Instituttlederne:

Få søkere, men attraktiv jobb

Ikke noe rush av søkere til instituttlederstillingene. Flertallet av instituttene har bare en eller to søkere å velge mellom.

I løpet av våren blir 42 instituttledere tilsatt ved NTNU. Søkerlistene er offentliggjort og fakultetene er i full gang med å intervjue søkerne.

Det er første gang i NTNUs historie at alle instituttlederne blir tilsatt. De siste årene har det vært valgfritt om instituttene skal ha tilsatte eller valgte ledere. De nyansatte lederne blir ansatt i åremålsstilling fra 1. august.

Kontroversiell endring

At ansatte ved instituttene ikke lenger kan velge sine ledere, var en av de mest omstridte sakene i fjor. NTNU-styret vedtok endringene i oktober mot to stemmer.

Kritikerne hevdet at universitetet er tuftet på en demokratisk tradisjon der valg står sentralt, og fryktet mer sentralisering. Forsvarerne av den nye ordninga argumenterte med at tilsetting vil gi flere motiverte og profesjonelle ledere, og at flertallet av instituttene i 2009 bare hadde én kandidat som stilte til valg.

To søkere i snitt

UA har studert søkerlistene for å se hvor stor interesse det er for disse lederjobbene, og hvem søkerne er.

Vi har luket vekk alle de søkerne som ikke vil bli tatt med i betraktning. Det vil si søkere som verken har vitenskapelig kompetanse eller ledererfaring. Der vi har vært i tvil, har vi latt søkerne inngå i oversikten.

Seks av NTNUs sju fakulteter er på utkikk etter instituttledere. Fakultet for arkitektur og billedkunst vurderer å slå sammen institutter og vil først utlyse stillingene når dette er avklart.

Totalt sett har 84 personer søkt på de 42 instituttlederstillingene, når vi fjerner de ukvalifiserte søkerne.

Ingen flom av søknader

Femten av instituttene har bare én søker. I tillegg har 12 av instituttene bare to søkere å velge mellom.

Fem av IVTs ni institutter har bare en søker til instituttlederstillingene. Det tiende instituttet venter med å utlyse instituttlederstillingen. Ved både IME og DMF har tre av instituttene kun tiltrukket seg én søker til instituttlederjobbene. IME er på jakt etter seks instituttledere og DMF har søkt etter fem ledere.

Vil bli ved sin lest

Til tross for få søkere, virker det som at stillingene er interessante og attraktive. Dette kommer til uttrykk ved at mange av dagens instituttledere har lyst til å fortsette i jobben. I alt 21 instituttledere ønsker seg en ny periode.

Mest utpreget er dette ved NT, der alle de seks instituttlederne ønsker å fortsette. Dette fakultetet praktiserer i dag valg av leder ved noen av instituttene og tilsetting ved andre.

Også instituttlederne ved IVT ser ut til å trives i jobben. Der har seks instituttledere søkt på stillingene.

Ved HF ønsker halvparten av dagens instituttledere å fortsette, og ved DMF er det to av fem instituttledere som ønsker seg en ny periode.

Eksterne søkere

Hver femte av de 84 søkerne til de ulike instituttene er eksterne søkere. Flere av de eksterne søkerne har tilknytning til instituttet, enten ved at de er gjesteforskere, professor II eller har jobbet der tidligere. SVT og HF har størst andel eksterne søkere, mens IME og DMF har den laveste andelen.

Det er vanskelig å vite om noen av de eksterne søkerne kommer fra det private næringsliv. Navnene på enkelte søkere er unntatt offentlighet.

Vil rekruttere sine egne

Da NTNU-styrets vedtak om tilsetting ble kjent, ga dekanus Kathrine Skretting ved Det humanistiske fakultet klar beskjed om at de ønsket å ansette interne søkere.

- Det er mange uklarheter forbundet med å tilsette eksterne. HF ønsker intern utlysning og vil tilsette allerede ansatte i instituttlederstillingene, uttalte hun til UA i november i fjor.

Skretting begrunnet dette med at økonomien til fakultetet er såpass dårlig at de ikke ser seg råd til å utvide antallet stillinger ved å tilsette eksterne søkere.

Nå har fakultetet fått ei nøtt å knekke. Flere av de eksterne søkerne ser ut til å være godt kvalifiserte.



