Dekanen ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi er glad for å bli spurt hvorfor akkurat han bør bli rektor ved NTNU. Som mangeårig leder av universitetets største fakultet innen hovedprofilen, der 40 prosent av alle landets sivilingeniører klekkes ut, er han trygg på ballasten sin.
Under ham har fakultetet seksdoblet antall publikasjonspoeng og fordoblet eksternaktiviteteten. Strømmen kan fortelle at studentrekrutteringen er meget god og at de nå tar opp 41,4 prosent kvinner til siv.ing-studiene på IVT.
Brenner for excellence
- Vi har etablert noen gode mekanismer som er overførbare til en større arena. Jeg mener vi kan løfte NTNU videre ved å bringe inn elementer av det vi har gjort til universitetet som helhet, sier han.
Strømmen brenner for excellence og målet om å være internasjonalt fremragende. Det griper rett inn i samfunnsoppdraget, mener han. Når kandidater og forskning blir bedre, så blir norsk næringsliv og forvaltning mer konkurransedyktig.
Dekanen ser ikke at det skulle tale mot ham at sittende rektor også kommer fra samme fakultet. Tvert i mot, sier han, og understreker at IVT er trygt plantet midt i hovedprofilen. I tillegg beskriver han seg selv som en meget resultatorientert person. Når mål er satt opp, også når det gjelder flerfaglighet, mener han at han er god på å sørge for gode samarbeidsprosesser og gjennomføring slik at målene nås.
Ambisjoner og lyst
Tre av søkerne til rektorstillingen ved NTNU er passert 60 år. Strømmen er akkurat fylt 62. Han er ikke veldig opptatt av at han vil være godt over 70 når åremålene er ferdig.
-La meg si det sånn: Jeg trener hver dag, er i god form, har god helse, ambisjoner og lyst på jobben. Ingen har noen garanti, uansett alder, men jeg har altså ingen motforestillinger mot å gå på dette. Og: Jeg lever et interessant liv, og jobber på et fantastisk spennende sted. Det er mye god livsforsikring i det.
Ingvald Strømmen er den femte og siste av søkerne som blir presentert i UA. Først ut var Kari Melby, deretter Curt Rice, Gunhild Vidén og Berit Kjeldstad. Dekan Stig Slørdahl har trukket søknaden. Navnet på den sjette søkeren er unntatt offentlighet. Samtlige av søkerne er blitt stilt de samme spørsmålene, som er basert på innspill fra UAs lesere:
Medvirkning vesentlig
-Nå som direkte demokrati stort sett er avviklet ved NTNU, med mulig unntak for instituttstyrer/råd, hvordan skal medvirkning fra, og ansvarliggjøring av, de ansatte og studenter sikres fremover i viktige beslutninger, så vel som i daglig drift?
- For at den nye styrings- og ledelsesmodellen skal lykkes er medvirkning helt vesentlig. Dette kan utøves gjennom mange mekanismer: Ledergrupper på instituttene med representasjon av faggruppeledere, kontorsjefer, laboratorieleder og studenter.
- Faglærermøter, faggruppemøter og allmøter som kanskje holdes månedlig på instituttnivå. Lokalt samarbeidsutvalg, ansettelsesutvalg, fakultetsstyret, universitetsstyret, dekanmøtet, styringsdialoger og arbeidsmiljøutvalg er andre viktige medvirkningsarenaer.
- På IVT-fakultetet har vi i dag bredt sammensatte saksforberedende komiteer innenfor forskning, utdanning, økonomi/budsjett/personal samt IKT. Disse lager innstillinger til linjen som deretter beslutter. Vår erfaring med denne modellen er god.
Trening gjennom ansvar
-Framtidas leder skal ha spesifikk lederkompetanse. Det gjelder ikke minst ledere som rekrutteres fra egne rekker. Med styringsmodellen som nå er vedtatt: Hvordan skal NTNU bidra til å bygge lederkompetanse hos egne ansatte?
- Lederutvikling er og blir viktig for NTNU. Det utøves ledelse på mange nivåer. I tillegg til tilpassede kurs og seminarer, blant annet NTNUs lederutviklingsprogrammer, er det viktig at ansatte tar et lederansvar og praktiserer/trener seg gjennom slikt ansvar. På IVT har vi etablert fjerdenivået ved å utnevne faggruppeleder med definert mandat og funksjon. Disse 29 faggruppelederne kan i neste omgang være kandidater til andre lederoppgaver.
- Lønns- og arbeidsforhold i akademia stadig blir dårligere sammenlignet med privat næringsliv. Hvordan skal NTNU håndtere utfordringen med å sikre rekruttering av gode hoder til akademia fremover?
