Nå skal NTNU bruke 400 millioner kroner ekstra på seg selv

NTNU «bommet» på budsjettplanken med om lag 7 prosent i fjor. Forklaringen bak underforbruket er at universitetet tok med seg ubrukte bevilgninger på om lag 418 millioner fra 2016 til 2017. Planen var å bruke 162 millioner av disse i fjor. I stedet endte man opp med å bygge opp ytterligere 244 millioner i ubrukte bevilgninger i løpet av 2017. Mindreforbruket i 2017 ble dermed 406 millioner kroner i forhold til det som var planlagt i budsjettet.

622 ubrukte millioner

Dette gjør at NTNU ved utgangen av 2017 endte opp med ubrukte bevilginger på totalt 662 millioner kroner, noe som utgjør om lag 10 prosent av NTNUs bevilgning fra KD i 2017.

- Er det mye, sammenliknet med resten av sektoren?

- I prosenter er det ikke mye, idet utdanningsinstitusjonene ligger på i snitt 10 prosent avvik. Noen er sågar oppe i 35 prosent, sier Roar Tobro, leder for Avdeling for virksomhetsstyring.

- Men i rene penger er det desidert mest i sektoren: Av den enkle grunn at NTNU er landets største universitet, legger seniorrådgiver Hanne Bergfjord, seniorrådgiver ved samme avdeling, til.

Trege KD

Grunnen til at NTNU havnet i denne situasjonen er dels at det handler om at ulike departementer tildeler bevilgninger til NTNU gjennom hele budsjettåret. Rektor Gunnar Bovim var inne på dette da han forklarte årsakene til underforbruket for NTNUs styre i onsdagens møte: Den siste budsjettbevilgningen for 2017 kom inn på NTNUs konto den 17. desember.

- Men Forskningsrådet hadde det enda tøffere, der kom siste del av budsjettet i romjula, fortalte Bovim.

Utover den departementale sendrektigheten handler dette mye om fusjon. Tobro forklarer:

- Når fire fusjonerende institusjoner skal komme i budsjettmessig inngrep med hverandre, er det en likning med opp til flere ukjente. Det fører til at de som sitter rundt om i avdelingene blir mer forsiktige.

Alle disse X-ene og Y-ene og Z-ene gjør dermed at hver enkelt budsjettansvarlig legger inn ekstra sikkerhetsmarginer når de lager sine prognoser. Problemet oppstår når forsiktighetene akkumuleres til et overordnet nivå. Det er da man, som NTNU nå gjør, ender opp med å ha brukt drøyt 400 millioner kroner mindre enn planlagt.

- Uansett forklaringer: Dette er noe vi beklager, og vi har tatt selvkritikk på at vi ikke så det tidligere, sier lederen for Avdeling for virksomhetsstyring.

Det var først i siste kvartal i fjor at det ble klart for ledelsen hvor stort avviket lå an til å bli.

Nå åpnes pengesekken

Nå åpnes den ekstra pengesekken. Dette er hva man tenker å bruke mer på i år:

• 50 ekstra stipendiatstillinger som fordeles ut på fakultetene
• 70 millioner ekstra til innkjøp av laboratorieutstyr (det kommer på toppen av de ordinært bevilgede 33 millionene)

• 50 millioner ekstra til digitaliseringsprosessen (mye går til klargjøring for digital eksamen på det nye senteret på Sluppen, , IKT-infrastruktur, digital sensur)

• 20 millioner til et løft for audiovisuelt utstyr (fordelt ut på NTNUs 670 undervisningsrom)

• 10 millioner inngår i satsing på nyskaping (omtalt i denne artikkelen)

Ned på fem prosent innen årsskiftet

- Budsjettet for 2018 tilsier at dere skal bygge ned ubrukte bevilgninger med 310 mill. Greier dere å svi av dette i løpet av året, da?

- Det jobber vi for å klare. Målet er å komme ned på maks avvik på 5 prosent i forhold til budsjett ved utgangen av 2018, sier Roar Tobro.

Avdelingen hans jobber intensivt med prognosearbeidet i tida som kommer. Det behøves: Ved siden av jobben med å samordne budsjettet i det fusjonerte NTNU, håndterer man «det lille campusprosjektet» - Læringsbygget på Kalvskinnet og Akrinn. Og snart kommer det virkelig store campusprosjektet.

- NTNU fikk bevilget 9 milliarder til ny campus. Dere blir ikke arbeidsledige med det første?

- Her er det aldri en kjedelig dag på jobb, konstaterer Roar Tobro og Hanne Bergjord på NTNUs virksomhetsavdeling.