- På NTNU må du hele tida bevise at du er syk nok

Maya Fey Engel er masterstudent ved musikkteknologi på NTNU. Siden hun var 12 år har hun hatt diagnosen ME, også kalt kronisk utmattelsessyndrom. Det betyr at hun alltid er sliten.

- Jeg har alltid hatt mye mindre energi enn vennene mine, men det er bare noe jeg alltid har måtte håndtert, forteller hun.

Til tross for diagnosen har Engel klart å navigere universitetstilværelsen så langt. Det har likevel ikke vært uten utfordringer, og hun opplever at NTNU diskriminerer studenter med funksjonsnedsettelser.

Bygget er ikke tilrettelagt

Institutt for musikk er spredt rundt om på flere steder i Trondheim sentrum. Musikkteknologi, der Engel studerer, holder til i Fjordgata.

Det siste året har tilstanden hennes forverret seg, og i desember i fjor bestemte Engel seg for at hun ville ha rullestol. Det brakte med seg en stor utfordring. Musikkteknologis lokaler i Fjordgata er absolutt ikke er egnet for rullestol.

- Jeg ble fortalt at NTNU hadde forsøkt å tilgjengeliggjøre bygget før, men at de hadde gitt opp på grunn av utformingen.

Universiteter i Norge er lovpålagt å sikre universell utforming av både fysiske omgivelser, digitale løsninger og undervisning. De skal sørge for at alle studenter uavhengig av funksjonsevne får likeverdig tilgang til utdanning. Kravene eksisterer uavhengig om personer med funksjonsnedsettelse faktisk bruker byggene det er snakk om.

Da Engel påpekte at bygget i Fjordgata ikke var framkommelig for noen i rullestol, ble hun forklart at hun trengte et bevis fra legen for å få tilrettelegging. Det reagerte hun på.

- Tilrettelegging for rullestolbrukere skulle vært der fra før av. Det skal tilrettelegges for alle, ikke bare for meg, påpeker hun.

Universitetsavisa har tidligere omtalt de manglende mulighetene for tilrettelegging i lokalene i Fjordgata der Musikkteknologi hører til. 

- Lokalene er ikke utformet for rullestolbrukere. Det går ikke, i Fjordgata er det helt umulig, sa instituttleder Nora Bilalovic Kulset den gang.

Hun håper at instituttet hennes endelig blir samlet

Studenter må melde om behov

Leder for Seksjon for bærekraftig eiendomsutvikling, Anne Karoline Simonsen, forteller at de jobber for at alle bygg skal tilrettelegges for personer med funksjonsnedsettelser, og at det årlig settes av mellom én og tre millioner kroner til tiltak for universell utforming.

- I nye bygg er universell utforming ivaretatt i byggeforskriftene. Eldre bygg må vi tilpasse. For eksempel ved rehabilitering av Kjemi 5 og i IT-bygget, er universell utforming noe vi tar med, forklarer Simonsen.

Det er først når studenter selv melder om et behov at de vurderer hvilke tiltak som er nødvendige. Simonsen sier de ikke har en samlet oversikt over hvilke bygg som ikke er tilgjengelig for rullestolbrukere.

- Noen bygg, som Fjordgata 1, oppfyller dessverre ikke kravene. Dette bygget leies midlertidig fram til det nye bygget for Institutt for musikk står klart i 2029, sier hun.

Et krevende bygg

Samtidig sier hun det er gjort noen tiltak i bygget.

- Så langt i 2025 har vi flyttet en kortleser på utsiden av bygget til en høyde som fungerer for alle. Vi har også montert ny dørautomatikk som kan styres via en fjernkontroll i tredje etasje og fått på plass lister på dørterskelen i samme etasje. 

Simonsen forteller at Fjordgata 1 er et spesielt krevende bygg å få til gode løsninger på. 

- Blant annet er det en del nivåforskjeller i gulvet av akustiske hensyn. I tillegg er det nokså trangt og lite plass til gode løsninger for universell utforming. 

Simonsen sier at de ikke anser deg som ferdige med saken. 

