Har forsket på myr i 50 år, nå får han Bonnevieprisen
- Jeg er overrasket og stolt. Dette er en pris jeg oppfatter som en honnør og en anerkjennelse for oss som har arbeidet på dette fagområdet gjennom tiår, sier professor emeritus Asbjørn Moen ved NTNU Vitenskapsmuseet.
Professor emeritus Asbjørn Moen ved NTNU Vitenskapsmuseet er nøye med å understreke at Bonnevieprisen også inkluderer fagmiljøet og kolleger ved NTNU Vitenskapsmuseet. Han ser det som en stor anerkjennelse for arbeidet de har gjort over mange tiår.Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet
Asbjørn Moen er tidligere utnevnt til ridder av Den Kongelige Norske St. Olavs orden for sin innsats innenfor økologi, naturvern og biologi. Fredag hedres han igjen, denne gangen med Bonnevieprisen, en forskningspris som utdeles av Norsk Biologforening. Ifølge vedtektene går prisen «... til en person, en organisasjon, en informasjonskanal eller et spesielt initiativ, som på en særdeles fordelaktig måte har fremhevet biologifaget i norsk offentlighet eller i norsk skole.»
Når UA snakker med Asbjørn Moen sitter han på toget til Oslo, med dårlig mobildekning. Mellom tunnellene forteller han at han har jobbet på fagområdet økologi og naturvern, med myrer og kulturlandskap som spesialfelt, i 50 år.
Han er nøye med å understreke at Bonnevieprisen også inkluderer fagmiljøet og kolleger ved NTNU Vitenskapsmuseet, og ser det som en stor anerkjennelse for arbeidet de har gjort over lang tid.
Moens spesialfelt er vegetasjons- og populasjonsøkologi i kulturlandskap, og han har gjort langtidsstudier med hovedvekt på kulturlandskap i utmark. Han har også gjort regionale studier i forhold til vern av myr og jobbet både nasjonalt og internasjonalt med kunnskapsheving og vern av myr.
- I sommer var jeg medredaktør for en bok om myrer i Europa, tittelen er «Mires and peatlands of Europe». Den er på 781 sider, og bidragene kommer fra 134 samarbeidspartnere fordelt på 49 land i hele Europa, forteller han.
Myr er det viktigste av alt
- Dumt spørsmål kanskje, men hvorfor er myr så viktig?
- Det er jo det viktigste av alt! Det er enorme variasjoner i myrlandskapet, men alle myrer er byggverk av torv. Når torven flyttes på, for eksempel i forbindelse med grøfting, slippes det ut mye drivhusgasser. Myrene har så mange aspekter, som berører både utslipps- og flomproblematikk, samt biologisk mangfold, forteller professoren.
Moen sier det delvis var tilfeldigheter som bragte han inn på myrene som forskningsfelt. Allerede på 60-tallet hadde NTNU Vitenskapsmuseet en forskningsgruppe på området, og problematikken var allerede den gang at myrene var truet av ødeleggelse.
Norske myrer lagrer 950 millioner tonn karbon
Ifølge miljøorganisasjonen Sabima dekker myr omtrent 5 prosent av landarealet i Norge, og ei myr vokser med opptil 1 millimeter i året. Er myra fem meter dyp, er den rundt 5 000 år gammel. Norske myrer lagrer minst 950 millioner tonn karbon, som tilsvarer Norges utslipp av klimagasser i 66 år.
- Så det beste er å la myrene være i fred?
- Ja, det er det beste. Den binder karbon til seg når den får ligge i fred. Når det grøftes, skiller den ut karbon. Derfor er det aller beste å la dem ligge der og akkumulere – slik at man får mindre utslipp av klimagasser. Dette er sentralt i forbindelse med klimadiskusjonen. Norge har fredet et nettverk av myrreservater, men vi mener jo i tillegg at grøfting bør forbys. På grunn av drivhuseffekten bør man hindre at man ødelegger mer myr.
Også ridder av St. Olavs orden
Da han i 2014 ble utnevnt til ridder av Den Kongelige Norske St. Olavs orden, het det at han ble ansatt i den første stillingen ved noe universitet i Norge der naturvern ble trukket sentralt inn i fagprofilen. Stillingen, som professor Olav Gjærevoll var initiativtaker til, var begrunnet i behovet for biologisk medvirkning i det offentlige naturvernarbeidet.
Også den gang var den den nyslåtte ridderen opptatt med å dele æren med kollegene:
- Jeg ser på denne prisen som en honnør til oss som har arbeidet innen fagområdet økologi og naturvern ved NTNU Vitenskapsmuseet de siste 45 åra, uttalte han.
Langtidsserier på 40 år fra Røros
Bonnevieprisen, som ble utdelt fredag, er opprettet til ære for den norske biologen og landets første kvinnelige professor Kristine Bonnevie (1872–1948).
- En annen grunn til at fagmiljøet mitt får denne prisen er nok arbeidet vårt knyttet til kulturlandskap. I Sørlendet på Røros har vi faktisk langtidsserier på 40 år som følger endringer i utmarka. Vi har hatt fire doktorgrader og åtte hovedfagsoppgaver knyttet til dette stedet. Her har vi gjort mye formidling som er viktig for museene, vi har hatt åpne dager her og ekskursjoner i 40 år, forteller Asbjørn Moen entusiastisk.
NTNU-professoren mottar Bonnevieprisen under Biokonferansen 2017 som avholdes i Kristine Bonnevies hus på Blindern, Universitetet i Oslo.
