9 milliarder fra Horisont 2020 til norsk forskning:

Får 19 mill til å lage verdens minste elektroniske nettverk

Dennis Meier og forskergruppa han leder får en stor pott penger for å lage verdens minste elektroniske nettverk, mens Norge henter hjem stadig mer fra Brussel via Horisont 2020.

Publisert Sist oppdatert

Meier får et såkalt ERC Consolidator Grant. Dette stipendet fra Det europeiske forskningsrådet (ERC) gir ham økonomisk støtte i fem år, ifølge pressemelding.

- Forskningen deres vil helt sikkert gi oss nye kunnskaper innenfor fysikk. For den mer praktisk anlagte er det greit å vite at den en dag kan lede til store gjennombrudd innenfor elektronikk, står det å lese videre.

Forskerne vil lage de minste elektroniske nettverkene i verden. Eller snarere etterligne oppførselen og funksjonaliteten til elektroniske komponenter i ultra-liten skala.

Les om alle ERC-stipendene her

– Tidligere har vi greid å etterligne oppførselen til helt enkle elektroniske komponenter på atomnivå i eksperimenter som viser at det kan fungere. Nå er vi kommet så langt at vi kanskje kan lage nettverk, sier Meier, som er professor ved Institutt for materialteknologi ved NTNU.

Han leder en gruppe som jobber med funksjonelle elektroniske og magnetiske systemer i nanoskala. Forskerne som er tilknyttet gruppa vil herme etter elektroniske komponenter i så liten skala som mulig. Om de lykkes, kan det lede til mye raskere nettverk og datamaskiner som knapt nok bruker elektrisitet. Men det er langt frem.

Meier søkte nylig om støtte fra EU for å gjennomføre ideene. Dette ga ham et høythengende individuelt ERC Consolidator Grant. I alt 1.845.338 millioner euro eller drøyt 18,5 millioner kroner, er tildelt ham og arbeidet med prosjektet Atronics over fem år. Dette navnet kommer av “Creating building blocks for atomic-scale electronics”.

9 milliarder kroner fra Brussel til Norge

Samtidig viser tall at mer enn 9 milliarder kroner har funnet veien fra Brussel til Norge så langt fra EUs forskningsprogram Horisont 2020, viser tall fra Forskningsrådet.

Returandelen er på over 2,2 prosent og viser andelen av programmets totalsum som går til norske miljøer. Andelen har holdt seg over 2 prosent i hele år og har for Norges del aldri vært høyere.

Rundt 72 prosent av Horisont 2020-budsjettet er nå fordelt. Av midlene Norge har konkurrert seg til, står forskningsinstitusjoner for 58 prosent og næringslivet for 30 prosent, viser de nye tallene fra EU-kommisjonen.

Flere søker

Antallet søknader med norsk deltakelse har økt med 805 fra forrige oppdatering i mars. Samlet antall søknader med norsk deltakelse er nå 8 405.

Av de 805 nye søknadene er 108 innstilte for finansiering. Så langt i Horisont 2020 ligger Norge an til å motta om lag 9,1 mrd. kroner i de innstilte søknadene. Deltakelsen gir norske aktører tilgang på forskning og innovasjon på rundt 66 mrd. kroner.

De nye EU-tallene viser særlig gode resultater innenfor utlysninger fra Horisont 2020 som omhandler fremragende forskning (Det europeiske forskningsrådet (ERC), Forskermobilitet og karriereutvikling (MSCA). Her er det primært universiteter og høgskoler som søker. De øker derfor sin andel av EU-midlene til Norge i denne omgangen, fra 29 prosent i mars til 31 prosent nå i november.