NTNU-student Maya Fey Engel mener NTNU diskriminerer mot funksjonsnedsatte. Nå ønsker hun endringer i et system hun mener er byråkratisk og lite fleksibelt.
Maya Fey Engel er lei av å stadig bevise at hun trenger tilrettelegging. - Jeg bruker energi og tid som jeg kunne brukt til å studere, til å søke om tilrettelegging, sier hun.Foto: Privat
Maya Fey Engel er masterstudent ved musikkteknologi
på NTNU. Siden hun var 12 år har hun hatt diagnosen ME, også kalt kronisk
utmattelsessyndrom. Det betyr at hun alltid er sliten.
- Jeg har alltid hatt mye mindre energi enn vennene mine,
men det er bare noe jeg alltid har måtte håndtert, forteller hun.
Til tross for diagnosen har Engel klart å navigere
universitetstilværelsen så langt. Det har likevel ikke vært uten utfordringer, og hun opplever at NTNU diskriminerer studenter med funksjonsnedsettelser.
Bygget er ikke tilrettelagt
Institutt for musikk er spredt rundt om på flere steder i
Trondheim sentrum. Musikkteknologi, der Engel studerer, holder til i Fjordgata.
Maya Fey Engel mener at Fjordgata 1 allerede skulle vært tilrettelagt for rullestolbrukere som henne.Foto: Privat
Det siste året har tilstanden hennes forverret seg, og i
desember i fjor bestemte Engel seg for at hun ville ha rullestol. Det brakte med
seg en stor utfordring. Musikkteknologis lokaler i Fjordgata er absolutt
ikke er egnet for rullestol.
- Jeg ble fortalt at NTNU hadde forsøkt å tilgjengeliggjøre
bygget før, men at de hadde gitt opp på grunn av utformingen.
Universiteter i Norge er lovpålagt å sikre universell
utforming av både fysiske omgivelser, digitale løsninger og undervisning. De skal sørge for at alle studenter uavhengig
av funksjonsevne får likeverdig tilgang til utdanning. Kravene eksisterer
uavhengig om personer med funksjonsnedsettelse faktisk bruker byggene det er
snakk om.
Jeg synes det er alt for mye papirarbeid. Jeg bruker energi og tid som jeg kunne brukt til å studere, til å søke om tilrettelegging.
Maya Fey Engel
Da Engel påpekte at bygget i Fjordgata ikke var framkommelig
for noen i rullestol, ble hun forklart at hun trengte et bevis fra legen for å få tilrettelegging. Det reagerte hun på.
- Tilrettelegging for rullestolbrukere skulle vært der
fra før av. Det skal tilrettelegges for alle, ikke bare for meg, påpeker
hun.
Universitetsavisa har tidligere omtalt de manglende mulighetene for tilrettelegging i lokalene i Fjordgata der Musikkteknologi hører til.
- Lokalene er ikke utformet for rullestolbrukere. Det går ikke, i Fjordgata er det helt umulig, sa instituttleder Nora Bilalovic Kulset den gang.
Leder for Seksjon for bærekraftig eiendomsutvikling, Anne Karoline Simonsen, forteller at de jobber for at alle bygg skal tilrettelegges for personer med funksjonsnedsettelser, og at det årlig settes av mellom én og tre millioner kroner til tiltak for universell utforming.
- I nye bygg er universell utforming ivaretatt i byggeforskriftene. Eldre bygg må vi tilpasse. For eksempel ved rehabilitering av Kjemi 5 og i IT-bygget, er universell utforming noe vi tar med, forklarer Simonsen.
Det er først når studenter selv melder om et behov at de vurderer hvilke tiltak som er nødvendige. Simonsen sier de ikke har en samlet oversikt over hvilke bygg som ikke er tilgjengelig for rullestolbrukere.
- Noen bygg, som Fjordgata 1, oppfyller dessverre ikke kravene. Dette bygget leies midlertidig fram til det nye bygget for Institutt for musikk står klart i 2029, sier hun.
Et krevende bygg
Samtidig sier hun det er gjort noen tiltak i bygget.
- Så langt i 2025 har vi flyttet en kortleser på utsiden av bygget til en høyde som fungerer for alle. Vi har også montert ny dørautomatikk som kan styres via en fjernkontroll i tredje etasje og fått på plass lister på dørterskelen i samme etasje.
Simonsen forteller at Fjordgata 1 er et spesielt krevende bygg å få til gode løsninger på.
