens beste, men vi utdanner fantastisk gode kandidater som har en erfaring få andre kan skilte med. Vi vet veldig godt hva som rører seg rundt omkring, og vi har ingenting å være flaue over.


- De jeg har snakket med som går eller har gått der snakker om hvor bra miljøet og samholdet er. Hvordan klarer dere å opprettholde dette?


- Det er ikke noe hokus pokus det… Det handler om å ansvarliggjøre de som er der. Gi dem rom til å teste ut og klare forventninger til hva de skal gjøre. Vi har valget mellom detaljstyring i den ene enden og fullt kaos i den andre. Da vil vi heller ha kaos.


- Hvilken betydning har intervjurunden før opptak?


- Det er veldig spesielt det med intervjuer. Vi prioriterer dem fordi vi ønsker å ha de som har veldig lyst til å gå her og som brenner for det. De som har en entreprenør i magen. Det er viktig for oss å ha de som er veldig motivert, sier professor Øystein Widding.