Leder:

UA – fra storebror til lillebror

Fram til i dag har Universitetsavisa vært den mest leste av norske UH-aviser. Dette vil det ventelig bli slutt på.

«Vår ambisjon er å eie NTNU-samtalen, og bringe nyheter som setter dagsorden for alle som bryr seg om NTNU,» skriver ansvarlig redaktør Tore Oksholen i denne kommentaren til de nylige eierendringene i det akademiske medielandskapet.
Publisert Sist oppdatert

Mange av våre lesere har registrert at NTNU nylig besluttet å engasjere seg på eiersiden av UAs nærmeste konkurrent Khrono. Undertegnede har fått en del spørsmål og undringsmeldinger om hva det er som foregår, og hvilke følger det eventuelt får for avisa.

Kortversjon er at NTNU går inn med et mindre beløp på eiersiden av Khrono, for å sikre seg et sete ved avisas styrebord. Dette får ingen konsekvenser for UA. Dette gjør NTNU i den uttalte hensikt å sikre mediemangfold i akademia.

Den litt lengre versjonen:

I 2018 kunne UA notere 3,31 millioner sidevisninger, i henhold til Google analytics. Denne indikatoren er et måltall for hvor mye en nettavis er lest. Vår nærmeste konkurrent, Khrono, rapporterte samtidig at man der for første gang passerte 3 millioner sidevisninger ved siste årsskifte.

UA har ligget stabilt der over noe tid, året før – 2016 – lå vi på knappe 3,4 millioner. Vi har på mange måter eid den åpne samtalen ved NTNU, samtidig som vi har hatt et nasjonalt utsyn. Vi vet at vi blir lest dypt inn i organisasjonen, samtidig som ledende aktører på nasjonalt plan følger med.

Det er ikke lenge siden UA var større enn de øvrige universitets- og høgskoleavisene til sammen. Dette er nå historie. Avisa Khrono, opprettet av Høgskolen i Oslo og Akershus, nå Oslomet, har i løpet av en femårsperiode vokst i imponerende tempo. Avisa ble i 2014 gitt et oppdrag fra sin eier om å ta en nasjonal posisjon. Dette har de greid, gjennom å bli et medium som ledende aktører innen det man har benevnt som «Universitets- og høgskolesektoren» har funnet det interessant, og etter hvert nødvendig, å ytre seg i og følge med på.

Det er en strategi som har vært kronet med suksess. Da rektor ved daværende HiOA, Curt Rice, på Fagpressedagen i 2016 annonserte at han hadde sendt ut invitasjon til norske universitetsrektorer om å gå inn på eiersiden av Khrono, gikk den inn i en ny fase, prosessen som i vinter kulminerte i at åtte universiteter og én høgskole gikk inn sammen med Oslomet som felles eier av denne nettavisa. Den nye eierstrukturen trådte i kraft første mars i år.

Den største eieren ved siden av Oslomet er Universitetet i Bergen, som besluttet å legge sin egen avis På Høyden inn under Khronos redaktørparaply. På Høyden er nå gjort om til en ren internavis for UiB. Samtidig har UiB forpliktet seg til å finansiere tre årsverk lagt direkte til Khrono med sete i Bergen.

De øvrige institusjonene har gått inn med mindre beløp. NTNU legger 300 000 i potten, med beskjed om at det dreier seg om en prøveperiode på inntil 3 år, hvor man kan trekke seg underveis Samme klausul har de fleste medfinansørene også langt inn. NTNU har også stilt kontorplass ved sin Brusselstasjon til disposisjon.

Hva betyr dette for Universitetsavisa?

UAs budsjett og øvrige rammevilkår berøres ikke av NTNUs engasjement i Khrono.

Det var et ønske fra NTNUs side at UA og Khrono sonderte grunnlaget for utveksling av redaksjonelt stoff. NTNUs hovedstyre, som også er UAs styre, ble orientert om avtalen som er inngått med Oslomet under januarmøtet. I denne orienteringen heter det blant annet:

«I tillegg ønsker vi at det skal utvikles en egen avtale mellom Universitetsavisa og Khrono om utveksling av redaksjonelt stoff. NTNUs forslag har blitt godt mottatt, blant annet på Oslomets styremøte i November og av Khronos redaktør.»

Dette punktet ble imidlertid tatt ut av den endelige avtalen som NTNU signerte med Oslomet, etter ønske fra Khronos eier og redaktør.

Fra første mars er dermed Khronos budsjett tredoblet, og avisa går fra fire til 13 årsverk. UAs posisjon som en storebror blant UH-avisene er dermed definitivt historie. Heretter er vi lillebroren. Lillesøster Khrono er blitt stor, fryktelig stor.

Det blir spennende å følge utviklingen av omforente Khrono med de fleste større utdanningsinstitusjonene representert på eiersiden. Med et tredoblet budsjett vokser det journalistiske potensialet bratt. Det samme gjør forventningene. Alle de nye eierne forventer å få noe igjen for investeringene – som er datostemplet: Det er snakk om et treårig prøveprosjekt for nær samtlige eiere. Vi ønsker vår nærmeste konkurrent lykke til i sitt ambisiøse prosjekt.

UA og Khrono har en god del til felles i vårt oppdrag. Vi skal begge underkaste «UH-sektoren.» entusiastisk, nærgående og kritisk granskning. Den vesentlige forskjellen ligger i at UAs perspektiv er NTNUs. Vi er eid av Norges største, og i særklasse mest dynamiske, universitet. Vi sitter på ryggen av en hval. Det er fra denne ryggen vi betrakter verden. Dette perspektivet innebærer muligheter, og begrensninger.

Jeg skriver «UH-sektoren.» Det er gode grunner til å anvende hermetegn. Å snakke om norsk akademia som en egen sektor fortoner seg som anakronistisk. Den type silo-tenkning har gått ut på dato. Hva som foregår av forskning, innovasjon og utdanning ved norske universiteter har så stor betydning for nasjonens framtid at til tider gjør de fleste større aviser tjeneste som universitetsaviser.

Men det er greit. Det skjer så mye her at det er mer enn nok for alle som vil rapportere herfra.

Universitetsavisa er en avis for og om Norges største universitet. Vår ambisjon er å eie NTNU-samtalen, og bringe nyheter som setter dagsorden for alle som bryr seg om NTNU. Det er vårt oppdrag.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.