- Hvorfor institutt-lederne bør ansettes

Flertallet av ansatte i styret mener det er best at instituttlederne ansettes, skriver styrerepresentantene Kristin Dæhli, Helge Holden (bildet), Anne Kristine Børresen og Magnus Steigedal i et leserinnlegg i UA.




Styret har ansvaret for virksomheten ved universitetet og at virksomheten drives innenfor de rammer og retningslinjer som er gitt av departement og storting. For å få til dette må NTNUs styre sikre at NTNU har systemer som gir gode ledere på alle nivå. For oss som er for tilsetting av instituttleder er de positive sidene med tilsatt leder så store at vi ikke ser at alternativet er noe som kan velges. Hovedgrunnene oppsummeres i det følgende:



Tilsetting vil gi økt mulighet til å sikre motiverte og kompetente ledere.

NTNUs styre ønsker en bedring av kvaliteten på utdanning, forskning og formidling ved NTNU. For å få en positiv utvikling er vi avhengig av gode ledere som kan sikre at de fleste ansatte bidrar til utviklingen. Ledere som skal bidra her må være motiverte og ha kompetanse til å lede oss. Med valgt lederAKAN man få personer med gode egenskaper. Det som likevel overbeviste oss om at gode ledere enklest finnes i en ansettelsesprosess er at flere valgte instituttledere åpent forteller at de egentlig ikke ønsker å være leder, men føler at de må. Godt likte og gode ledere som med dagens ordning er valgt vil, om de fortsatt ønsker det, mest sannsynlig forbli ledere også etter en tilsettingsprosess.



Tilsetting av ledere vil fortsatt foregå med instituttenes medvirkning.

Å velge leder er en demokratisk prosess med høy grad av medvirkning hvor man noen ganger har en valgmulighet. I flertallet av valgene ved NTNUs institutter var det kun 1 kandidat til ledervalget. Utlysning sikrer ikke nødvendigvis flere kandidater, men det vil fortsatt være slik at alle grupper ved instituttet får være med i ansettelsesprosessen. Med for dårlige kandidater kan stillingen lyses ut på nytt, en mulighet man mangler ved valg. Når den institutt-dominerte innstillingskomiteen finner en egnet kandidat vil det i de aller fleste tilfeller være slik at instituttenes valg av leder vil være den som dekanus ansetter.



Tilsatte ledere som ikke fungerer kan byttes.

De fleste valgte ledere fungerer heldigvis bra. Likevel hører en om tilfeller hvor de ikke fungerer. For faste ansatte er dette frustrerende og kan ødelegge prosjekter og instituttets utvikling. Likevel er det begrenset til 4 års varighet. For studenter og midlertidige ansatte kan det ødelegge et helt studium og begynnelsen på en karriere. Med tilsatte ledere kan man gjøre noe med problemet idet de oppstår og lederen kan fjernes om vedkommende ikke fungerer, noe som er tilnærmet umulig med valgte ledere.



Fordelene med tilsatte ledere er så store at vi vil ha tilsatte ledere hos alle

Så tilbake til hvorfor vi ønsker at alle instituttene skal ha tilsatt ledere. Det er styrets oppgave å sikre god ledelse ved NTNU for å løse oppdraget universitetet har fått av samfunnet. Ved en tilsettingsprosess av instituttlederne vil man bli gitt muligheten til å sikre medvirkning fra alle grupper ved instituttet i prosessen og kan kontrollere motivasjonen og kompetansen til kandidatene. I tillegg vil ansettelse åpne for en mulighet til å kunne korrigere de gangene man likevel velger feil person. Ansatte ledere blir derfor eneste måte styret kan sikre seg at ledere på alle nivå tilfredsstiller de krav vi mener er viktig for å styre et institutt og ansettelser må derfor gjennomføres på alle institutt.



Med vennlig hilsen



Anne Kristine Børresen (Styrerepresentant for de vitenskapelige ansatte)

Helge Holden (Styrerepresentant for de vitenskapelige ansatte)

Kristin Dæhli (Styrerepresentant for de teknisk-administrativt ansatte)

Magnus Steigedal (Styrerepresentant for de midlertidige vitenskapelige ansatte)

Kristin Dæhli og Helge Holden er to av fire styrerepresentanter som her begrunner hvorfor de stemte fortilsetting av instituttledere. 
        
            (Foto: Solveig Mikkelsen)

Kristin Dæhli og Helge Holden er to av fire styrerepresentanter som her begrunner hvorfor de stemte fortilsetting av instituttledere.  Foto: Solveig Mikkelsen

Relaterte artikler

Instituttlederne:

Liten rift om jobbene

Ikke noe rush av søkere til instituttlederstillingene. Flertallet av instituttene har bare en eller to søkere å velge mellom.

Jakten på de beste lederne

Da Det medisinske fakultet ansatte instituttledere ved alle instituttene for tre år siden, fikk de ingen eksterne søkere. Det var også få søkere til de fem stillingene.

- Det er her det skjer

De er dyktige forskere med mulighet til å fordype seg faglig i det som virkelig opptar dem. Likevel ønsker de å fortsette i stillingene som instituttledere. Hva går det av dem?

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Det er 70 år siden Sintef ble etablert i Trondheim

Forskningsinstituttet ble etablert for å utføre oppdragsforskning og har siden starten hatt et tett samarbeid med NTH, og etter hvert NTNU.

Gjesteskribenten:

Feilslått politikk for god lærerutdanning

Grunnskolelærerutdanningen er under press som følge av nye krav fra politikerne. Regjeringens politikk er en trussel mot kvalitet i lærerutdanning.

- Asheim hopper på et tog i fart

Henrik Asheim blir tatt vel imot i UH-sektoren etter utnevnelsen som ny minister for forskning og høyere utdanning.

Da Iselin Nybøs etterfølger sang ut

Henrik Asheim overtar Iselin Nybøs statsrådpost. For tre år siden vikarierte Asheim som kunnskapsminister. Da sang han ut mot en NTNU-forsker.