Sjuer-jul – en liten julefortelling om kvalitet

Den lille forskeren hadde ruget på en prosjektidé en del tid og motet seg opp til å lufte den for Rektor, og han fikk en 20-minutters audiens. Han trådte opp i Hovedbygningens langklangede korridorer og ble mottatt av Rektors sekretær som ledet ham inn på Rektors kontor, og gikk deretter rett til sakens kjerne.

- Jeg har et godt forslag, sa den lille forskeren, til et helt innovativt prosjekt innenfor min disiplin, som vil styrke fagområdet og NTNU voldsomt!

Rektor stirret ned i en stor bok, han mumlet noe som mest hørtes ut som tall

• nesten 40.000, mumlet Rektor for seg selv
• 40.000? spurte den lille forskeren
• nesten 40.000, gjentok Rektor, fortsatt i sin egen verden
• 40.000 hva? spurte den lille forskeren, litt høyere.
• Hæ, sa Rektor, og så halvveis bevisst opp fra den store boka, som hadde rekker av tall stilt opp i fine kolonner, - nesten 40.000, sa han.

- Hva da? sa den lille forskeren

- Jeg har snart nesten 40.000 studenter, sa Rektor

- Det er mange, sa den lille forskeren

- Ja, er det ikke fantastisk? spør Rektor

- Joda joda, men jeg kom fordi jeg har et forslag, sa den lille forskeren

- Jaha, flott, hva kan jeg bistå med? En noe overfladisk hjelpsomhet kunne høres i Rektors stemme.

- Jo du skjønner, sa den lille forskeren, jeg har en genial prosjektidé, som vil revolusjonere samfunnsvitenskapen.

• Revolusj…. sier du? Vent litt, jeg skal bare ta en telefon, sa Rektor.
• Ja, er det Prorektor? Du, jeg har en her som snakker om revolusj…et eller annet, aner du noe om dette?
• Ikke det? .. At vi må sende han til Rådet? OK.
• Du må ta kontakt med Rådet, sier Rektor til den lille forskeren.
• Rådet?
• Forskningsrådet, sa Rektor
• Jo, det kan jeg vel, men jeg hadde lyst til å høre hva du syntes, sa den lille forskeren – jeg kom nettopp ut med denne boka som legger en del gode rammer for å utvikle nye unike perspektiver på samfunnet.
• Har den mange poeng? spurte Rektor
• Ja, det vil jeg si, han som anmeldte boka mente den hadde en del gode og vesentlige poenger.

- Hvor mange? spurte Rektor

- Æææ, to-tre som var særs viktige, svarte den lille forskeren.

- I Cristin? spurte Rektor

- Jeg tror anmelderen het Kåre, sa den lille forskeren – og han mente at boka var et godt bidrag til å forstå samfunnet, fortsatte han.

- Hmm, sa Rektor, vi er opptatt av kvalitet her ved NTNU, skjønner du.

- Hmm, sa den lille forskeren

- Og den må måles nøye, fortsatte Rektor.

- Jamen er det så enkelt å måle, spurte den lille forskeren, hva som er viktig og ikke? Hva er kvalitet?

• Det er når noen synes det du gjør er bra, sa Rektor
• Hvem ”noen” da? spurte den lille forskeren, litt oppgitt over en diskusjon som så ut til å bomme på det opprinnelige ærendet
• Forskningsrådet, sa Rektor
• OK, hvordan da?
• 6 eller helst 7, sa Rektor
• 6 eller 7 hva-for-noe? sa den lille forskeren
• 6 er eksellent og 7 er eksepsjonelt, sa Rektor
• Hmm, sa de lille forskeren
• Forresten, 2 er også bra, sa Rektor
• Hææ? hvordan kan 2 være bra?
• Nivå 2 hos Cristin, sa Rektor
• Hvem er nå egentlig denne Cristin? spurte den lille forskeren
• Det er hun som teller poeng, sa Rektor

- Men, sa den lille forskeren, som begynte å bli litt irritert - er man ikke opptatt av kunnskap som kan skape ny forståelse av samfunnet?

- Maser du mer nå kommer jeg helt ut av tellinga, sa Rektor, vi må regne sammen hvor mye kunnskap vi har skapt nå på slutten av året, fortsatte han, mens han stirret ned på en Excel-utskrift

- Jeg trodde vi skulle være opptatt av selve kunnskapen, sa den lille forskeren.

- Kunnskap som teller! sa Rektor litt opphisset, og da er det Rådet eller Cristin som teller!

- Nå skjønner jeg mindre og mindre, sa den lille forskeren litt motløs

• Hør her, sa rektor, og satte seg tilbake i stolen - en bok har enten åtte, fem eller null poeng. Du sier at din bok har 2-3 gode poeng, men det er jo umulig. Er det en lærebok er det 0, er det en norsk vitenskapelig bok så er det 5, er det bok på et godt internasjonalt forlag så er det 8. Verre er det ikke.
• Men, sa den lille forskeren, - skal vi ikke jobbe for kunnskap for en bedre verden? – Jo jo, sa Rektor
• Og skal vi ikke da jobbe for nye perspektiver? spurte den lille forskeren håpefullt
• Joda joda, se Rektor, men først og fremst må vi være enige om hva som er en bedre verden
• Jo, det er jo ganske sammensatt, sa den lille forskeren – kanskje ikke alle er enige om hva en bedre verden er
• Jo men la oss holde beina på jorda, sier Rektor
• Jo jo, hvordan da? lurer den lille forskeren
• En bedre verden? Det er enkelt, i alle fall bedre enn 350, helst under 100, sier Rektor
• Under 100, spurte den lille forskeren? 100 hva?
• Ja, når NTNU er plassert blant de 100 beste universitetene i verden på THE-rankingen, da har vi en bedre verden, sier rektor, da snakker vi kvalitet!
• OK, snakkes når det skjer, sier den lille forskeren, god jul!
• 7, sa Rektor, med et glimt i øyet
• 7?
• Ja, 7 for eksepsjonell. Ha en eksepsjonelt god jul! Ha en sjuer-jul! smilte Rektor
• Jo, takk, ha en sjuer-jul, sa den lille forskeren, og gikk og kjøpte seg en stor nisselue, og tredde den langt nedover ørene.