- Blant annet er det en del nivåforskjeller i gulvet av akustiske hensyn. I tillegg er det nokså trangt og lite plass til gode løsninger for universell utforming.
Dørstokkene er ekstra høye i Fjordgata 1. Det gjør det utfordrende å komme seg over dem med rullestol.Mari Rian Hanger
Simonsen sier at de ikke anser deg som ferdige med saken.
- Vi ønsker å tilby funksjonelle bygg for alle våre brukere. Vi vil gjerne se om det er mulig å få løst utfordringene for studenten, og fortsetter dialogen med tilretteleggingstjenesten, fagmiljøet og byggeier om mulige løsninger.
- Alt for mye papirarbeid
Det å alltid måtte bevise at hun trenger tilrettelegging er
noe Engel begynner å bli lei av.
- Jeg synes det er alt for mye papirarbeid. Jeg bruker energi og tid som jeg kunne brukt til å studere, til å søke om
tilrettelegging.
I mange situasjoner synes hun også at NTNUs system for
tilrettelegging både er gammeldags og lite fleksibelt. Hun trekker fram et
eksempel fra forrige uke, da hun hadde en eksamen som hun var for syk til å
komme seg til.
- Det startet med at jeg ble syk på grunn av
overanstrengelsen det var å bruke rullestolen jeg nylig har fått. Den takler
ikke gatene i Trondheim sentrum noe bra, og ettersom de heller ikke er ferdige
med å tilrettelegge bygget i Fjordgata, fikk jeg mye vondt av å bruke den,
forteller Engel.
Overanstrengelsen gjorde henne syk. Dagen før eksamen
forsøkte hun å finne ut hvordan hun kunne gi beskjed om at hun var for syk til
å møte.
- Jeg trodde i utgangspunktet jeg bare kunne gi beskjed om
at jeg var syk, men det viste seg at jeg var nødt til å dra til legen for å få
en legeerklæring.
For Engel føltes det absurd.
- Det at jeg er kronisk syk betyr at jeg alltid er syk.
Det at jeg må kaste bort legens tid blir jo bare dumt, sier hun.
Mener NTNU diskriminerer
Ifølge Engel møter NTNU de som ønsker tilrettelegging med en
grunnleggende skepsis.
- Når man ber om tilrettelegging fra NTNU tror de ikke på deg før du har bevist det med offisielle dokumenter. Det å
gjøre NTNU oppmerksom på at et bygg ikke er rullestoltilgjengelig
burde være nok for at de tar tak i det, forklarer hun.
- Du må bevise at du er syk nok for alt. Jeg tror at det er
mulig å drive med tilrettelegging med litt mer tillit til studentene, legger
hun til.
På dagen eksamen skulle finne sted skrev hun om opplevelsene sine i et innnlegg på NTNUs internkanal Innsida.
I innlegget anklager hun NTNU for å diskriminere funksjonsnedsatte gjennom sine praksiser, strukturer og manglende tilrettelegging.
- NTNU, og samfunnet generelt, ønsker ikke at funksjonshemmede og syke mennesker skal ha et ekte, menneskelig og fullverdig liv. Det vil at vi skal lide. NTNUs systemer sier: Vi ønsker ikke funksjonshemmede studenter her, skriver hun.
- Jeg skammer meg dypt over å være NTNU-student, avslutter Engel innlegget med.
Trenger ikke levere dokumentasjon hver gang
Ifølge enhetsleder ved Enhet for inkluderende læringsmiljø, Hanne Kvello trenger ikke studenter med funksjonsnedsettelse eller særskilte behov å levere dokumentasjon hver gang.
- Når dokumentasjonen først er levert, har NTNU Tilrettelegging og studiekonsulenter tilgang til den. Ny dokumentasjon kreves kun ved nytt eller endret behov, forklarer hun.
Jeg er helt overbevist at de som jobber med hjelp og tilrettelegging for studenter bryr seg veldig mye. Men så lenge reglene er som de er kan de gjøre veldig lite.
Maya Fey Engel
Ifølge Kvello er det kun ved sykdom på eksamen at studenten må dokumentere fraværet for å få godkjent gyldig fravær og rett til utsatt eksamen.
- Søknaden må sendes innen én uke etter eksamen og det holder med én legeerklæring for hele perioden som angis av legen, presiserer hun.
Opp til læreren
For Engel har det også vært utfordrende å få lov til å ta de
emnene hun ønsker.
- Jeg kan ikke bare se over de emnene som finnes og så velge
et jeg synes er interessant. Det er for eksempel ikke alle lærere som gjør det
mulig å følge undervisningen digitalt, om jeg har behov for det en dag.
