- Du må tåle at det går til helvete

Arendal: Professor Asgeir Sørensen og forskningssenteret Amos som han leder, har fått Forskningsrådets innovasjonspris for 2019. Vinneroppskrift? – Du må tåle at det går til helvete, og komme tilbake.
Professor Asgeir J. Sørensen (i midten) er tildelt Forskningsrådets innovasjonspris for 2019. - Du må tåle å tape, sier han. Her avbildet med statsråd Iselin Nybø og John-Arne Røttingen fra Forskningsrådet. 
        
            (Foto: Espen Halvorsen Bjørgan)

Professor Asgeir J. Sørensen (i midten) er tildelt Forskningsrådets innovasjonspris for 2019. - Du må tåle å tape, sier han. Her avbildet med statsråd Iselin Nybø og John-Arne Røttingen fra Forskningsrådet.  Foto: Espen Halvorsen Bjørgan

Prisen deles ut under universitetsdebatten i Arendal torsdag.

Forskningsrådets innovasjonspris er på 500 000 kroner, og gis årlig til en virksomhet eller person som «har utmerket seg med eksepsjonelt god utnyttelse av forskningsresultater og på den måten skapt forskningsbasert innovasjon.»

I begrunnelsen skriver juryen: «Asgeir J. Sørensen er nær en institusjon innenfor havteknologifeltet. Han kom fra industrien til akademia og leder SFFen AMOS – Autonome marine operasjoner og systemer ved NTNU. Sørensen er topp forsker, beskattet foreleser, driver frem talenter og innovasjoner, har et stort nasjonalt og internasjonalt nettverk og er tett på den maritime industrien og annet norsk næringsliv.»

- Vi var tidlig ute

Da Universitetsavisa intervjuet prisvinneren noen timer før han gikk på scenen for å ta imot den, var professoren mest opptatt av å fortelle at prisen er en velfortjent oppmerksomhet til hele senteret.

- Det er ikke bare meg, men hele teamet – og ledelsen ved NTNU, dette har pågått gjennom to rektorperioder.

- Likevel: Hvorfor fikk dere prisen?

- Jeg tror Forskningsrådet denne gangen ønske å vise spennet og betydningen av å drive forskning, og at er med å gi noe unikt som kan brukes i verdiskaping. Det er dette vi har vist i Amos. Vi var ekstremt tidlig ute i å se de trendene i samfunnet som går på digitalisering, autonomi, kunstig intelligens og hvordan dette skal kobles inn mot olje gass, fiskeri, offshore vind og mer til.

Publisering er ikke nok

Det er ikke nok for Sørensen å publisere.

- Der hvor vi ser at det er teknologi som skal ut i et marked, går vi for det. Vi driver med grunnleggende, nysgjerrighetsdrevet forskning, samtidig som vi setter rakettfart når vi ser kommersielt potensiale.

Budskapet er: Satser du massivt, kan du skape verdier.

- Samtidig går vi inn i globale spørsmål som energi, mineraler, klima, miljø.

For Sørensen er dette også et samvittighetsspørsmål.

- Jeg har vært grunder, og vært i industrien i 10 år. Når jeg ser at omstilling er nødvendig, og ser potensialet i de sakene vi driver med, er det om å gjøre å få det ut.

Dette kan flere enn Amos gjøre, understreker prisvinneren.

Hvordan gjøre verden bedre

NTNU har en visjon om kunnskap som gjør verden bedre. Når vi spør ham hvordan han kan gjøre verden bedre, kommer Sørensen med en interessant opplysning:

- Jeg var med på å formulere visjonen om Kunnskap for en bedre verden. Hva jeg kan gjøre for det? Jeg kommer ikke til å rikke en tomme på det jeg har holdt på med ved NTNU.

- Hva er det?

- Det er å satse på forskning naturligvis, og på utdanning av mastere og PhD-er på høyt nivå, det er å bringe inn kunnskap inn i næringslivet der det er nødvendig.

