Frykter nedleggelser av norske tidsskrifter

- Jeg er litt redd for den akademiske friheten, sier Hege Gundersen, forlagssjef i Universitetsforlaget.

Hun er bekymret for hvordan norske vitenskapelige tidsskrift skal finansieres etter hvert som mer og mer skal være åpent tilgjengelig.

- En dårlig finansieringsmodell kan føre til at en fondsbestyrer eller instituttleder kan velge mellom å få publisert 20 artikler i et tidsskrift utgitt i et lavkostland eller to artikler i et norsk tidsskrift. Hva vil de velge da? spør hun retorisk.

Forlaget har over 60 tidsskrifter i sin portefølje, hvorav omtrent halvparten er åpne. Gundersen mener debatten om overgang til åpen publisering og Plan S altfor lenge har handlet om å få til nye avtaler med de fire store internasjonale tidsskriftforlagene.

- Det har vært et år med informasjonsvakuum hvor mange blir bekymret, og hvor det fremdeles er mye som ikke er løst. Hvem skal bestemme hvilke norske tidsskrift som skal få støtte? Hvem skal bestemme hvor forskerne skal publisere? Vi har eksempler på at forskere har fått beskjed om at vi er for dyre, og at de må finne andre publiseringskanaler som er tilsynelatende gratis, fortsetter hun.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Store kostnader

Med tilsynelatende gratis mener Gundersen for eksempel universitetsbibliotekene, hvor det gjerne er gratis å publisere, men hvor institusjonen likevel har store og skjulte kostnader knyttet til drift.

- Det er jo ikke sånn at vi tar betalt for det forskerne skriver og fagfellevurderer. Men vi leverer en tjeneste det koster penger å levere, forklarer forlagssjefen og lister opp:

Rekruttering av språkvaskere, opplæringsplaner for fagfellevurdering, publiseringsplattform av høy teknisk standard, medlemsskap i lagringsbanker, servere, backup...

- Bare det å sørge for god indeksering og å holde i avtalen med Google Scholar kan til tider være en heltidsjobb. Dette er sånt som koster i et land som Norge. Jeg håper og tror det er politisk vilje til å opprettholde publiseringskompetanse i Norge, ikke minst på rettighetsfronten. Mange bruker jo lisenser som er basert på amerikansk lovgivning som ikke alltid lar seg overføre enkelt til norske forhold.

- Frykter du at Norge blir en råvareeksportør av kunnskap?

- Ja.

Kan føre til norsk tidsskriftdød

Gundersen viser til at at det i dag er rundt 30 norske tidsskrift innen humaniora og samfunnsfagene som mottar støtte gjennom en ordning som Unit holder i, en ordning som eksisterer fordi det er kulturpolitisk vilje til å beholde de norskspråklige publiseringskanalene.

For de andre fagfeltene er det meste foreløpig abonnementsbasert, og det er ikke fordi det sitter store eiere på bakrommet som skal tjene penger, forklarer hun.

- De eies veldig ofte av organisasjoner, foreninger, institutter eller stiftelser som ikke har penger til å fullfinansiere tidsskriftene. Da må det hentes inn midler fra et eller annet sted dersom de skal bli åpne. Og blir de ikke åpne vil de tape konkurransen om de beste forskningsartiklene ettersom Plan S jo krever at forskning finansiert av EU og Forskningsrådet publiseres åpent. Det kommer på sikt til å føre til at både norskspråklige og nordiske tidsskrifter forsvinner, og det gir grunn til bekymring.

Spesielt de nordiske tidsskriftene mener hun det er viktig å holde i live.

- Det er ofte fagområder som er for spesialiserte til at de kan holde seg med nasjonale tidsskrift av god kvalitet, og som publiserer på både norsk, dansk, svensk og engelsk. Dette er også viktige tidsskrift for samarbeidsforskning mellom land, mener hun.

- Hva er løsningen?

- Jeg tror en kollektiv finansiering fra sektoren vil være en god løsning. Et stort statlig fond av noe slag som krever lite byråkrati. Hvis forskerne må søke om midler til publisering av hver enkelt artikkel, bærer dette galt av sted.

Røttingen: - Få tidsskrift innen andre fagfelt

John-Arne Røttingen, administrerende direktør i Forskningsrådet, opplyser at de i en årrekke har gitt støtte til sentrale nasjonale tidsskrift innenfor humaniora og samfunnsvitenskap og vært en pådriver for en overgang til åpen tilgang for disse tidsskriftene.

- I 2017 ble støtteordningen videreført i form av en nasjonal konsortiemodell som nå administreres av Unit. Denne ordningen, som er støttet av Kunnskapsdepartementet, universitene og Forskningsrådet, gjør at alle forskere kan publisere åpent i sentrale norske tidsskrift innen humaniora og samfunnsvitenskap uten artikkelavgifter, sier han til UA.

Røttingen forteller at de også, i samarbeid med andre nordiske forskningsråd, støtter om lag 40 nordiske tidsskrift innen de to fagfeltene, og også her stilles det krav til åpen tilgang.

- Er det aktuelt å innføre slike ordninger også for andre fagområder enn humaniora og samfunnsvitenskapene?

- Det er i all hovedsak de fagene som gir ut tidsskrift i Norge, så slike støtteordninger er mindre aktuelle for andre fagområder.

Røttingen legger videre til at tidsskriftene må utvikle bærekraftige modeller som fungerer i høykostland som Norge for å unngå at en fondsbestyrer eller instituttleder velger å publisere 20 artikler i et tidsskrift i et lavkostland fremfor to i et norsk tidsskrift.

- Vi støtter en del av publiseringsaktiviteten for sentrale tidsskrift fordi vi vil bidra til at det finnes gode åpne publiseringskanaler i norsk og nordisk kontekst. Vi vil fortsette å bidra til dette gjennom våre støtteordninger, samt nasjonalt og internasjonalt samarbeid, sier han.