Skuffet over svaret fra Borten Moe: - Han kommer med noen politisk korrekte fraser
Lektorstudentene i realfag er ikke fornøyd med forklaringen Borten Moe gir på nedgangen i antall søkere til landets lærerutdanninger.
Lektorstudentene i realfag, Erle Almåsbakk, til venstre, Cecilie Pettersen (i midten bak), og Lea- Sofie Lie, er bekymret for rekrutteringen til læreryrket.Foto: Synne Mæle
Da Ola Borten Moe la frem de ferske søkertallene til høyere utdanning mandag formiddag, hadde tre lektorstudenter tatt plass i trappa da pressekonferansen pågikk.
Erle Almåsbakk, Cecilie Pettersen og Lea-Sofie Lie ventet spent på at søkertallene til lærerutdanningene skulle blir presentert. De studerer til daglig lektorutdanning i realfag ved NTNU.
Da det viste seg at landets lærerutdanninger har hatt en nedgang i søkere på rundt 22 prosent, kom Pettersen med følgende kommentar:
- Dette er krise. Man ender nå opp med få søkere, og dårlig kvalifiserte søkere fordi man må ta inn alle søkere ved enkelte lærerutdanninger for å fylle opp plassene.
- Hvorfor tror dere færre vil bli lærere?
- Mediedekningen av læreryrket den siste tiden er trolig en del av forklaringen, men også måten man snakker om yrket på, sier Almåsbakk.
- Og ikke minst økningen i antallet roller det forventes at en lærer skal fylle. På 90-tallet ble det forventet at en lærer primært skulle undervise. I dag er det forventet at lærere skal fungere som «psykologer», og konfliktløsere i tillegg, sier Lie.
De tre studentene er ikke fornøyde med forklaringen Borten Moe gir på nedgangen i antallet søkere.
- Han nærmer seg ikke kjernen av problemet, men snakker rundt grøten og presenterer noen politisk korrekte fraser. Man burde heller stille spørsmålet til noen som jobber i skolen. Da ville man fått et mer presist svar på spørsmålet, sier de tre jentene.
Om noen år vil de sitte igjen med vitnemålet på fullført lektorutdanning i realfag, men graden vil være like relevant i næringslivet som i skoleverket.
Cecilie Pettersen ønsker å søke jobber i skoleverket etter hun er ferdigutdannet. Lea-Sofie Lie og Erle Almåsbakk er derimot litt usikre, og innrømmer at det frister å starte i den andre enden, med en karriere i næringslivet først.
- Jeg tror det er lettere å gå fra en lærerjobb til næringslivet enn motsatt, sier Pettersen.
- Hvordan skal man få flere til å velge læreryrket i årene fremover?
- Det må snakkes mer om godene. Som at man kan få deler av studielånet slettet hvis man studerer grunnskolelærer og jobber tre år som lærer etterpå. Det er også viktig å få flere ressurser inn i skolen. Da blir det lettere å få lærerne til å søke seg inn til og bli i yrket, tror studentene.
Får trolig ikke fylt opp alle studieplassene
Ifølge Instituttleder ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU, Ingfrid Thowsen, er det alvorlig at søkertallene til lærerutdanningene nasjonalt har sunket med 22 prosent fra i fjor.
- De siste årene har NTNU og Oslomet hatt gode søkertall til lærerutdanningene sammenlignet med andre lærersteder i landet. Utfordringene med å fylle opp studieplassene har vært størst nord i landet og i rurale strøk, men basert på antall førsteprioritetssøkere, vil vi også ha problemer med å fylle opp plassene ved grunnskolelærerutdanningen i år, forteller hun.
Ifølge instituttlederen er det en nedgang på 23 prosent i antallet søkere til grunnskolelærerutdanningen 1-7 ved NTNU sammenlignet med i fjor. Planen var å øke antallet plasser ved grunnskolelærerutdanningen 1-7 fra 170 plasser i fjor, til 240 plasser i år, men slik tallene taler nå kan det være krevende nok å fylle opp plassene på grunnskolelærerutdanningen for 1-7.
