UH-lektorene misfornøyde med egen lønn

Misnøyen med egen lønn er så sterk blant universitets- og høyskolelektorene at mange vurderer å streike eller slutte, viser en ny undersøkelse blant Forskerforbundets medlemmer, skriver Forskerforum.

Publisert Sist oppdatert

UH-lektorene utgjør en fjerdedel av de vitenskapelig ansatte ved norske universiteter og høyskoler. Men universitets- og høyskolelektorene opplever ikke at de får sin del av kaka når det kommer til lønn. Det viser en fersk undersøkelse gjennomført blant Forskerforbundets medlemmer. Undersøkelsen publiseres ikke før i januar, men Forskerforum har fått tilgang til tallene som viser at misnøyen med egen lønn er sterk: Hele 73 prosent av de spurte svarer at de er litt misfornøyd eller veldig misfornøyd med sitt lønnsnivå. I snitt tjener en universitets- eller høyskolelektor 541 000 kroner. Til sammenlikning er minstelønnen for en lektor med opprykk i videregående skole 592 200.

Leder av Forskerforbundet og det statlige forhandlingsutvalget i Unio Petter Aaslestad sier han forstår frustrasjonen. Han understreker at han ikke vil kommentere undersøkelsen før den offentliggjøres på Forskerforbundets tariffkonferanse i januar, men sier at han er godt kjent med misnøyen i denne gruppen.

– Misnøyen er høyst reell. Vi har også hatt undersøkelser tidligere som viser at medlemmene våre er misfornøyde med sine lønnsbetingelser. Men det er bra at dette kommer frem i lyset så arbeidsgiverne merker seg denne misnøyen, sier Aaslestad, som mener det er avgjørende at lektorgruppen får bedre lønnsforhold.