Mener rotete rekkefølge har gitt dårligere prosess

Om knappe fire uker behandler Stortinget reformen som endrer det norske UH-kartet. - Vi ser klare utfordringer i strukturmeldingen, sier KUF-komiteens Marianne Aasen (AP), som mener det er gjort for mange raske beslutninger med uklare følger.
For fort.  Å innlemme noe så komplisert som en finansieringsordning for sektoren i budsjettet, blir helt feil, sier Aasen, som mener en slik sak har et omfang at den hører hjemme i en stortingsmelding, mener KUF-komitémedlem Marianne Aasen fra Arbeiderpartiet. 
        
            (Foto: Bernt Sønvinsen, Ap)

For fort. Å innlemme noe så komplisert som en finansieringsordning for sektoren i budsjettet, blir helt feil, sier Aasen, som mener en slik sak har et omfang at den hører hjemme i en stortingsmelding, mener KUF-komitémedlem Marianne Aasen fra Arbeiderpartiet.  Foto: Bernt Sønvinsen, Ap

Arbeiderpartiets innvendinger vil komme klart til uttrykk i KUF-komiteens innstilling, som skal være avlevert innen torsdag 4. juni. En uke senere skal kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen legge prestisjemeldingen «Meld. St. 18 (2014-2015).  Konsentrasjon for kvalitet. Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren»  fram for Stortinget.

Store utfordringer, feil rekkefølge

Marianne Aasen vil ikke si noe om arbeidet og diskusjonene innad i Kirke-, utdannings og forskningskomitéen, men erklærer på vegne av eget parti at hun er kritisk til rekkefølgen regjeringen nå kjører på store, tunge saker i UH-sektoren:

Først kommer strukturreformen, deretter kommer finansieringsmodellen som en del av statsbudsjettbehandlingen til høsten, mens stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning er varslet først i 2017.

Hun viser til at Stortinget bestemte å lage en stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning i 2013. Den riktige veien å gå, ville vært å få på plass en finansieringsmodell samtidig, mener Aasen. Deretter kunne man gjort en helhetlig gjennomgang av fusjoner og strukturer. Nå gjør regjeringen stikk motsatt.

Vet for lite om kvalitetsdrivere

- Fra start og underveis i arbeidet kunne man gjort det helt klart for sektoren at man jobber med sammenslåinger, sier hun.

På den måten ville aktørene rikelig med tid til å ta dette inn over seg, og vurdere hvilke skritt som ville være hensiktsmessig for dem.

- Målet er bedre kvalitet, det er veldig bra og det er alle enige om. Men vi vet for lite om hva som gir bra studiekvalitet, sier Aasen.

Hun viser til Riksrevisjonens knusende dom, som sier at lite har skjedd med gjennomstrømmingen av studenter de siste ti år. Samtidig er hun oppgitt over at regjeringen har skjøvet kvalitetsmeldingen ut til 2017.

- Dårligere prosess

Aasen opplever at regjeringen mener større enheter automatisk gir bedre kvalitet, og derfor går inn for store strukturendringer nå. Måten det gjøres på er å gi institusjonene beskjed om å lete etter partnere, og så blir det sånn.

- Hensynet til helheten blir borte. Dette, kombinert med at finansieringssystemet ikke er avklart og at vi mangler kriterier for kvalitet, gir en dårligere prosess, sier Aasen.

Ny finansieringsmodell

- De vil øke den resultatbaserte delen av finansieringen, men vi vet ikke hvor mye og på hvilken måte. Vi som politikere vet det ikke, og sektoren vet det heller ikke. Det er uheldig, særlig når det er 12-13 år siden ordningen med basisfinansiering ble innført.

I januar kom Hægeland-utvalgets forslag til nytt finansieringssystem. Det har langt på vei splittet sektoren, mellom de «gamle» universitetene og de nye universitetene og høgskolene. Stridens kjerne er basisfinansieringen som opprettholdes, og som sikrer at de gamle fortsatt kommer best ut.

