- Kommunene er altfor lite bevisste på hvor viktig fysisk sikring er ved planlegging av nye byrom, sier statssekretær Thor Kleppen Sættem i Justis- og beredskapsdepartementet.
Statssekretær Thor Kleppen Sættem var strålende fornøyd med å treffe forskeren som har fått jobb som følge av departementets bevilgning. Førsteamanuensis Vegard Aune ved SFI CASA skal forske og undervise i fysisk sikring. KRISTOFFER FURBERG
Det handler om å teste og teste og teste igjen. Her viser Vegard Aune fram en av glassplatene som er utsatt for voldsom trykkbelastning. KRISTOFFER FURBERG
Fysisk sikring handler om mer enn sikring mot terror: Statssekretær Thor Kleppen Sættem fikk en grundig orientering om hvorfor forsøkene i CASAs sjokkrør er så nyttige.KRISTOFFER FURBERG
Statssekretæren inspiserer det knuste glasset.KRISTOFFER FURBERG
Tirsdag besøkte han NTNU for å markere oppstarten av et professorat innen samfunnssikkerhet ved SFI CASA. Stillingen vil være finansiert av departementet de fem første årene og skal først og fremst legge vekt på fysisk sikring.
SFI CASA (Centre for Advanced Structural Analysis) er et senter for forskningsdrevet innovasjon. Forskningsmiljøet er internasjonalt anerkjent for sin mangeårige forskning på hvordan ulike materialer og konstruksjoner reagerer på ulike typer eksplosjoner.
Statssekretæren fikk en orientering om CASAs sjokkrør og en demonstrasjon av hva som skjer når laminert glass blir utsatt for en svært kraftig trykkbølge i dette røret. Denne «shock tuben» simulerer hvordan eksplosjoner påvirker ulike materialer og konstruksjoner. I enden på røret er det en tank som skaper et veldig trykk.
- Sikkerhetsspørsmål blir bare viktigere og viktigere, sier statssekretær Thor Kleppen Sættem om hvorfor departementet har bevilget 8 millioner til CASA over en femårsperiode.
Temaet fysisk sikring leder tankene fort til regjeringskvartalet og sikring mot terror. Sættem er opptatt av at dette handler om mer enn terror.
- Det er all grunn til å tro at den forskningen som pågår her også vil komme det nye regjeringskvartalet til gode. Men dette handler om bygninger og byrom overalt rundt oss. Kommune-Norge er altfor lite bevisst på samfunnssikkerhet og fysisk sikring når de planlegger nye byrom.
I tillegg til terrorsikring mener han forskningen vil være nyttig ved uventede hendelser som naturkatastrofer og ulykker:
- Vi snakker om uendelig mange situasjoner der denne forskningen kan komme til nytte. Hvordan vil for eksempel jordskjelv påvirke tunneler, hva skjer med undersjøiske installasjoner ved en gitt hendelse? Det er altså ikke bare sikring mot terror det er snakk om, understreker han.
Nå står statssekretæren side om side med førsteamanuensis Vegard Aune for å få demonstrert hva som skjer med laminert glass når det utsettes for en enorm trykkbelastning i «shock tuben». Aune ble nylig ansatt i professoratet som departementet finansierer.
- Det er ikke hver dag jeg kan møte personen vi har bevilget penger til, spøker Sættem.
Vegard Aune forteller statssekretæren hvor mye læring det ligger i gjentatte forsøk i sjokkrøret.
- Jeg er veldig heldig som får jobbe med dette, konstaterer han.
I brevet fra departementet som gir tilsagn om pengestøtte, heter det:
«Arbeidsoppgavene skal særlig utføres for å bidra til økt kunnskap om sikre konstruksjoner i sivile bygg og relatert fysisk sikring av betydning for kritiske infrastrukturer og samfunnsfunksjoner.»
I tillegg til forskning skal Vegard Aune også utdanne studenter innenfor forskningsfeltet. Selv har han forsket spesielt på stål og aluminium.
- Vi skal blant annet forske på materialer som er mye brukt i bybildet. Vi står overfor mange utfordringer: Vi ønsker å bygge miljøvennlig og estetisk samtidig som den fysiske sikringen ikke er noe vi skal tenke over daglig. Tradisjonelt har sikring handlet om ambassadebygg og militære installasjoner. Nå er trusselbildet annerledes og vi har ikke lyst til å bygge på samme måte i byrommene, forteller han.
Interessant for bilindustrien
Han sier at det trengs mer forskning på glass, som regnes for å være et svært upålitelig materiale. Her kan det foretas tusenvis av forsøk med glasset og ingen oppfører seg likt.
- Både BMW, Audi, Toyota og Renault har tatt kontakt med oss for å kunne dra nytte av den forskningen vi gjør på glass når de lager bilvinduer. Vi er internasjonalt anerkjent og blir lagt merke til, sier han.
- Hva med tre som materiale i denne sammenhengen? Det var to partier nylig som foreslo at det nye regjeringskvartalet i hovedsak bør bygges i tre?
- Tre er det ikke forsket på ennå. Miljøvennlige materialer er det generelt lite forsket på, opplyser Aune.
Og hvordan gikk det med de to vanlige glassplatene med laminering mellom seg når trykket traff dem i sjokkrøret? Plasten viser seg å ha kontroll på glasset. Uten plastlamineringa ville store glassbiter føket veggimellom og forårsaket mer skade.
