Ny UH-lov:

Foreslår krav om kvasi-ekstern sensor, dropper ny karakterskala og viderefører #metoo-paragrafen

Fredag presenterte statsråd Henrik Asheim regjeringens forslag til ny lov for sektoren.

Statsråd Henrik Asheim har hatt nok å tenke over i arbeidet med ny lov for universitets- og høyskolesektoren.
Publisert

- Jeg er veldig glad for at vi i dag legger frem endringer i lovverket som styrker studentenes rettigheter, sier Henrik Asheim, fagstatsråd for forskning og høyere utdanning i en pressemelding fredag.

Pressemeldingen kommer etter at regjeringen har lagt frem nytt forslag til Universitets- og høyskolelov. Ifølge pressemeldingen inneholder forslaget de største endringene som er gjort i denne lovteksten siden 2005.

Ønsker krav om kvasi-ekstern sensor

Blant punktene som skapte debatt i høringsrunden var forslaget om ekstern sensor ved alle eksamener som vurderes med karakterskala A til F. Dette kommer i forlengelsen av innføringen av to sensorer ved disse emnene.

I Stortingsproposisjonen som ble lagt frem fredag foreslår Kunnskapsdepartementet å «lovfeste et krav om uavhengighet til den utdanningen der vurderingen skjer, for minst en av de to sensorene».

Overfor Universitetsavisa presiserer Kunnskapsdepartementet at dette betyr at en ekstern sensor kan være ansatt ved samme institusjon, men at vedkommende da ikke skal ha noe med studenten, det aktuelle emnet, eller den aktuelle utdanningen å gjøre. Finner ikke institusjonen noen som kvalifiserer internt må de ut og lete.

Med det er det mange som nok får lange leterunder foran seg. Forskerforbundet påpekte i sitt høringssvar at det vil være «forbundet med store vansker å finne godt kvalifiserte eksterne sensorer som kjenner pensum og læringsformene tilstrekkelig», og Norsk tjenestemannslag mente denne endringen burde komme med kroner og øre for å finansiere den ekstra arbeidsmengden en slik endring medfører.

Viderefører #metoo-paragrafen

I utredningen som ble overlevert Kunnskapsdepartementet i februar i fjor ble det også foreslått å fjerne paragraf 4-3, paragrafen som presiserer at styret skal arbeide for å forebygge og forhindre trakassering og seksuell trakassering.

Denne ble innført i 2019 etter at #metoo-bølgen skyldte inn over akademia, men Aune-utvalget mener det er overflødig å ha denne paragrafen i UH-loven da dette allerede er regulert i likestillings- og diskrimineringsloven.

Norsk tjenestemannslag var blant de som mente at dette ikke er nok, og departementet sier seg i proposisjonen enig i fagforeningens synspunkt.

«Tallene fra SHoT – Studentenes helse- og trivselsundersøkelsene og kartleggingen fra arbeidsgruppen mot mobbing og trakassering i utdanningssektor, viser at det er all grunn til å arbeide systematisk med denne problematikken for å bedre studentenes trivsel, helse og læringsmiljø og de ansattes arbeidsmiljø.» skriver departementet i lovforslaget og foreslår at paragrafen beholdes, til tross for dobbeltreguleringen.

- Vi foreslår å beholde styrets plikt til å forebygge seksuell trakassering og innføre et forbud mot gjengjeldelse ved varsling om kritikkverdige forhold. Det vil si et forbud mot alle former for straff eller andre negative reaksjoner mot en student som varsler om kritikkverdige forhold, sier Asheim i pressemeldingen fra departementet.

- Sammen med lovfestingen av at alle studenter skal ha tilgang på et uavhengig studentombud som kom for noen år siden håper jeg disse forslagene bidrar til at flere studenter føler seg trygge på å varsle om kritikkverdige forhold.

Dropper ny karakterskala

Aune-utvalget foreslo også å innføre en ny karakterskala hvor gode gamle «bestått/ikke bestått» ble tillagt et tredje nivå: «Utmerket». NTNU var blant de som var kritiske til dette forslaget. Universitetet mener det kan bli forvirring rundt hvorvidt en «bestått» kommer fra den todelte eller tredelte skalaen, og ønsket ikke endringen velkommen.

Kunnskapsdepartementet har også vurdert det dithen at en slik endring ikke er nødvendig og skriver i stortingsproposisjonen at «Hvis institusjonene mener det er behov for å gradere prestasjonene[utover bestått/ikke bestått, journ.anm], kan de bruke skalaen A-.»

I lovforslaget kommer det også frem at Asheim ønsker å sette ned et ekspertutvalg som skal se på akademisk frihet.

Andre punkter som førte til debatt ble lagt bort i god tid før lovforslaget kom fredag. Et av disse punktene var Aune-utvalgets forslag om å fjerne kjønnspoeng. Regjeringen har slått fast at de er positive til kjønnspoeng, men ønsker å utrede hvordan det egentlig fungerer.

Tidligere denne uken kunne avisen Khrono melde at forslaget om å ha krav om ekstern styreleder når rektor er valgt, slik det er når rektor er ansatt, ligger godt begravd nederst i en skuff i denne omgang.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.