- Varsleren misforsto, kunne satt seg bedre inn i ting

I februar skrev Uniforum om varslingssaken mot en av UiOs mannlige underdirektører. Varselet beskrev underdirektøren som «farlig», og UiO konstaterte at det inneholdt «sterke påstander om mulige straffbare forhold», skriver Uniforum.

Nå har Uniforum fått innsyn i konklusjonene i den ferdige rapporten.

Med ett halvveis unntak, avvises varsleren blankt. Rapporten går også langt i å kritisere varsleren for å ha satt seg dårlig inn i ting.

Advokatregning på 596 646 kroner

Ifølge UiOs konklusjon er flere av påstandene i varselet «i stor grad basert på rene misforståelser fra Varsleren.» Mange av disse misforståelsene kunne etter UiOs syn «relativt enkelt ha vært oppklart om Varsleren hadde satt seg bedre inn i de faktiske forholdene i de sakskompleksene [xx] tar opp».

Flere av ankepunktene i varselet omfattes dessuten ikke av varslingsinstituttet, konstateres det. Snarere er det snakk om interessekonflikter og «faglig uenighet om hva som er hensiktsmessige løsninger». I tillegg inneholder varselet misnøye med egne arbeidsforhold og lønnsbetingelser, heter det i rapporten som er signert UiOs avdeling for personalstøtte (AP).

Men til tross for at UiO vurderer at varsleren «relativt enkelt» kunne ha oppklart det UiO betegner som misforståelser, var det tilsynelatende ikke like enkelt for UiO å gjøre det samme. Som Uniforum har skrevet tidligere, tok saken omtrent et helt år å behandle. UiO greide heller ikke å behandle saken alene på denne tiden, men kjøpte bistand fra advokatfirmaet Kluge. Advokatregningen endte på 596 646 kroner inkludert moms.

Ifølge personaldirektør Irene Sandlie er det ikke noe spesielt oppsiktsvekkende med summen.

– Er det vanlig å bruke rundt 600 000 kroner på ekstern advokatbistand i varslersaker?

– Denne varslingssaken hadde en rekke påstander, som arbeidsgiver måtte undersøke nærmere. Kostnadene knyttet til ekstern bistand gjenspeiler sakens omfang. Kostnader på dette nivået er ikke uvanlig, svarer hun Uniforum i en e-post.

Kan ikke sette bort varslingssaker

Tidligere i år var «Håndtering av varslinger og konfliktsaker ved UiO» tema for en drøfting mellom arbeidsgiver og fagforeningene og hovedverneombudet (IDF).

Ifølge referatet var verneombudet i LOS «opptatt av av at det skal være en nøytral part som behandler varslingssaker, og spurte om flere enn arbeidsgiver kan behandle saker». Arbeidsgiver svarte da at det er arbeidsgiver selv som har ansvar for å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø, og at konflikt- og varslingssaker dermed ikke kan settes bort.

– Er det mulig å si at det å bruke 600 000 kroner på advokathjelp i en varslersak, er det samme som å ha satt saken bort?

– Denne saken har vært undersøkt og vurdert av avdeling for personalstøtte, som har ansvaret for å følge opp slike saker sentralt ved UiO. Kluges rolle i saken har vært å bistå oss, svarer Sandlie.

Hun vil ikke konkretisere hva det er Kluge har hjulpet UiO med, utover å skrive at advokatfirmaet har «bistått oss med undersøkelsen og vurdering av saken».

Forsvarer ordvalgene

Uniforum har også bedt Sandlie kommentere språkbruken i rapporten. Innledningsvis i konklusjonene heter det for eksempel at «Flere av påstandene som fremsettes i varselet er i stor grad basert på rene misforståelser fra Varsleren. Mange av misforståelsene kunne etter APs syn relativt enkelt ha vært oppklart om Varsleren hadde satt seg bedre inn i de faktiske forholdene i de sakskompleksene [xx] tar opp.»

– Vil du si at dette er en nøytral og saklig måte for personalavdelingen å omtale en varsler og et varsel på?

– Vi har undersøkt en rekke forhold og foretatt en grundig vurdering av disse forholdene. Etter mitt syn har vi kommet med en saklig uttalelse når det gjelder denne konkrete saken, skriver Sandlie.

– Ikke trakassering

På ett punkt får varsleren et slags medhold. Det er nemlig ikke bare varsleren som hevder at underdirektøren preges av en «røff» og «kritisk» tone både i møter og i én til én-samtaler. Det samme forteller andre som Avdeling for personalstøtte (AP) har snakket med i forbindelse med behandlingen av saken. Dette får AP til å slå fast at «Summen av de opplysningene som har fremkommet i Aps samtaler etterlater imidlertid et relativt klart inntrykk av at [xx] opptreden i møter tidvis har vært uheldig».

Det heter også i rapporten at AP «vil påpeke at en slik adferd ikke er i tråd med god personalpolitikk og god lederutøvelse. [xx] bør derfor justere sin egen uttrykksform i denne typen møter».

Altfor alvorlig oppfatter UiO likevel ikke at det står til. Ifølge rapporten har avdeling for personalstøtte «ikke grunnlag for å konkludere med at dette kvalifiserer til trakassering eller annen form for brudd på arbeidsmiljøloven».

– Hva legger dere i at personen «bør» justere uttrykksformen? Hvem har eventuelt ansvar for å følge opp at vedkommende justerer sin uttrykksform?

– Dette spørsmålet har jeg ikke kommentarer til. Generelt kan jeg si at det er nærmeste leder med personalansvar som har oppfølgingsansvaret for sine medarbeidere, skriver Sandlie.

Underdirektøren sitter fremdeles i samme stilling som da varslet kom inn.