Spørsmål ved NTNUs satelittmodell

Aasen understreker at Arbeiderpartiet ønsker sammenslåinger, flere enn de selv fikk gjennomført i den rødgrønne regjeringsperioden.

- Jeg tror det er nødvendig for flere av institusjonene som sliter med å rekruttere nok studenter og nok forskere, men vi stiller spørsmål ved måten det skjer på. En del føler seg utsatt for press, selv om regjeringen sier det skal være frivillig, sier hun.

Ap-representanten mener også det er grunn til å stille spørsmålstegn ved satelittmodellen til nye NTNU.

- Alle andre fusjoner er geografisk og faglig begrunnet, men her bryter man med dette prinsippet. Det får følger for de andre institusjonene i nærheten. Det er da heller ikke slik at høgskolene bare har tekniske fag som passer til NTNU. Dette er ikke utredet, heller ikke lokale konsekvenser for de mindre høgskolene og deres oppdrag i sin region, fremholder hun.

Raske beslutninger, uklare følger

Aasen minner også om høgskolene i Gjøvik og Ålesund, som begge har stor styrke i samarbeid med lokalt næringsliv.

- Hva tenker NTNU om det? Vi vet ikke det. Inntrykket er at denne beslutningen har skjedd fort, mens konsekvensene for alle sider ved fusjonene er uklare.

Hun sier at den beste måten å beskrive dette på er å tegne følgende bilde:

- Denne prosessen er en diger ballsal med et dansegulv, der noen er veldig kjapt ute med å velge de mest attraktive dansepartnerne – og så får resten ordne seg som best de kan.

Frivillighet + uklare mål = uheldig

Aasen peker også på et annet paradoks: Man har en rekke campuser som tidligere ville slitt tungt med å fylle kriterier for å oppnå universitetsstatus, og som nå får det. Samtidig vil høgskoler som er nær ved å fylle kriteriene oppleve at det blir enda vanskeligere og ta lenger tid enn tidligere.

I den første kategorien ligger Høgskolen i Nesna som blir en del av universitetet i Nordland. I den andre, landets største høgskole HiOA, som vil møte strengere krav.

- Det er et paradoks, og bare ett av mange merkverdigheter som kommer til syne i denne måten å kjøre dette løpet på. Vi er kritiske til at dette skal gi bedre forskning eller høyere kvalitet på kandidatene som går ut, sier Aasen. 

Finansiering burde vært i egen melding

At finansieringsmodellen for høyere utdanning kommer som del av statsbudsjettet til høsten, kan bli en utfordring, mener Aasen. Den havner da sammen med det store budsjettarbeidet på hele utdanningsfeltet som politikerne skal ta stilling til i løpet av noen hektiske uker.

- Å innlemme noe så komplisert som en finansieringsordning for sektoren i budsjettet, blir helt feil, sier Aasen, som mener en slik sak har et omfang at den hører hjemme i en stortingsmelding.

Hun peker på at høringsinstansene fikk korte seks uker i vinter på å mene noe om saken.

- Det er et minimum av tid på en så komplisert sak. Og så leverer de ikke selv, men venter altså til statsbudsjettet, sier Aasen.

Elendig finansierte høgskoler

Mens NTNU, i likhet med de andre «gamle» universitetene, finner mye positivt i forslaget til ny finansieringsmodell, er mange høgskoler skuffet. At Hægelandutvalget langt på vei freder basisbevilgningen betyr at høgskolene, som har ekspanderer kraftig både på undervisnings- og forskningssiden, i praksis får den samme finansieringen som for femten år siden.  

I NTNUs høringssvar skriver økonomidirektør Frank Arntsen at universitetet er overordnet positiv til forslaget. Særlig det at nivået på basiskomponenten opprettholdes er positivt fordi det sikrer langsiktighet, god planleggingshorisont, og universitetets strategiske mulighet til å gjøre prioriteringer. 

