På julaften kler vi oss i gamle klær

Vi pynter oss litt ekstra til jul, men bare åtte prosent kjøper nye klær, viser en rapport om juleklær utført av flere forskere.
På julaften er det på med finstasen, men den kan gjerne være brukt tidligere.  
        
            (Foto: Gorm Kallestad/ NTB scanpix)

På julaften er det på med finstasen, men den kan gjerne være brukt tidligere.   Foto: Gorm Kallestad/ NTB scanpix

(Vi brukte først brukte klær som betegnelse på klær som ikke er nylig innkjøpt. For å unngå rot i begrepene, er dette endret til gamle klær, i betydningen kjøpt nytt til eget formål og benyttet tidligere.)

Det vanligste er å bruke juleklær som er mellom ett og tre år gamle, sier Ingun Grimstad Klepp, som er forsker ved Forbruksinstituttet Sifo ved Oslomet til NRK.

Forbruket øker

Undersøkelsen «Jul – pynt, gaver, klær og mat» viser at det er unge kvinner som først og fremst kjøper seg nye klær, mens menn og kvinner over 55 år ifører seg brukte klær i jula.

I alt ti prosent av mennene oppgir at de ikke vet hva de hadde på seg til jul i fjor.

Ifølge sosialpsykolog Christian Klöckner ved NTNU er nordmenn veldig flinke til å gi bort brukte klær og at vi har blitt flinkere til å kjøpe brukt. Likevel: Dette betyr ikke at vi kjøper mindre nytt.

Akkkurat nå kommer bruktkjøpene i tillegg til at vi kjøper nytt, så vi kjøper enda mer klær fordi vi kjøper både nytt og brukt, sier han til NRK.

Her er data fra rapporten:

- Åtte prosent kjøper nye ting til jul.

- 13 prosent av kvinner kjøper nye juleklær, særlig de mellom 18 og 34 år.

- De som mest sjelden kjøper nye juleklær er kvinner og menn over 55 år.

- De fleste juleantrekkene (34 prosent) er mellom et og tre år gamle.

- 19 prosent av juleklærne er fire eller fem år gamle.

- To prosent bruker bunad på julaften.

- Tre prosent bruker klær som er over 20 år gamle, dette inkluderer bunader.

- Ti prosent av alle mennene i undersøkelsen vet ikke hva de hadde på seg i fjor jul.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Gjesteskribenten:

Kallelse – ikke gjør det

Kallelse for å bedre kjønnsbalanse, er en dårlig løsning på et vanskelig problem, skriver gjesteskribent Helge Holden.

- At fagfolk styrer seg selv, er en fane vi må holde høyt

Den norske modellen passer som hånd i hanske med den akademiske kulturen, sa Emil A. Røyrvik da han innledet om kvalitetskultur og god ledelse for NTNUs ledere.

Styringsideologi et hinder for kvalitet i utdanningen

Styringsideologien som samles i begrepet New Public Management fungerer som en barriere mot utdanningskvalitet.

Ledersamling på Oppdal:

Diskuterte indikatorer som middel for å bli bærekraftig

Oppdal: Er bærekraftsindikator det som skal gjøre susen for at NTNU skal ta ned klimaavtrykket? Eller blir det nok et kulepunkt å hake av?