- Vi ønsker å tilby funksjonelle bygg for alle våre brukere. Vi vil gjerne se om det er mulig å få løst utfordringene for studenten, og fortsetter dialogen med tilretteleggingstjenesten, fagmiljøet og byggeier om mulige løsninger.

- Alt for mye papirarbeid

Det å alltid måtte bevise at hun trenger tilrettelegging er noe Engel begynner å bli lei av.

- Jeg synes det er alt for mye papirarbeid. Jeg bruker energi og tid som jeg kunne brukt til å studere, til å søke om tilrettelegging.

I mange situasjoner synes hun også at NTNUs system for tilrettelegging både er gammeldags og lite fleksibelt. Hun trekker fram et eksempel fra forrige uke, da hun hadde en eksamen som hun var for syk til å komme seg til.

- Det startet med at jeg ble syk på grunn av overanstrengelsen det var å bruke rullestolen jeg nylig har fått. Den takler ikke gatene i Trondheim sentrum noe bra, og ettersom de heller ikke er ferdige med å tilrettelegge bygget i Fjordgata, fikk jeg mye vondt av å bruke den, forteller Engel.

Overanstrengelsen gjorde henne syk. Dagen før eksamen forsøkte hun å finne ut hvordan hun kunne gi beskjed om at hun var for syk til å møte.

- Jeg trodde i utgangspunktet jeg bare kunne gi beskjed om at jeg var syk, men det viste seg at jeg var nødt til å dra til legen for å få en legeerklæring.

For Engel føltes det absurd.

- Det at jeg er kronisk syk betyr at jeg alltid er syk. Det at jeg må kaste bort legens tid blir jo bare dumt, sier hun.

Mener NTNU diskriminerer

Ifølge Engel møter NTNU de som ønsker tilrettelegging med en grunnleggende skepsis.

- Når man ber om tilrettelegging fra NTNU tror de ikke på deg før du har bevist det med offisielle dokumenter. Det å gjøre NTNU oppmerksom på at et bygg ikke er rullestoltilgjengelig burde være nok for at de tar tak i det, forklarer hun.

- Du må bevise at du er syk nok for alt. Jeg tror at det er mulig å drive med tilrettelegging med litt mer tillit til studentene, legger hun til.

På dagen eksamen skulle finne sted skrev hun om opplevelsene sine i et innnlegg på NTNUs internkanal Innsida.

I innlegget anklager hun NTNU for å diskriminere funksjonsnedsatte gjennom sine praksiser, strukturer og manglende tilrettelegging.

- NTNU, og samfunnet generelt, ønsker ikke at funksjonshemmede og syke mennesker skal ha et ekte, menneskelig og fullverdig liv. Det vil at vi skal lide. NTNUs systemer sier: Vi ønsker ikke funksjonshemmede studenter her, skriver hun.

- Jeg skammer meg dypt over å være NTNU-student, avslutter Engel innlegget med.

Trenger ikke levere dokumentasjon hver gang

Ifølge enhetsleder ved Enhet for inkluderende læringsmiljø, Hanne Kvello trenger ikke studenter med funksjonsnedsettelse eller særskilte behov å levere dokumentasjon hver gang.

- Når dokumentasjonen først er levert, har NTNU Tilrettelegging og studiekonsulenter tilgang til den. Ny dokumentasjon kreves kun ved nytt eller endret behov, forklarer hun.

Ifølge Kvello er det kun ved sykdom på eksamen at studenten må dokumentere fraværet for å få godkjent gyldig fravær og rett til utsatt eksamen. 

- Søknaden må sendes innen én uke etter eksamen og det holder med én legeerklæring for hele perioden som angis av legen, presiserer hun.

Opp til læreren

For Engel har det også vært utfordrende å få lov til å ta de emnene hun ønsker.

- Jeg kan ikke bare se over de emnene som finnes og så velge et jeg synes er interessant. Det er for eksempel ikke alle lærere som gjør det mulig å følge undervisningen digitalt, om jeg har behov for det en dag.

Hun tror det sikkert finnes en søknadsprosess hun kunne gått gjennom for å få det til, men det er ikke noe hun har kapasitet til.

Ifølge Engel blir det ofte opp til enkeltlærere hvor mye på tilbudssiden de vil være.

