NTNU-veteranene professor Knut Holtan Sørensen og pensjonert førsteamanuensis Rune Skarstein er opprørt over NTNUs behandling av kollega Arnulf Kolstad.
Engasjert 1. Professor Knut Holtan Sørensen.Solveig Mikkelsen
Engasjert 2. Professor Rune Skarstein.Sølvi W. Normannsen
UA skrev tidligere i dag at 71 år gamle Kolstad, psykologiprofessor og profilert NTNU-forsker gjennom flere tiår, nå nektes videre tilknytning til universitetet.
- Vi finner hele saken hårreisende og forstår ikke at det går an å bedrive en så vilkårlig behandling av ansatte. Kolstad har gjort en stor innsats for NTNU gjennom mange år, sier Sørensen.
Hodestups ut
Sammen med pensjonert førsteamanuensis, Rune Skarstein, har han engasjert seg i Kolstads sak. De to NTNU-profilene vil ikke sitte stille og se på det som skjer.
Sørensen sier de fleste pensjonerte vitenskapelig ansatte får tilbud om å bevare en tilknytning til NTNU. Han hører til ved institutt for tverrfaglige kulturstudier ved Det humanistiske fakultet. Sørensen sier han aldri har hørt om at noen bare kastes hodestups ut av alt som har med institusjonen å gjøre.
- I det minste vil folk gjerne bevare epost-adressen sin og andre elektroniske tjenester, sier professoren. Uten slik tilgang er det vanskelig å fortsette med vitenskapelig publisering. Slik sett er det som har skjedd, et inngrep i den akademiske ytringsfriheten.
Intetsigende retningslinjer
Sørensen er heller ikke imponert over NTNUs retningslinjer på dette feltet.
- De er formulert på et par linjer, med en gammeldags og helt intetsigende formulering om at det skal foretas en avveining av tjenestemannens behov mot tjenestens tarv, sier han.
Dekan Jan Morten Dyrstad benytter denne formuleringen som svar på fire av fem spørsmål UA har stilt ham i dag.
- At man overhodet bruker en formulering som «tjenestemannen» i år 2013 er jo hårreisende, en skulle tro at NTNU ikke har kvinnelige ansatte, fnyser Sørensen.
Vilkårlig og uklart
Han reagerer også på at det virker som om det er opp til den til enhver tid sittende instituttleder å avgjøre slike saker ut fra helt uklare premisser.
- Det vitner om en vilkårlighet som institusjonen ikke er tjent med. Denne saken styrker ikke akkurat NTNUs anseelse, slår professoren fast.
På spørsmål om han tror det er tidligere kontroverser mellom Kolstad og ledelsen ved Psykologisk institutt som er foranledningen, svarer Sørensen:
- Det er lett å tenke seg at dette er en hevnaksjon, men det gjør jo ikke saken noe bedre. Tvert imot, det blir jo bare enda mer pinlig.
Og:
-Det kan jo gjøre noen og enhver nervøs. Spørsmålet er om vi kan leve med en slik vilkårlighet. Det kan jo tolkes dit at vi må være forsiktige med hva vi sier om og til ledere ved NTNU. Kanskje folk blir redde for å bli straffet. Dette igjen, er en potensiell trussel mot den akademiske friheten.
Unødvendig epost-kutt
Sørensen gjør også et poeng av at mange ansatte som har passert for aldersgrensen fortsatt er produktive forskere. Når NTNU kutter alle forbindelser, mister universitetet også potensielle inntekter. Å kutte elektroniske forbindelser, kan han ikke forstå skal være nødvendig.
Dette burde heller vært gitt som en automatisk rettighet til folk som slutter, og som man eventuelt frasier seg, mener han.
- Dette er en prinsippsak for oss, sier Knut Holtan Sørensen.
- Jeg synes ikke vi kan leve med at NTNU har så uklare retningslinjer for dette. Det er jo en saksbehandling som har noe Kafkask over seg. For at NTNU skal gi et avslag som det Kolstad nå har fått, må man i det minste forvente at det foreligger en begrunnelse som er forståelig. Det har ikke skjedd.