Hun tror det sikkert finnes en søknadsprosess hun kunne gått
gjennom for å få det til, men det er ikke noe hun har kapasitet til.
Ifølge Engel blir det ofte opp til enkeltlærere hvor mye på
tilbudssiden de vil være.
- Masterveilederen min har vært fantastisk, og har betrygget
meg når jeg har behov for mer tid. Det er fint å ha en sånn lærer,
sier hun.
Burde inkludere brukerene
For Engel er det viktig å presisere at det er NTNUs system
hun er frustrert over.
- Jeg er helt overbevist at de som jobber med hjelp og
tilrettelegging for studenter bryr seg veldig mye. Men så lenge reglene er som
de er kan de gjøre veldig lite, sier hun.
Hun tror det viktigste NTNU kan gjøre er å utarbeide systemet sammen med de som bruker det.
- Jeg skjønner at vi må ha litt papirarbeid her og der. Samtidig er det veldig viktig at de med funksjonsvariasjon faktisk blir involvert i
prosessen. I tillegg er jeg bare én person med én sykdom. Det er mange som vil oppleve det annerledes enn meg. De må også bli involvert.
Kjenner seg ikke igjen i kritikk
Hanne Kvello er enhetsleder ved Enhet for inkluderende læringsmiljø, og har ansvar for tilrettelegging ved NTNU.
Foto: NTNU
Hun forteller at NTNU baserer seg på både statistikk, evalueringer, tilbakemeldinger fra studenter og innspill når de evaluerer og utvikler systemet sitt for tilrettelegging.
Hvert år har NTNU rundt 2600 studenter som har tilrettelegging på eksamen. Det gjennomføres også over 1000 veiledningssamtaler hos NTNU Tilrettelegging ifølge Kvello.
- Samlet gir dette oss verdifull informasjon som vi bruker for å forbedre og videreutvikle tilbudet.
Kritikken om at tilretteleggingssystemet til NTNU er preget av lite fleksibilitet og mistillit til studentene som trenger tilrettelegging er ikke noe Kvello kjenner seg igjen i.
- Vi prøver å være i dialog for å finne gode løsninger i fellesskap, tilpasset den enkeltes behov. Det finnes ingen standardpakker for tilrettelegging, poengterer hun.
Kvello utdyper med å forklare at hver sak vurderes individuelt, og at studentens egen beskrivelse av behovet er en viktig del av vurderingsgrunnlaget.
- Men samtidig må vi sikre at tilretteleggingen ikke går på bekostning av de faglige kravene i utdanningen, presiserer hun.
- Læringsmålene er de samme for alle
Alle studenter ved NTNU skal i utgangspunktet ha tilgang til sine emner, ifølge Kvello. Dersom det ikke er tilfelle, må studenten kontakte studiekonsulent eller NTNU Tilrettelegging for å finne en løsning.
Også her må gjøres en individuell vurdering ifølge Kvello.
- Digital undervisning kan være aktuelt i noen tilfeller, men ikke alle emner egner seg for det, sier hun.
Dette kan være fordi undervisningsformen eller læringsmålene gjør at emnet ikke egner seg for digital undervisning. Kvello understreker at tilrettelegging ikke skal gå på bekostning av faglige krav.
- Læringsmålene er de samme for alle. Dette er en kvalitetssikring, og det er også en trygghet. Det gjelder både for fremtidig arbeidsgiver, men også for studentene selv. Alle skal vite at de har den kompetansen de skal ha når de går ut av NTNU, uavhengig at om man har en funksjonsnedsettelse eller ikke, forklarer Kvello.
Vil gjøre systemet enklere
Kvello forstår at noen studenter opplever NTNUs tilretteleggingssystem som byråkratisk og lite fleksibelt. Likevel mener hun det er nødvendig å ha et system hvor studenten søker og dokumenterer behovet.
- Det er for å sikre likebehandling, forsvarlig saksbehandling og at de som har rett og behov for tilrettelegging får det.
Samtidig jobbes det med å forenkle prosessen. Studenter kan nå levere dokumentasjon digitalt på ett sted. I tillegg er et nytt, mer brukervennlig eksamensskjema er på vei til høstens semesterstart.
Kvello forteller at de også utarbeider retningslinjer og et eget skjema for tilrettelegging i undervisning.
- Målet er «én veg inn», slik at studentene slipper å henvende seg flere steder, sier hun.