Vil utvikle bedre undervisning

- Det som skjer nå, er veldig interessant ut fra et historisk perspektiv. Vi har et fantastisk nytt medium, som kan forandre måten vi underviser på i framtida. Det kan hende vi lykkes, men det kan også hende vi ikke gjør det, sier han.

Fjernstudier

Siden han begynte å jobbe med undervisning og fjernstudier på slutten av 1980-tallet, har fysiker Jonas Persson interessert seg for pedagogikk og ulike måter å undervise på. Han er førsteamanuensis ved Institutt for fysikk og tilknyttet Kompetanse i skolen. KOMPIS tilbyr videreutdanning av lærere i grunn- og videregående skole med vekt på nettbasert undervisning.

Persson og kollegene har erfaringer med fjernundervisning rettet mot lærere i fysikk, kjemi og matematikk, og nå har de satt seg fore å forbedre denne undervisninga.

Derfor har de søkt Norgesuniversitet om finansiering av prosjektet: «Video for kvalitet og fleksibilitet – økt kvalitet og fleksibilitet innenfor videreutdanning av lærere i realfag gjennom økt bruk av faglige videoer.»

Prøve og feile

Hvis de får midler til å gjennomføre prosjektet, håper de å videreføre teknikken med avspilling av videoforelesninger og teste ut hvilke undervisningsmetoder som er mest effektive for fjernundervisning – og sannsynligvis også for campusstudier.

Da kommer de til å spille inn et stort antall videoer og sjekke hva slags type undervisning som fungerer. Det blir prøving og feiling, og går det som de ønsker kommer de et skritt nærmere optimal bruk av video i undervisningsøyemed.

- Vi vil gå vekk fra subjektivt baserte vurderinger, og se objektivt på dette. Hva er bra med opptaket, hva er ikke bra? Skal foreleseren være inne i bildet hele tida? Når skal vi vise formler og når skal vi legge inn animasjon, eksemplifiserer Persson.

Bruke flere forelesere

Han ser for seg at de ikke skal spille av ei hel forelesning, og heller ikke bare la én foreleser formidle sentrale deler av stoffet. I stedet skal ulike forelesere presentere stoffet og løse problemene på sin måte.

- Hver foreleser har sin måte å forelese på, og det er ikke sikkert at denne måten fungerer for alle studenter. Vi vil gi studentene muligheten til å velge, slik at de kan finne sin favorittforeleser. Dessuten er det gunstig å se at materialet blir presentert på ulikt vis, sier han.

Å undervise i realfag byr på andre utfordringer enn undervisning rettet mot studenter i humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag.

- Vi er mer innrettet mot tall og formler. Det er ikke så lett å overføre dette til video. Vi kan spille inn forelesninger, men i tillegg trenger vi oppgaveløsninger, regneøvinger, lab.-øvinger og annet eksperimentelt arbeid, konstaterer Persson.

- Vi vil derfor også legge ut problemløsninger på video. Studentene kan dermed se løsningene gjentatte ganger og forsikre seg om at de skjønner dem.

Oppmerksomhet

Til syvende og sist koker alt ned til studentenes oppmerksomhet under ei videoavspilling.

- Vi funderer på om vi skal undersøke hvor oppmerksomheten til studentene ligger når de ser en slik video. Det er mulig å studere dette; se hvor blikket er rettet inn og om oppmerksomheten er der den skal være, sier han.

Dette utviklingsprosjektet vil først og fremst konsentrere seg om undervisning beregnet på fjernstudenter. Men Jonas Persson ser for seg at de metodene han og kollegene vil utvikle, hvis de får gjennomslag for prosjektet, også vil være relevante for campusstudier.

Nye måter å lære på

Person håper at ny teknologi vil gjøre undervisninga enda bedre i nær framtid.

Visjonen er at universitetene etter hvert skaper en mer interaktiv kultur. Studentene leser materialet i forveien og møter forberedt til forelesningene. Faglærerne og studentene kan da i større grad diskutere stoffet, og studentene får det bearbeidet.

Persson viser blant annet til Carl Wieman og Eric Mazur, som i USA kan skilte med gode resultater når det gjelder å aktivisere studentene.

- I dag foreleser vi om det som står i boka framfor å diskuterer det som står i den. Jeg tror forelesningene også finnes om ti år, men de vil være annerledes. Da vil foreleserne spille en mye viktigere rolle. De blir diskusjonspartnere og coacher, sier han.

Også bra for forskning

Persson tror at hvis man i framtida greier å utvikle en slik kultur, så kan det gjøre studentene bedre rustet til å takle et arbeidsliv under stadig endring, men også slå positivt ut for framtidig forskning.

- Lykkes vi med å få til en mer åpen dialog, der vi lærer oss å se andre synsvinkler og er åpne for andres tanker, så kommer gjennombruddene. Da finner vi andre måter å tenke på. Ei slik pedagogisk tilnærming vil fremme både studentenes og forskernes kreativitet, spår han.

Vil ha innspill

Søknadsfristen for å søke midler fra Norgesuniversitet går ut 1. november. Hvis alt går etter planen, satser de på å starte forskningsprosjektet våren 2013, men det kan gå mange år før de endelige resultatene foreligger. Da må de ha teknisk støtte for å produsere videoene, og da kan Multimediesenteret spille en sentral rolle.

- Dette vil være et banebrytende arbeid og vi veit ikke hvilke resultater vi får. Hvis vi utvikler en bra metode for å produsere faglige videoer, og de rette personene viser interesse for arbeidet vårt, så kan mye skje på kort tid. Vi trenger alle ideer og innspill vi kan få fra studenter og lærere utenfor prosjektet, sier Jonas Persson.