- Dette er et svært viktig spørsmål. NTNUs suksess avhenger av de ansatte og studenter vi til enhver tid har. Rekruttering til vitenskapelige stillinger avhenger av flere forhold, hvor lønn er ett av dem. Vi må benytte de muligheter vi har med hensyn til plassering på lønnsstigen. Dyktige fagpersoner er opptatt av kvaliteten på den forskningsgruppen og instituttet vedkommende blir en del av og eventuelt av laboratoriefasiliteter. I tillegg må vi være flinke til å selge Norge, som ett av de beste land i verden å leve i, med utmerkede sosiale ordninger, inkludert helsevesen.
Juble for hverandre
-Vitenskapelig ansatte og teknisk-administrativt ansatte er alle NTNU-ansatte. Alle som jobber på Dragvoll, Gløshaugen og Øya er NTNU-ansatte. Hva vil du gjøre for å bygge en "vi"-kultur ved NTNU?
- Med den nylig arrangerte og flotte NTNU-festen friskt i minne er det jo nærliggende å trekke fram slike arrangementer. Stolte prisvinnere, flotte kulturelle innslag og mange hyggelige mennesker. Det var godt å være til stede og kjenne på fellesskapet. Ellers er det viktig at vi trekker fram og snakker om hverandres suksesser. Å juble over andres scoringer er kanskje noe vi kan bli enda flinkere til og som kan være kulturbyggende.
- Jeg tror også vi trenger flere møteplasser. Selv har jeg stor tiltro til at de nye tematiske satsingsområdene vil være kulturbyggende – med flerfaglige bidrag fra hele NTNU.
Ingen motsetning spiss-bredde
- Hvordan kan NTNU utvikle fremragende spissmiljøer innen forskning og samtidig sikre god kvalitet i forskning i bredden?
- Dette trenger ikke å være en motsetning. Innenfor ingeniørområdet utdanner vi 80 prosent av landets sivilingeniører. Vi har et breddeansvar og må sørge for at vi gir en god og attraktiv forskningsbasert utdanning innenfor alle utdanningsområder. Så har vi noen spissområder som hevder seg i verdenseliten. Slik vil det være også på andre utdanningsområder. Vi driver forskningsbasert utdanning. Derfor er vi nødt til å sette inn ressurser over hele bredden, men med ulike tiltak. Å strebe etter høy kvalitet og å være internasjonalt fremragende er noe vi alle må gjøre. En slik tenkning må være gjeldende for hele NTNU. Dette er jo også en del av vår visjon.
Ikke enten-eller
- NTNUs hovedprofil er teknologisk-naturvitenskapelig, men er samtidig et breddeuniversitet: Om du må velge: Vil NTNU under ditt lederskap satse sterkere på hovedprofil – eller vil du styrke humaniora, samfunnsvitenskapene, arkitektur og medisin gjennom økt satsing på tverrfaglig forskning?
- Hovedprofilen er og blir viktig. I tillegg vil vitenskapelig bredde og flerfaglig kompetanse gjøre NTNU enda mer i stand til å frembringe kunnskap og kompetanse for en bedre verden. Med andre ord, dette er ikke et enten/eller, men et både/og. De nye tematiske satsingsområdene som nå utvikles vil ha en betydelig tverrfaglighet innebygget. Det er litt usikkert hvor mange slike områder det blir. Foreløpig ligger det an til fire områder. Disse vil styrke samhandlingen og gi NTNU nye store muligheter. Vi vil kunne levere enda bedre på vår rolle i samfunnet.
Kvalitet viktigst
- Mengde versus mangfold i utdanningen: Hva er viktigst – utdanne store studentkull for arbeidslivet, eller skal også små fag med få studenter ha livets rett?
- For at vi skal utføre vårt samfunnsoppdrag på en god måte handler det om utdanne dyktige kandidater som vil styrke vårt arbeidsliv. Dette handler også om antall. For tiden mangler Norge 16 000 ingeniører. Vi må se hva som er mulig for oss å bidra med her. Kvalitet er viktigst. Vi må ta opp så mange vi har kapasitet til under forutsetning av at studentene har gode kvalifikasjoner.
- NTNU må også ha mulighet til å ha noen små fag. Selv om de i seg selv ikke er økonomisk «lønnsomme» for NTNU, kan dette være viktig for samfunnet og viktig og riktig for et universitet å gjøre.
Aktivt forhold til rankinger
- NTNU sliter på universitetsrankingene. Bør NTNU satse mer på å klatre på rankingene, eller bør universitetets strategi være uavhengig av hvordan man gjør det på rankingene?
- Vi kommer ikke unna rankinger og vi må ha et aktivt forhold til dem. Samtidig må ikke rankingene gå på bekostning av leveranser i forhold til vårt samfunnsoppdrag. Vi har bedret/styrket kulturen i de siste år med hensyn til vitenskapelig publisering, noe som gir seg utslag i bedring på siteringer. I dag scorer vi for svakt på omdømme. Dette må vi se nærmere på hvordan vi kan bedre. Synlighet på internasjonale arenaer blir viktig.