Fasit i mai

I løpet av mai vil det trolig bli klart hvem av søkerne som skal lede instituttene de neste fire årene, og kanskje enda lenger. Da får vi også vite hvor mange av dem som blir rekruttert utenfra, og hvor mange av dagens instituttledere som får muligheten til å fortsette.

Den likeste blant likemenn? I løpet av våren blir 42 instituttledere ansatt ved NTNU. 
        
            (Foto: Tom Nulens (Photographer))

Den likeste blant likemenn? I løpet av våren blir 42 instituttledere ansatt ved NTNU.  Foto: Tom Nulens (Photographer)

Vil fortsette: Instituttleder Anne Marit Myrstad. 

Vil fortsette: Instituttleder Anne Marit Myrstad. 

Vil fortsette: Instituttleder Asle Sudbø. 

Vil fortsette: Instituttleder Asle Sudbø. 

Vil fortsette: Instituttleder Olav Bolland. 

Vil fortsette: Instituttleder Olav Bolland. 

Vil fortsette: Instituttleder Ragnar Hergum. 

Vil fortsette: Instituttleder Ragnar Hergum. 

Vil fortsette: Instituttleder Jacques Koreman. 

Vil fortsette: Instituttleder Jacques Koreman. 

Relaterte artikler

Advarer mot sentralisering

- Rektors forslag til ny ledelse og styring ved NTNU er dramatisk, sier førsteamanuensis Tim Torvatn. På et debattmøte i går advarte han mot å fjerne de formelle medvirkningsorganene, og at det ikke lenger skal være mulig å velge instituttledere.

- Det er her det skjer

De er dyktige forskere med mulighet til å fordype seg faglig i det som virkelig opptar dem. Likevel ønsker de å fortsette i stillingene som instituttledere. Hva går det av dem?

Slutt på valgte instituttledere

NTNUs styre har talt: Det blir slutt på valg av instituttledere. Heretter er det tilsatte instituttstyrere som gjelder. Et forslag fra Bjarne Foss (t.h.) om valgfri ordning er blitt nedstemt.

Vil ha instituttledere fra egne rekker

Neste år skal NTNU for første gang tilsette instituttledere ved alle fakultetene. Dekanus Kathrine Skretting kan ikke se at HF har økonomi til å rekruttere ledere eksternt.

- Hvorfor instituttlederne bør ansettes

Flertallet av ansatte i styret mener det er best at instituttlederne ansettes, skriver styrerepresentantene Kristin Dæhli, Helge Holden (bildet), Anne Kristine Børresen og Magnus Steigedal i et leserinnlegg i UA.

"Styrets ledelsesromantikk"

"Styrevedtaket framstår i deres innlegg ikke som politisk men som ledelsesfaglig, med argumenter preget av en blanding av naivitet og dårlig begrunnede antakelser", skriver professor Knut H Sørensen i et innlegg. hvor han går kraftig i rette med Børresen, Holden, Dæhli og Steigdals forsvar for tilsetting av instituttledere.

Disse vil bli instituttledere

De blir regnet for å væres NTNUs viktigste ledere. For første gang skal samtlige instituttledere ved NTNU ansettes. Her er alle søkerne til de 42 stillingene.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ytring:

NTNUs julehilsen skal være inkluderende

- Selvsagt burde NTNUs julehilsen inkludert tekst, skriver kommunikasjonssjef Siv Anniken Røv i dette svaret til kritikken om at NTNUs musikalske julehilsen ikke var tilpasset døve og hørselshemmede.

- Universitetenes autonomi har aldri vært absolutt

Knut H. Sørensen mener den norske stat er aktiv både på godt og vondt i utformingen av universitetspolitikk, og viser til 16 reforminitiativ de siste 20 årene.

Kronikk:

Slik kan NTNU bli bedre på å ta imot internasjonale studenter

- En ny og ukjent student som ikke snakker norsk havner utrolig fort i en internasjonal boble, skriver forfatterne av denne kronikken, som oppfordrer NTNU til å ta linjeforeningene i bruk i integreringen av studenter fra utlandet.

- En julehilsen som ekskluderer

«Jeg har nå fått NTNUs julehilsen på e-post fra rektor for fjerde gang, og igjen fikk jeg vondt i magen. I år var det ekstra ille, og nå skal jeg forklare hvorfor,» skriver NTNU-stipendiat Toril Ringsø i i denne ytringen.