Hvilke konsekvenser får det for NTNU og samfunnet generelt at færre søker seg til lærerutdanningen?
- For samfunnet er det alvorlig at færre kvalifiserte lærere kommer ut i skolen. Barn og unge fortjener best mulig utdanning og start inn i voksenlivet. Færre lærerstudenter vil også påvirke økonomien ved instituttet, ved at det gir mindre studiepoengsproduksjon, sier Thowsen.
Oversikt over søkertall til lærerutdanningene ved NTNU.
Forbedre lærernes omdømme
- Hvorfor ønsker færre enn tidligere å bli lærere?
- Lærerstreiken i fjor og utfallet av den har trolig hatt negativ påvirkning på enkelte som vurderte å bli lærer. Da var det store diskusjoner mellom forbundene og opplevelsen av at KS snakket ned læreryrket. Pandemien har nok også påvirket søkertallene på en negativ måte, sier hun.
- Hvordan bør man jobbe for å få opp søkertallene til lærerutdanningene igjen?
- Politisk bør man samle parter av betydning for læreryrket til en konstruktiv samtale om hvordan man skal løfte lærerprofesjonen i fremtiden, og jobbe sammen med å endre omdømmet til lærerprofesjonen. Det er også viktig at det fra politisk hold jobbes med å endre primærfokus på hvor viktig læreryrket er for fremtiden, sier Thowsen.
Ingfrid Thowsen, Institutt for lærerutdanning ved NTNU, tror man i fremtiden må jobbe med å framsnakke læreryrket og forsøke å løfte lærerprofesjonen.Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
Mener mange er i overkant negative til læreryrket
Ola Borten Moe trakk flere ganger fram mangelen på lærerstudenter som det største problemet med årets søkertall. Han sa at mange har et mer negativt bilde av lærerstudiet enn det som er realiteten, blant annet på lønn, og lovte å snakke fram både studiet og yrket.
- Lærerstudentene vil ha tiltak akkurat nå. Du snakker om at du skal gå ut og snakke fram lærerutdanningen. Må det ikke noe mer konkret til?
- Jo det må vi jo se på, men som jeg nevnte innledningsvis er det romslige økonomiske ordninger for å avskriving av studielån for lærere, som man ikke finner igjen andre steder. Kanskje må vi gjøre mer av det, det skal jeg ikke slå igjen noe dør for. Dette må vi ha en kunnskapsbasert, åpen og pragmatisk tilnærming til. Jeg tror hele samfunnet har et felles mål om å øke attraktiviteten til læreryrket, og for å få flere til å søke må vi diskutere hva som skal til for å få til dette, svarte Borten Moe til UA.
Ola Borten Moe lovte å reise landet rundt for å framsnakke læreryrket.Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
Har nok ikke det mest positive bildet av skolen
Prorektor for utdanning ved NTNU, Marit Reitan, deler bekymringen for lærerstudentene.
- Vi ser for første gang at vi også kommer til å få problem med å fylle studieplasser innen ett av grunnskolelærerprogrammene våre. Jeg er veldig glad for at statsråden nå la stor vekt på betydningen av å snakke opp lærere. Jeg håper også at de økonomiske virkemidlene og andre tiltak statsråden nevnte for å få opp søkerinteressen vil ha betydning, sier Reitan.
Morten Eidsvaag Althe, leder av Studenttinget ved NTNU tror dessverre at mange elever fra videregående skole har malt seg et negativt bilde av det å være lærer.Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
Leder ved Studenttinget NTNU, Morten Eidsvaag Althe, sier de som nå skal velge studier har god kjennskap til norsk skole. Det spiller ikke nødvendigvis positivt inn.
- Elever som søker høyere utdanning fra videregående har jo en god innsikt i lærerhverdagen og hvordan det er å være lærer. Det bildet de har malt seg i løpet av 13 års skolegang er kanskje ikke det mest positive, sier Althe.