Fusjonspartneren Høgskolen i Ålesund ser det annerledes. Der er man særlig skuffet over at basisfinansieringen videreføres på en måte som gjør at det nivået de vil motta, i praksis ikke gir særlig mulighet til å bygge sterkere, og mer robuste forskningsmiljøer.

- I strukturprosessen har denne ulikheten vist seg som frykt fra universitetsansatte i forhold til å måtte dele sin forskningtid med høgskoleansatte ved en eventuell fusjon, da høgskoleansatte har mye dårligere vilkår for å drive forskning, heter det i HiÅs høringssvar.

Les høringssvaret fra HiST og fra  Høgskolen i Gjøvik.

Allerede for fire år siden pekte Fagerbergutvalget på at høgskolene og de nye universitetene har en elendig basisfinansiering sammenliknet med de gamle universitetene.

Ikke gått inn i kjernen

Høgskolen i Oslo og Akershus er blant dem som har reagert kraftigst. I bloggen sin forklarte forskningsdirektør Ole Irgens hvorfor.

Irgens´poeng er at det er skjedd en revolusjon som har visket ut skillet mellom høgskoler og universiteter. Flere høgskolemiljø holder verdensklassestandard, og henter for eksempel mer penger ut av EU-systemet enn sine universitetskolleger. 

Samtidig peker han på at finansieringssystemet henger etter denne utviklingen, og at basisbevilgningen som i dag er på rundt 22 milliarder kroner,  i stor grad er basert på hvordan, og hvor mye, institusjonene forsket for 15 år siden. Slik vil det i store trekk fortsatt bli, med ekspertgruppens forslag.

- Dette tjener de gamle universitetene på, og derfor ønsker de å beholde det slik.  Det er egeninteresse - ikke nasjonens interesse, skriver Irgens, som mener Hægelandutvalget ikke har gått inn i kjernen av dette.

KUF-komiteens saksordfører for strukturmeldingen er Sivert Bjørnstad fra regjeringspartiet FrP. Også han har sett for seg at Frp vil ønske å få avklart mer om finansieringen i komitébehandlingen.

- Jeg tror de fleste er enige i diagnosen og medisinen, men det blir spørsmål om gjennomføring og tempo. Det viktigste blir å få avklart og lagt noen føringer på temaer som for eksempel finansiering, har Bjørnstad tidligere sagt til Forskerforum.

Denne prosessen er en diger ballsal med et dansegulv, der noen er veldig kjapt ute med å velge de mest attraktive dansepartnerne – og så får resten ordne seg som best de kan.

Marianne Aasen, stortingspolitiker.
null
Relaterte artikler

Holder finanskortet tett til brystet

Utvalget som skal se på nytt finansieringssystem for UH-sektoren, vurderer om en del av finansieringen skal knyttes til spesifikke satsinger, eller avtaler med, hver enkelt institusjon.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

18 nye tilfeller av korona ved NHH

De siste to døgnene har 18 studenter ved Norges Handelshøgskole i Bergen fått bekreftet koronasmitte.

Ansettelse av instituttledere:

NTNU foreslår unntak for vitenskapelig kompetanse

NTNUs ledelse åpner for å ansette instituttledere uten vitenskapelig førstekompetanse.

Opphavsrett:

UiO vil gi kompensasjon for å gjenbruke digitale forelesninger

Nå vil NTNU-tillitsvalgte at NTNU skal ta tak i spørsmålet om kompensasjon. – Vi har meldt saken inn til Sesam-møtet på fredag, sier Ronny Kjelsberg i NTL.

Tror pandemien vil endre forskning for all fremtid

Hva gjør den pågående pandemien med forskning, og hvordan kan en sørge for at andre kriser får samme forskningsomfang? Det var blant spørsmålene da Indikatorrapporten ble lagt frem torsdag.