NTL ønsker slutt på faktaundersøkelser: - Arbeidsgivers forlengede arm

Enda flere tillitsvalgte går ut mot omstridt verktøy.

Sturla Søpstad sier han har opplevd at folk må bytte jobb på grunn av bruken av faktaundersøkelser.
Sturla Søpstad sier han har opplevd at folk må bytte jobb på grunn av bruken av faktaundersøkelser.
Publisert

Både leder for NTL nasjonalt, Kjersti Barsok og lederen for NTL ved NTNU, Sturla Søpstad, sier til FriFagbevegelse at de ønsker å skrote faktaundersøkelser. Ledelsen i fagforbundet for ansatte i staten og i virksomheter med offentlig tilknytning sier dette er en metode som alltid skaper verre resultat.

Faktaundersøkelse ved NTNU

  • «Faktaundersøkelse er en systematisk metode for grundig og rettferdig behandling av ansatte og ledere i vanskelige arbeidsmiljø-, konfliktsaker eller varslingssaker, f.eks. der ansatte mener seg utsatt for uheldig, krenkende, utilbørlig eller trakasserende opptreden fra andre i arbeidsmiljøet,» skriver Arbeidsmiljøspesialistene på sin nettside.
  • Metoden er utviklet av Ståle Einarsen, Harald Pedersen og Helge Hoel.
  • Ved NTNU er metoden anvendt ved daværende Institutt for historiske studier og Institutt for sosialt arbeid.

- Når det iverksettes en faktaundersøkelse, blir det med en gang konstruert en problemstilling, og det blir veldig gjerne person mot person. Det som er sagt av en person, blir fremlagt for andre, og det får en vifteeffekt som spres utover. For meg er opplevelsen at faktaundersøkelser nesten alltid er konfliktforsterkende, sier Sturla Søpstad til FriFagbevegelse.

Universitetsavisa har tidligere omtalt redskapet som har blitt benyttet av NTNU i konflikten ved Institutt for Historiske studier. I 2019 sa blant annet flere ansatte ved det instituttet, hovedtillitsvalgt i forskerforbundet ved NTNU og styremedlem og NTNU-professor Aksel Tjora at de mente verktøyet ikke burde benyttes igjen.

Kun de som har lagd metoden som tjener på den

Saken ble nok en gang aktualisert tidligere i vår. Med publiseringen av boka Faktaundersøkelser – et «hybrid konfliktvåpen» på norske arbeidsplasser: En refleksiv studie. Der foretok forskerne Bitten Nordrik og Tereza Østbø Kuldova ved Arbeidsforskningsinstituttet, Oslomet, en grundig og kritisk analyse metodikken for å løse arbeidsplasskonflikter.

Les om funnene til Nordrik og Kuldova her: - En trussel mot ansattes helse og rettssikkerhet.

- De eneste som tjener på denne metoden, måtte være dem som har lagd den, sa Nordrik og Kuldova til Universitetsavisa.

Tidligere har også nestleder ved NTL NTNU, uttalt seg kritisk til faktaundersøkelser. Han mente at NTNU bruker ekstremt mange konsulenter og advokater i mange saker.

Universitetsavisa har også intervjuet Ståle Einarsen, som har utviklet metoden og har forsvart den.

- Et hovedkjennetegn ved en faktaundersøkelse er kontradiksjon, der de involverte får kjennskap til hva andre har uttalt om dem, slik at de får mulighet til å imøtegå og/eller korrigere det andre har lagt fram om dem i saken, sa Einarsen

Organisasjonsdirektør Ida Munkeby om faktaundersøkelser: - Vi skal ha forsøkt alt før denne tas i bruk.

Sier folk har måttet bytte jobb

Leder ved NTL NTNU Søpstad sier han har opplevd at folk må bytte jobb på grunn av prosessen.

- For ingen sier stopp. Ingen leter etter andre løsninger underveis. Ingen spør om vi er på rett vei eller om det bidrar til bedre og forsvarlig arbeidsmiljø for dem som er involvert.

Les også: - Denne metoden må aldri mer bli tatt i bruk.

Også NTL-lederen nasjonalt sier til FriFagbevegelse at undersøkelsene gjør ting verre. Hun sammenligner metoden med Franz Kafkas roman, Prosessen.

- Mange oppgir at de opplever de innleide aktørene, ikke som upartiske, men som arbeidsgivers forlengede arm inn i konfliktene. Skal innbyggerne fortsatt ha tillit til forvaltningen, må forvaltningen ha tillit til de institusjoner og det rammeverket som allerede er på plass, sier Kjersti Barsok.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Powered by Labrador CMS