- Masterveilederen min har vært fantastisk, og har betrygget meg når jeg har behov for mer tid. Det er fint å ha en sånn lærer, sier hun.

Burde inkludere brukerene

For Engel er det viktig å presisere at det er NTNUs system hun er frustrert over.

- Jeg er helt overbevist at de som jobber med hjelp og tilrettelegging for studenter bryr seg veldig mye. Men så lenge reglene er som de er kan de gjøre veldig lite, sier hun.

Hun tror det viktigste NTNU kan gjøre er å utarbeide systemet sammen med de som bruker det.

- Jeg skjønner at vi må ha litt papirarbeid her og der. Samtidig er det veldig viktig at de med funksjonsvariasjon faktisk blir involvert i prosessen. I tillegg er jeg bare én person med én sykdom. Det er mange som vil oppleve det annerledes enn meg. De må også bli involvert.

Kjenner seg ikke igjen i kritikk

Hanne Kvello er enhetsleder ved Enhet for inkluderende læringsmiljø, og har ansvar for tilrettelegging ved NTNU.

Hun forteller at NTNU baserer seg på både statistikk, evalueringer, tilbakemeldinger fra studenter og innspill når de evaluerer og utvikler systemet sitt for tilrettelegging.

Hvert år har NTNU rundt 2600 studenter som har tilrettelegging på eksamen. Det gjennomføres også over 1000 veiledningssamtaler hos NTNU Tilrettelegging ifølge Kvello. 

- Samlet gir dette oss verdifull informasjon som vi bruker for å forbedre og videreutvikle tilbudet.

Kritikken om at tilretteleggingssystemet til NTNU er preget av lite fleksibilitet og mistillit til studentene som trenger tilrettelegging er ikke noe Kvello kjenner seg igjen i.

- Vi prøver å være i dialog for å finne gode løsninger i fellesskap, tilpasset den enkeltes behov. Det finnes ingen standardpakker for tilrettelegging, poengterer hun. 

Kvello utdyper med å forklare at hver sak vurderes individuelt, og at studentens egen beskrivelse av behovet er en viktig del av vurderingsgrunnlaget.

- Men samtidig må vi sikre at tilretteleggingen ikke går på bekostning av de faglige kravene i utdanningen, presiserer hun.

- Læringsmålene er de samme for alle

Alle studenter ved NTNU skal i utgangspunktet ha tilgang til sine emner, ifølge Kvello. Dersom det ikke er tilfelle, må studenten kontakte studiekonsulent eller NTNU Tilrettelegging for å finne en løsning.

Også her må gjøres en individuell vurdering ifølge Kvello.

- Digital undervisning kan være aktuelt i noen tilfeller, men ikke alle emner egner seg for det, sier hun.

Dette kan være fordi undervisningsformen eller læringsmålene gjør at emnet ikke egner seg for digital undervisning. Kvello understreker at tilrettelegging ikke skal gå på bekostning av faglige krav.

- Læringsmålene er de samme for alle. Dette er en kvalitetssikring, og det er også en trygghet. Det gjelder både for fremtidig arbeidsgiver, men også for studentene selv. Alle skal vite at de har den kompetansen de skal ha når de går ut av NTNU, uavhengig at om man har en funksjonsnedsettelse eller ikke, forklarer Kvello.

Vil gjøre systemet enklere

Kvello forstår at noen studenter opplever NTNUs tilretteleggingssystem som byråkratisk og lite fleksibelt. Likevel mener hun det er nødvendig å ha et system hvor studenten søker og dokumenterer behovet.

- Det er for å sikre likebehandling, forsvarlig saksbehandling og at de som har rett og behov for tilrettelegging får det.

Samtidig jobbes det med å forenkle prosessen. Studenter kan nå levere dokumentasjon digitalt på ett sted. I tillegg er et nytt, mer brukervennlig eksamensskjema er på vei til høstens semesterstart.

Kvello forteller at de også utarbeider retningslinjer og et eget skjema for tilrettelegging i undervisning.

- Målet er «én veg inn», slik at studentene slipper å henvende seg flere steder, sier hun.