Henning (9) er blind og gikk rett i en sølepytt. Da fikk han en genial idé

- Ideen kom på en spasertur med mamma, og en sølepytt som kom litt brått på. Den ble ikke oppdaget før joggeskoa var våt. Da kom det et sukk fra gutten, og han sa «Uff. Om bare stokken kunne gitt meg beskjed», forteller pappa Jan Eirik Jensen mens oppfinneren selv gir bekreftende «ja» og smil.

- Uka etterpå var vi innom Vitensenteret i Tromsø, og der var det en konkurranse. Henning var der med søstra og kusina si, Fanny.

- Søskenbarnet mitt hjalp meg med tegninga, sier Henning.

2400 innsendte oppfinnelser

Henning Bruuns idé ble plukket ut som en av 11 vinnere blant 2400 innsendte forslag i konkurransen « Prosjekt fantasi». De andre vinnerne var: Energihuske, Jakkestol, Supersyn vindusvisker, iPowerWalk, Lydlampe, Super-Sparken, Prompinator, Nesenn, Elektronisk homle og CO2-gomler´n. Vinnerne av konkurannsen, som ble arrangert i regi av Statoil og flere vitensentre, fikk bygget modeller av oppfinnelsene sine. Nå er oppfinnelsene på turné og har ankommet Vitensenteret i Trondheim.

- Tanken er å lage en stokk som kan si ifra om det for eksempel er vått, kaldt, varmt, glatt, is. De har ikke klart å lage prototypen helt ennå, men vi håper ideen er så god at det kan bli noe av det, forteller Jensen.

Blindestokk-modellen på Vitensenteret består av bokser forskjellig innhold, der blindestokkene er ført gjennom et lite hull. Meningen er at man skal forsøke å kjenne hva slags underlag det er. Det er ikke nødvendigvis så lett når man ikke ser noe.

Hennings idé er at en sensor på stokken skal kunne gi ham lyd på øret og si ifra om det er for eksempel vann.

9-åringen forteller at han håper ideen hans blir til virkelighet, og tror det vil være til stor hjelp for ham og andre.

- Med en gang du får litt fart i kroppen og skal fremover, kommer søledammene veldig fort, sier Jensen.

- Denne utstillingen handler både om at det er smarte løsninger på faktiske problemer, men også ting som er underfundig og får deg til å tenke. Jeg synes kreativiteten de har vist er kjempeimponerende og veldig inspirerende, sier direktør Arnfinn Stendahl Rokne ved Vitensenteret.

- Det kan være et stort marked for blindestokken

Stendahl Rokne har spesielt latt seg imponere av Hennings blindestokk-idé.

- Blindestokken er en utrolig fin historie. Han har jo faktisk et behov som han har laget en løsning på. Og prompinatoren som lager strøm av metangass er jo veldig morsom.

- Kan det bli faktiske produkt av noen av disse oppfinnelsene?

- Ja, det tror jeg. Spesielt blindestokken. Den kan det være et stort marked for.

Stendahl Rokne sier det er første gang de har hatt en utstilling med modeller som er laget fra barns ideer.

- Dette er en utstilling som har vakt mye oppsikt også ute i Europa. Det er ingen som har tatt barns kreativitet så til de grader på alvor før. Det er mange utstillinger med tegninger og enkle måter å vise barns ideer på, men det å ta en idé og faktisk prøve å lage den oppfinnelsen som et barn har tegnet, det er unikt, sier Rokne.

Utstillingen går på turné på seks norske vitensenter, og har vært en stor suksess. Rokne forteller at besøkstallene økte med 18 prosent i visningsperioden i Bergen. Trondheim er tredje by på turneen, etter Bergen og Oslo.

- Det er alltid morsomt å komme til Vitensenteret. Jeg håper denne utstillingen styrker barn og unges nysgjerrighet. Vi kan ikke komme tidlig nok i gang med å oppmuntre til skaperglede. Allerede i barnehagen kommer gleden over å skape noe, sa trondheimsordfører Rita Ottervik da hun erklærte utstillingen for åpnet.

- Dette er det samme som vi driver med på NTNU

Prorektor for nyskaping ved NTNU, Toril A. Nagelhus Hernes var til stede på Vitensenteret under åpningen torsdag og lot seg imponere av oppfinnelsene.

- Dette er kjempespennende. Det er utrolig mye kreativtet og innovasjonsevne blant barna, som nå er omsatt i noe spennende å se på.

- Er dette kommende NTNU-studenter?

- Ja, det tror jeg absolutt. At man setter i gang slike prosjekter, som stimulerer barna til å ta tak i sin egen innovasjonsevne, og at de ser at det gir resultater, tror jeg stimulerer dem videre til å velge realfag og teknologi. Mange av dem er nok fremtidige NTNU-studenter, sier prorektoren.

- Det ser ut som om både barn og voksne har det veldig gøy når de holder på med oppfinnelsene.

- Hva er forskjellen mellom nyskapning av barn og den nyskapningen som foregår på et universitet?

- Det er nesten det samme. Her er det barn som tenker sammen, men det er jo det samme vi gjør på NTNU. Vi setter sammen folk med ulike tanker og ulik bakgrunn, så blir det noe nytt og spennende ut av det.