Smått kan være godt

- Det humanistiske fakultet kan ikke bare tenke på å spare penger. Fakultetet må også sørge for at inntektene øker.

De ansatte ved Allmenn lingvistikk og Språklig kommunikasjon har stor tro på at de nedleggingstruede studieprogrammene har livets rett. Nå håper de å overbevise fakultetsstyret om at det finnes andre løsninger enn nedlegging.

Med ryggen mot veggen

- HF kan ikke bare se på produksjonen av studiepoeng, det bør også se på inntjeningsmulighetene, sier instituttleder og fonetiker Jacques Koreman.

- Det er en bølge over hele Europa at de humanistiske fagene blir tynt, analyserer førsteamanuensis Ellen Andenæs fra Språklig kommunikasjon.

- Vi må ikke spare oss til fant. Vi blir ikke mer attraktive av å bygge ned, konstaterer førsteamanuensis Jardar Eggesbø Abrahamsen fra Allmenn lingvistikk.

- Det er ikke lett å tenke konstruktivt når man står med ryggen mot veggen, sukker professor Lars Sigfred Evensen fra Språklig kommunikasjon.

Likevel tenker de konstruktivt og argumenterer for at det går an å styrke HFs økonomi uten at de to studieprogrammene legges ned.

Språklige racere

- Vi er racere på å beskrive hvilke språk som helst, svarer Abrahamsen da vi ber ham fortelle hva Allmenn lingvistikk går ut på.

- Lingvistikk gir en oversikt over flere språklige fenomen enn det som står i lærebøkene. Der lærebøkene har puggeregler, kan vi forklare hvorfor reglene er slik de er, utdyper han.

- Og Språklig kommunikasjon?

- Der det er mennesker finnes det språklig kommunikasjon. Vi ser på hva som er forutsetningene for kommunikasjon og konsekvensene av den, forteller Andenæs og Evensen.

Siden dagens finansieringsmodell premierer studieprogram med mange studenter og studiepoeng, foreslår ledelsen ved HF å legge ned Lingvistikk og Språklig kommunikasjon.

Prisbelønt

Veien er av og til kort fra anerkjennelse til nedlegging. Jubelen stod i taket da professor Lars Hellan fra Allmenn lingvistikk i 2007 mottok NTNUs internasjonaliseringspris. Lingvistikk har lenge hatt en stor andel internasjonale studenter. Mange studenter fra utviklingsland reiser tilbake til hjemlandet med innsikt i sine lokale språk i en situasjon hvor europeiske språk dominerer.

Likedan mottok førsteamanuensis Ellen Andenæs fra Språklig kommunikasjon Sintefs pris for fremragende pedagogisk virke i 2011. Hun og kollegene står i spissen for å bygge opp et fag som hun tror vil vokse framover. Faget kommunikasjon og kultur er nettopp innført i videregående skoler, og de håper å få framtidige studenter derfra.

Tverrfaglig profil

De fire rundt bordet registrerer også at det kan være et stykke mellom liv og lære. NTNU fokuserer på tverrfaglighet og yrkesrelevans og har en teknologisk hovedprofil. Hvorfor legge ned to fag som nettopp bidrar til dette, spør de.

Lingvistikk har blant annet samarbeidet med språkteknologer på Gløshaugen, for å utvikle en setningsanalysator. Denne gir utlendinger tilbakemeldinger når de skriver setninger feil. Analysatoren forklarer også hvorfor setninga er feil, slik at mulighetene for læring er til stede.

Helhetlig studietilbud

I dag er det bare ved NTNU det er mulig å ta et komplett studieløp i Språklig kommunikasjon. Instituttleder Jacques Koreman understreker at fagmiljøet har bygd opp en bred kompetanse på arbeidslivsforskning. De har spesialisert seg på kommunikasjon i arbeidslivet, og får mange tilbakemeldinger fra tidligere studenter om at faget har yrkesrelevans.

Det er også bare NTNU som tilbyr et helhetlig studietilbud i lingvistikk nord for Bergen. I Tromsø er bachelorgraden nedlagt.

Kutt kan koste dyrt

Alle har forståelse for at HFs økonomi er dårlig, og at noe må gjøres. De aksepterer derfor nedskjæringer i studietilbudene, men ikke nedlegging.

- Med sin ph.d-produksjon står disse to studieprogrammene for en vesentlig del av fakultetets totale produksjon. Forsvinner studietilbudet er det sannsynlig at antallet ph.d.-kandidater blir mindre, sier instituttleder Koreman.

- Da blir inntektene for HF redusert, advarer han.

Penger i kassa

I sin høringsuttalelse til fakultetsstyret foreslår instituttet blant annet å opprette en betalingsbasert master i logopedi med oppstart høsten 2012, som seinere kan utvides til et femårig mastertilbud.

Et tilsvarende mastertilbud i Arbeidslivskommunikasjon og profesjonell praksis, samt betalingsbaserte kurs for lærere, kan også bidra til å sikre inntekter.

På denne måten kan Lingvistikk og Språklig kommunikasjon skaffe penger i kassa til et lutfattig HF, tror Koreman, Andenæs, Abrahamsen og Evensen.

Viktig for tegnspråket

Avdeling for lærer- og tolkeutdanning er blant de som har kommet med sterke støtteerklæringer, forteller Lars Sigfred Evensen.

- Språklig kommunikasjon og Allmenn Lingvistikk har vært med å bygge opp en anerkjennelse for at norsk tegnspråk er et genuint språk, sier han.

- Vi har mye kontakt med tegnspråkmiljøet. De er nedslått over at studieprogrammene kan bli lagt ned. De trenger den kunnskapen vi sitter med, supplerer Ellen Andenæs.

Planen er at fakultetsstyret skal avgjøre studieprogrammenes framtid 23. februar. De ansatte ved ISK håper ledelsen snur og forstår hvor viktige studietilbudene er, sjøl om de ikke kan vise til mange studenter.

- Også store maskiner kan ha små komponenter som er viktige, avslutter Jardar Eggesbø Abrahamsen.