I en kjeller på Øya lager forskere og medisinere radioaktivt stoff som skal gi bedre kreftbehandling.
Her lytter sykehusdirektør Grethe Aasved, giver Trond Mohn, Helse Midt-direktør Stig Slørdahl og MH-dekan Björn Gustafsson med stor interesse til en forklaring på hvordan syklotronen fungerer.KRISTOFFER FURBERG
Syklotronen brukes til å lage radioaktive stoffer som brukes i undersøkelse og diagnostisering av blant annet kreft, alzheimer og demens, forklarer Marianne Leirdal Stokkan, avdelingssjef ved avdeling for nukleærmedisin ved St. Olavs Hospital. Her i samtale med administrerende direktør Stig Slørdahl i Helse Midt-Norge RHF.KRISTOFFER FURBERG
Avdelingsleder Marianne Leirdal Stokkan, filantrop Trond Mohn, sykehusdirektør Grethe Aasved og MH-dekan Björn Gustafsson stilte opp til fotografering foran syklotronen, som fra fremsiden kan minne om en stor avansert printer.KRISTOFFER FURBERG
- Jeg blir litt stolt. Dette er viktige ting å gi vekk, sier Trond Mohn som har gitt bort 40 millioner kroner for at NTNU og St. Olavs Hospital skulle få sin egen syklotron.
- Det er ganske komplisert. Hvordan fungerer det egentlig?
- Ja, dette skjønner jo ikke jeg noe av. Jeg skjønner hva man skal bruke det til, og at det blir mye bedre bildekvalitet, men ikke så mye av hvordan det fungerer, sier filantropen og næringslivslederen, som var hedersgjest under den offisielle åpningen av partikkelakseleratoren torsdag.
Produserer radioaktive stoffer
I en kjeller i utkanten av sykehusområdet fikk han se den avanserte maskinen plassert i en bunkers med to meter tykke betongvegger på alle sider. Produksjonen var skrudd av god tid i forveien for å utsette de besøkende for minst mulig radioaktivitet.
Marianne Leirdal Stokkan er avdelingssjef ved avdeling for nukleærmedisin ved St. Olavs Hospital. Hun forteller at syklotronen brukes til å produsere radioaktive stoffer, såkalte radionuklider, som kan hektes på molekyler for å oppdage kreft hos en pasient.
- Du kan undersøke helt spesifikt om en pasient uttrykker en reseptor eller om pasienten har en infeksjon i kroppen. Du kan også undersøke demens og alzheimer, men kreft er den største pasientgruppen. Hvis du ser på en CT eller MR får du et anatomisk bilde av kroppen. Her ser du på metabolismen, du merker cellene. På CT må en lymfeknute være over en viss størrelse før du ser at den er ondartet. Med PET kan du merke det på et tidligere stadium. Du er også avhengig av CT eller MR-bildene for å lokalisere den anatomisk, så syklotronen må brukes sammen med dette, forklarer Stokkan.
Lettere å se om cellegiften virker
Avdelingssjefen sier videre at syklotronens funksjon er å akselerere protoner i bane og å skyte dem ut i full fart på anriket vann. Det er vann der oksygenatomet er tungt.
- Protonet går inn i kjernen på oksygenatomet og dytter ut et nøytron. Da går oksygenet over til å bli fluor, så vi forandrer faktisk grunnstoffet og det er radioaktivt, sier hun.
Syklotronen har stor kapasitet og kan produsere radioaktivt stoff både til forskning og pasientbehandling.
Ved å hekte radioaktivt stoff på molekyler i kroppen, får man mulighet til å følge molekylets vandring. Det kan brukes til blant annet å følge opp behandling, eksempelvis å se om cellegift virker.
Da PET-senteret ved St. Olavs hospital og NTNU åpnet i 2013 var det basert på Norges første PET/MR som ble kjøpt inn for den første pengegaven fra Mohn, 50 millioner kroner som ble gitt I 2012. I tillegg ble en PET/CT-maskin kjøpt inn etter en innsamlingsaksjon i regi av Sparebank 1 Midt-Norge. Syklotrongaven ble gitt i 2013.
Forkortelsen PET står for Positron Emisjon Tomografi og under en slik undersøkelse injiseres små mengder radioaktivt stoff inn i kroppen. Syklotronen gjør altså at NTNU og St. Olavs Hospital selv kan produsere det radioaktive stoffet, som tidligere har blitt fløyet inn med privatfly fra Oslo.
Bedre diagnostikk og behandling
Trond Mohn har finansiert syklotronen, men senteret den er en del av har også mye annet kostbart utstyr. Ikke minst har selve bygget som huser utstyret vært en betydelig investering. Dette blant annet også finansiert gjennom Forskningsrådet.
Dekan Björn Gustafsson ved NTNUs Fakultet for medisin og helsevitenskap sier syklotronen er helt nødvendig for at NTNU skal kunne være i front innen forskning på dette området.
- Vi har allerede meget sterke miljøer, sier Gustafsson og nevner Tone Bathen og May-Britt Tessem som sentrale forskere.
- Gaven fra Trond Mohn gjør at vi fortsatt kan få store tildelinger fra EU, og at vi kan bidra til utviklingen av forskningen på dette feltet. Til syvende og sist betyr det å bidra til bedre diagnostikk og behandling av pasientene, sier Gustafsson.
