Prorektor for forskning, Kari Melby, går ikke uten videre god for den internasjonale ekspertgruppens konklusjon om at norske forskere har for lite midler til fri forskning.
- Jeg er usikker på hvordan de kategoriserer forskningen. Når det gjelder de store forskningsprogrammene, er det viktig å være klar over at det er rom for å søke midler til grunnforskning, sier Melby.
- Jeg går ikke god for det bildet de tegner av det norske landskapet for forskningsfinansiering. Jeg er enig i at det fortsatt er en ubalanse mellom midlene til programmene og til fri prosjektstøtte. Det er noe alle fagevalueringene peker på. Derfor er det all grunn til fortsatt å kjempe for økninger i andelen til frie midler, sier Melby.
Risikovillig forskning
Ved side nav mer penger til fri forskning, er det viktig å sørge for mer penger til risikovillig forskning.
- Det er viktig at finansieringen sørger for å skape rom for originalitet i forskningen, og til at man får lov til å forske uten forventninger til å produsere umiddelbare resultater, sier hun.
- Og: Det kan synes som om man i Norge har fått for stort fokus på kvantitet i forskningen, og mindfre på kvalitet. Det er viktig å produsere mye forskning, men kanskje enda viktigere å produsere virkelig god forskning.
Men prorektoren for forskning synes altså ikke at stoda i norsk forskning er så ille som de internasjonale ekspertene påstår.
Norge - en versting
I ekspertgruppens rapport skriver de blant annet at forskningsfinansieringen i Norge "i mye høyere grad distribuert gjennom tematiske forskningsområder eller -programmer, som igjen er godkjent stort sett av departementer og/eller Forskningsrådet" enn i andre land.
- Dermed framstår Norge som noe av en versting her - hva er din kommentar?
- Denne evalueringskomiteen består av utlendinger, og vi kan ikke gå ut fra at de kjenner det norske systemet til bunns. Blant annet er det et norsk særdrag at vi har ett forskningsråd, som for eksempel også skal dekke innovasjon. I et så stort bilde blir de frie midlene av mer beskjeden størrelse. Dette kan bidra til at utenlandske evaluerere får et feil bilde av landskapet, sier prorektoren.
Bedre karriereveier for unge forskere
Melby trekker også fram det internasjonale panelets betoning av hvor viktig det er å legge forholdene til rette for at særlig unge forskere får bygd karrierer.
- Det er viktig å rette virkemidlene mot rekrutteringsbetingelsene for disse. Vi blir oppfordret til å skape tydeligere karriereveier. Det vil også være viktig i forhold til problematikken omkring midlertidige ansettelser.
Panelet legger også vekt på hvor viktig det er med strategisk universitetsledelse. Dette synes prorektor Kari Melby er verd å merke seg.
- Dette er noe vi må jobbe bevisst med. Det kan for eksempel være at vi skal ta mer aktive grep når det gjelder å kople de virkelig gode forskerne til hverandre, og slik bidra til å danne grupper som kan produsere virkelig eksellent forskning.
