Dette er de viktigste punktene i forslaget til ny UH-lov
Akademisk frihet, tosensorordning og endrede fuskeregler er blant endringene Ola Borten Moe la fram i det han kaller en helhetlig gjennomgang av loven.
Ola Borten Moe la fram den nye loven ved UiO.
Foto: Tore Oksholen
Fredag formiddag ble regjeringens forslag til revidert universitets- og høyskolelov lagt fram. Deler hadde allerede blitt annonsert på forhånd, blant annet i en handlingsplan for norsk språk. Der ble det foreslått blant annet å lovfeste krav om å lære seg norsk og at stipendiater må ta 15 studiepoeng i norsk språk.
Det foreslås flere endringer om blant annet akademisk frihet, eksamenssensur, midlertidige stillinger og nedlegging av studiesteder.
Det er ifølge KD omtrent 20 år siden det ble gjort en helthetlig vurdering av loven og siden den gang har loven blitt endret en rekke ganger. Sist gang i 2021.
- Vi mener det er et oppdatert, tydelig og bedre tilpasset lovverk. Det er over 20 år siden denne øvelsen ble gjort sist, for en av norges viktigste samfunnssektorer, sa Borten Moe da han la fram loven.
Han presiserte at de har sett fram til at vi nå kan legge fram et helhetlig forslag.
- Vi tydeliggjør institusjonenes ansvar for den akademiske friheten, strammer inn reglene om midlertidige ansettelser, modifiserer kravet om tosensor-eksamen, vi slår fast at nedleggelser av studiesteder skal være en politisk beslutning, og det er klare tiltak for å ta vare på det norske fagspråket. Det blir veldig viktig å ha et forenklet og oppdatert lovverk som forhåpentligvis blir enklere å forholde seg til og bruke, sa Borten Moe, som også bedyret viktigheten av sektorens uavhengighet.
Her er de viktigste endringene i loven:
Nedleggelse av studiesteder er en politisk beslutning
I dag er det universitetene og høyskolene selv som bestemmer om de vil legge ned studiesteder. Det vil regjeringen endre på, og foreslår at myndigheten til å beslutte nedleggelse av studiesteder legges til Kongen i statsråd.
Venstres nestleder Abid Raja, som sitter i utdanningskomiteen på Stortinget, reagerer sterkt på forslaget.
To sensorer på eksamen
Våren 2021 vedtok Stortinget å innføre en bestemmelse i universitets- og høyskoleloven som stiller krav om at det skal være to sensorer ved alle eksamener, hvor karakterskalaen A til F brukes.
Det var stor motstand blant universitetene og høyskolene mot kravet om to sensorer ved alle eksamener, som ble foreslått av Solberg-regjeringen og vedtatt i 2021. Denne motstanden har vært spesielt sterk ved NTNU der også studentene har vært tydelig mot.
Kritikken har blant annet gått på at det vil bli svært ressurskrevende og vanskelig å gjennomføre i praksis. Derfor utsatte regjeringen ikrafttredelsen og foreslår nå en løsning som skal gi bedre ressursbruk og som stiller strenge krav til sensuren på de store eksamenene.
Strammer inn regler for midlertidig ansettelse
Bruken av midlertidige stillinger i universitets- og høyskolesektoren er høyere enn i norsk arbeidsliv ellers. Tall fra SSB viser at mot slutten av fjoråret var 8,3 % av den samlede arbeidsstyrken i landet midlertidig ansatte, mens 11,1 % av de ansatte ved universiteter og høyskoler var midlertidig ansatt. Midlertidigheten er aller høyest i undervisnings- og forskningsstillingene.
- Mange opplever å gå midlertidig i mange år blant unge forskere og for en del fortsetter dette gjennom livet. Ingen vil gå som midlertidig ansatte når de er 40 eller 50 år, sa Borten Moe under sin presentasjon.
Regjeringen mener at universitets- og høyskoleloven ikke bør åpne for midlertidighet i tilfeller hvor institusjonens kompetansebehov er varig. Da skal det ansettes fast. I tillegg kommer føringer for når det skal være lov å ansette midlertidig eller i åremål, for å hindre unødig midlertidighet i universitets- og høyskolesektoren.
Styrket vern om akademisk frihet
I fjor kom utredningen fra utvalget som hadde sett på vilkårene for akademisk ytringsfrihet i Norge. Kierulf-utvalget pekte på flere mulige trusler ovenfra, nedenfra, innenfra og utenfra akademia, og slo fast at hver for seg og samlet utgjør disse typene av trusler mot sannhetssøken og akademisk ytringsfrihet en stor samfunnsutfordring. Nå følger regjeringen opp anbefalingene til utvalget, med flere presiseringer i den nye loven.
Tydeligere regler for fusk
For å legge til rette for det KD beskriver som en mer nyansert praksis i fuskesaker, foreslår regjeringen nye avklaringer og føringer om fusk. Blant annet foreslås en mer «nyansert» tilnærming til såkalt «selvplagiat», altså gjenbruk av eget arbeid. Gjenbruk av upublisert arbeid, og arbeid som ikke har gitt uttelling, skal framover ikke regnes som fusk.
Styrker norsk fagspråk
I den nye universitets- og høyskoleloven følger regjeringen opp med en rekke endringer og presiseringer. Her slås det blant annet fast at undervisningsspråket i høyere utdanning i Norge er norsk eller samisk, og at unntak fra dette kravet må ha en tydelig faglig begrunnelse.
