En gledens dag for CO2-forskningen. Om verden skal nå togradersmålet i global oppvarming, er dette helt nødvendig. Det handler om Norges forpliktelser.
De 100 millionene til ECCSEL er viktig for NTNU, og for landet, sier prorektor Kari Melby, her sammen med Olav Bolland.Tore Oksholen
Dette er de enig om, dekan ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, Ingvald Strømmen og prorektor for forskning, Kari Melby:
Norge har påtatt seg en ledende rolle i det europeiske forskningssamarbeidet for fangst, transport og lagring av karbondioksid, ECCSEL. Da kan vi ikke overlate til land lenger sør i Europa å betale for oppgradering av laboratoriene som behøves, mener Melby. Ingvald Strømmen framholder at landet har en forpliktelse overfor verden. For å nå togradersmålet i begrensning i global oppvarming, må vi gi gass i forskningen på hvordan CO2-utslippene skal håndteres.
Må fra 57 gigatonn til 14 innen 2050
- Vi har fått disse 100 millionene vi ba om, fordi det er et viktig prosjekt, og fordi det er en måte for nasjonen å overholde sine forpliktelser i forhold til samarbeidspartnerne i ECCSEL. Bevilgningen kommer også fordi forskningsmiljøet i Trondheim er blant de ledende i Europa på energiforskning, sier Melby.
- Verdens utslipp av CO2 er stipulert til 57 gigatonn omkring 2050, om dagens utvikling varer ved. Det internasjonale energibyrået IEA forventer at fangst og lagring av CO2 må bidra med omtrent en femtedel av utslippsreduksjonene som kreves på verdensbasis for å klare målet om maksimalt 2 - 3 graders global temperaturøkning innen dess, sier Strømmen.
Derfor behøves sterk satsing på ECCSEL-samarbeidet.
Tidligere har Stoltenbergregjeringen bevilget til sammen om lag 170 millioner over flere år, men hadde ikke satt av noen midler i budsjettet som de blåblå overtok.
God på lab’er, blir bedre
Olav Bolland, CO2-forsker og leder for Institutt for energi og prosessteknologi, svarer slik på spørsmålet om bevilgningen er et være eller ikke være for CCS-forskningen:
- Det for sterkt sagt. Men oppbyggingen av utstyrsparken er en bærende idé i forskningssamarbeidet som har fått navnet ECCSEL. Å få pengene vi har bedt om til å ferdigstille laboratoriene slik vi ønsker dem, legger det nødvendige grunnlaget.
Laboratorieleder Morten Grønli betoner dessuten at dette styrker NTNUs fra før av sterke posisjon på feltet.
- I en tid hvor andre europeiske universiteter og forskningsinstitusjoner bygger ned sin laboratoriekapasitet, ruster vi den videre opp. Laboratoriefasilitetene styrker NTNUs konkurransefortrinn ytterligere, sier han.