Så legger han straks til at det er ikke all kunnskap som skal kommersialiseres her og nå, men som det må jobbes videre med både i 10 og 20 år.

- Ok om det går på rattataen

- Det har vært mye snakk om barrierer mot innovasjon når man har debattert forskning her i Arendal. Hva mener du er den store barrieren?

- I Amos etablerte vi Amos School of Innovation. Vi har en kultur, en aksept, for at ting går til helvete, at det går på rattataen. Du må tåle og tape, og komme tilbake. Det er det ene. Det andre er at du må tåle å vinne, å bli eksponert og dermed omdiskutert. Det ser man der det blir fokusert på hvor mye du har tjent.

- Er det viktigst for deg å bli rik? Eller berømt? Eller publisere mest mulig? Eller noe annet?

- Det viktigste er å ha betydning. Å gjøre en forskjell. Å skape kunnskap for en bedre verden.

Imponert rektor

Det er en underdrivelse at vi møter en fornøyd rektor når Gunnar Bovim blir spurt om hva han vil si til pristildelingen.

- Imponerende. Strålende. Velfortjent. Så er det interessant at prisen tildeles utelukkende basert på kvalitetskriterier.

- Hva kan du og NTNU lære av tildelingen?

- Sørensen og Amos har gjort noe vi ellers ved universitetet satser hardt på, han henter ressurser fra et mangfold av steder og anvender dem på noen få problemstillinger. Det handler om fokus. Her er det mye å hente.

Forskingsrådets innovasjonspris
  • Den blir tildelt ein person eller ei verksemd, privat eller offentleg som har brukt forsking strategisk i innovasjonsarbeidet sitt, og slik skapt forskingsbasert innovasjon. Verksemda må ha nytta eitt eller fleire av verkemidla til Forskingsrådet.  Tildelinga av prisen skal gi merksemd om nytteverdien av forsking som utgangspunkt for innovasjon. Den skal i tillegg vise nytten av samarbeid mellom forskingsmiljø og verksemder og gi merksemd om Forskingsrådet som innovasjonsaktør.
  • Prisen skal bidra til å inspirere andre til å satse strategisk på forsking og til å ta i bruk forskingsresultat på ein framifrå måte.
  • Prisen blir lyst ut offentleg, og forslag til kandidatar sendast til Forskingsrådet. Frist og skjema for å sende inn forslag blir gjort tilgjengeleg når prisen blir lyst ut. Forskingsrådet kan også sjølv foreslå kandidatar.
  • Kandidatane blir vurderte av ein intern komité som nominerer dei fem til sju beste kandidatane. Desse blir deretter vurderte av ein jury nemnt opp av Forskingsrådets hovudstyre.  
  • Prisen er på 500 000 kroner og blir delt ut på Forskingas festaftan eller liknande arrangement i regi av Forskingsrådet.
  • Prispengane skal brukast til innovasjonsaktivitetar.
  • Medlemmer i juryen: Hilde Tonne (juryleiar), Geir Førre, Eimund Nygaard, Kirsti Hjemdal, Pinar Heggernes, Jan Magnus Aronsen og John-Arne Røttingen.
  • Kjelde: Forskingsrådet.
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Gjesteskribenten:

Ville dagens studenter klart å bevare Bakklandet og Møllenberg?

Det er vanskelig å engasjere studentmassen, men vi studenter bør velge å engasjere oss aktivt i by- og campusutformingen ved å verne om trehusbebyggelsen i Grensen.

- En toppstyrt lederstil

Visjonær, men ikke flink nok til å ivareta de ansatte, er Kristin Dæhlis karakteristikker av Bovims periode som rektor.

Nybø: Bovim har stor politisk teft

- Gunnar Bovim har stor politisk teft. Det er en stor styrke ved ham som person, sier statsråd Iselin Nybø.

Gunnar Bovim går av som rektor

Gunnar Bovim går av som rektor ved NTNU. Anne Borg blir konstituert som rektor.