norsk fagspråk

Vil lovfeste tidskrav for å lære språk og master på norsk

Som del av den nye universitets- og høyskoleloven vil regjeringen ta i et tak for norsk fagspråk.

Ola Borten Moe annonserer tiltak for norsk språk.
Ola Borten Moe annonserer tiltak for norsk språk.
Publisert Sist oppdatert

- Mister vi det norske fagspråket, mister vi noe av det viktigste vi har i Norge: et felles, fullverdig språk som kan brukes til alt. Om forskere og studenter i stadig større grad jobber, tenker og snakker engelsk, vil ikke det bare svekke akademiene, men hele det norske samfunnet, det sier minister for forskning og høyere utdanning, Ola Borten Moe i følge en pressemelding.

Nå annonserer regjeringen en rekke tiltak som ministeren håper skal styrke det norske fagspråket. Tiltakene vil være en del av den nye universitets- og høyskolloven, som regjeringen presenterer sitt forslag til på fredag.

En rekke forskriftsfestinger

Blant annet vil den nye loven slå fast at undervisningsspråk i Norge er norsk eller samisk og at avvik fra det må være faglig grunnlagt. Dette skal være en presisering av institusjonenes ansvar. Det skal også bli tydeligere hva institusjonene generelt må gjøre for å tilferdsstille sitt ansvar.

Regjeringen ønsker også å gi alle studenter rett til å skrive alle bachelor- og masteroppgaver på norsk.

I tillegg foreslår regjeringen å forskriftfeste flere krav:

  • Slå fast at studentene skal få kompetanse i norsk fagspråk.
  • Krav om norskkompetanse på nivå B2 innen tre år for fast ansatte som har undervisingoppgaver og som ikke har norskkunnskaper på minst dette nivået ved ansettelse.
  • Krav om at doktorgrads- og postdoktorstipendiater som ikke har kunnskaper i norsk ved ansettelse, får tilbud om norskopplæring og krav om å gjennomføre norskopplæring tilsvarende minst 15 studiepoeng.
  • Regjeringen vil også følge opp systemene for norskundervisning og -vurdering ved universitetene og høyskolene, blant annet i samarbeid med Universitets- og høyskolerådet, og vil arbeide for at formidling på norsk og utvikling av norsk fagspråk og terminologi skal legges mer vekt på ved rekruttering og merittering.

Tidligere kommuniserte KD til NTNU at de ønsket at utenlandske ansatte som ikke behersket norsk skulle lære det i løpet av to år. Universitetet mente to år var for kort, nå vil regjeringen altså lovfeste tre år.

Ikke et motstykke til internasjonalisering

Statlige tildelingsbrev til utdanningsinstitusjoner vil også sette tydeligere språkkrav. Samt at termportalen skal styrkes og at fagmiljøene rundt norsk språk skal sikres som «bærekraftige».

Borten Moe bedyrer i en pressemelding at dette ikke skal være et motstykke til internasjonalisering, men presiserer akademias ansvar for å vedlikeholde norsk språk.

- Med denne handlingsplanen slår vi ettertrykkelig fast: Å verne og utvikle norsk fagspråk er en del av samfunnsoppdraget til norske universitet og høyskoler. De er institusjoner som er finansiert av det norske samfunnet, og som skal være til bruk for samfunnsliv og næringsliv i Norge, sier ministeren.