Iranersaken:

Dette handler de hemmelige bevisene om

PST skal ha konkrete bevis som peker på hvorfor NTNU-stipendiatene kan kobles til Irans atomprogram.
Aase Sigmond er skyggeadvokat for Hamideh Kaffash og Shahin Akbarnejad (t.v.). Hun er sikkerhetsklarert og tar over rollen til advokatene Johannes Hafsahl og Brynjulf Risnes (t.h.) når de hemmelige bevisene legges frem. 
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Aase Sigmond er skyggeadvokat for Hamideh Kaffash og Shahin Akbarnejad (t.v.). Hun er sikkerhetsklarert og tar over rollen til advokatene Johannes Hafsahl og Brynjulf Risnes (t.h.) når de hemmelige bevisene legges frem.  Foto: KRISTOFFER FURBERG

Før rettssaken som startet onsdag hadde skyggeadvokat Aase Sigmond og Utlendingsnemdas advokat Ola Berg Lande fått se de hemmelige bevisene mot NTNU-stipendiatene Hamideh Kaffash og Shahin Akbarnejad.

Mandag skal de føre prosedyrer basert på disse bevisene. Det skjer for lukket rett.

Der skal en hemmelig PST-ansatt vitne. Berg Lande, Sigmond, PST-vitnet, dommer Jannicke Johannesen og en representant fra Utlendingsnemda vil være de eneste som får innsyn i den graderte informasjonen.

- Forskjellsbehandling basert på bevis

Gjennom de tre første dagene av rettssaken har Sigmond og Berg Lande stilt spørsmål med denne kunnskapen som bakteppe. PST-leder Arne Christian Haugstøyl vitnet torsdag, og ga også noe informasjon om hva slags bevis PST sitter på. De har blant annet undersøkt utdanning, arbeidserfaring og familiære forhold.

Ved flere anledninger kom det frem at de hemmelige bevisene inneholder konkret informasjon om iranerne. Da Hamideh Kaffash fikk avslag på sin klage, fikk Babak Khalaghi medhold. De to har svært like doktorgradsprosjekter. Dette ble tatt opp av Kaffashs advokat Brynjulf Risnes i retten, men avvist uten begrunnelse av Berg Lande. Årsaken er at begrunnelsen for hvorfor de ble behandlet ulikt er en del av det hemmelige bevismaterialet.

- Vi må be skyggeadvokaten om å stille spørsmål rundt dette, for vi har ingen forutsetninger for å stille målrettede spørsmål når vi ikke vet hva det dreier seg om, sier Risnes til UA.

LES OGSÅ: PST mener Norge ikke er strengere enn andre land

Kritisk til at ingen har fått innsyn

Akbarnejads advokat Johannes Hafsahl sier de kommer til å levere en liste til skyggeadvokaten med spørsmål som omfatter alle aspekter i saken, da de ikke vet hvilke deler de hemmelige bevisene berører.

Sigmond sier hun ikke kan uttale seg om noe som har med den graderte informasjonen å gjøre.

UDI og UNE har ikke hatt tilgang til den graderte informasjonen, men basert sine vedtak på anbefalinger fra PST.

Risnes er kritisk til dette, og mener det i praksis betyr at det er PST som har fattet vedtakene.

- Nå får UNE tilgang på de hemmelige bevisene, etter at de har fattet vedtak. Hva om de vurderer saken annerledes når de får vite hva det dreier seg om? Det er merkelig, sier han.

LES OGSÅ: Tør ikke ansette iranere
LES OGSÅ: Mener kunnskapen kan benyttes til å effektivisere atomvåpenproduksjon
LES OGSÅ: Slik blir rettssaken

Hemmelig vitne vurderer doktorgradsprosjekt

Ifølge Berg Lande sitter PST på noe skriftlig dokumentasjon som ikke kan behandles i retten. Dette skyldes at de ikke ønsker at kildene deres skal bli avslørt. Han mener denne spesifikke informasjonen ikke er av avgjørende betydning for saken.

I sin prosedyre avslørte han også at PST-vitnet skal mene noe om anvendelsen av de spesifikke doktorgadsprogrammene iranerne følger.

Sigmond stilte relativt få spørsmål i løpet av rettssaken. Et av dem gikk til Iran-ekspert Sverre Lodgaard torsdag. Hun ba ham vurdere Irans forskningsposisjon og prioritering av anriking av uran opp mot andre land.

- Det er 14-15 land i verden som driver med anriking av uran. Brasil, Argentina, Tyskland, Nederland og atommaktene. Iran har gitt prioritet til atomprogrammet, og etter hvert opparbeidet seg betydelig kompetanse. Brasil har sikkert kommet lenger, og atommaktene enda lengre, sa Lodgaard.

Senere samme dag vitnet Haugstøyl, og fortalte noe om hva han ikke kunne fortelle om:

- Vi mener det er en flerbruksverdi i kunnskapen man tilegner seg ved å gjennomføre disse doktorgradene. Vi har ikke klart å finne mulighet for å dele mer detaljert informasjon, for det er snakk om gradert materiale, sa han.

Sigmond stilte også spørsmål til Haugstøyl. Hun ville vite om PST vurderer hvordan stipendiatene får stillingene sine:

- Begge saksøkerne har fortalt at de har blitt plukket ut og bedt om søke. Er det en del av vurderingen?

- Nei. Det er ikke så veldig relevant for oss. Vår vurdering er ikke nødvendigvis at det er studenter som har reist ut med et mål om å tilegne seg kunnskap for ulovlig bruk, vår bekymring er hvordan dette i etterkant likevel kan misbrukes, svarte PST-lederen.

BAKGRUNN:

LES OGSÅ: 54 personer fanget av spionfilter
LES OGSÅ: PST mistenker organisert forskerjuks fra Iran
LES OGSÅ: Ventet fire måneder - fikk nok et avslag
LES OGSÅ: UD: - Studenter kan lage kjernefysiske, kjemiske og biologiske våpen
LES OGSÅ: - Kunnskap er det samme som håndfast teknologi
LES OGSÅ: - Norge bør være sistevalg for iranere
LES OGSÅ: 234 åpnet lommeboken
LES OGSÅ: - Dette føles helt fantastisk
LES OGSÅ: Iranske politikertopper hamrer løs mot Norge

Dette er saken
Shahin Akbarnejad og Hamideh Kaffash har saksøkt staten. Til høyre er advokat Brynjulf Risnes. 
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Shahin Akbarnejad og Hamideh Kaffash har saksøkt staten. Til høyre er advokat Brynjulf Risnes.  Foto: KRISTOFFER FURBERG

  • En rekke iranere har blitt nektet opphold i Norge på grunnlag av utlendingsforskriftens paragraf 6-35, første ledd. Den omhandler blant annet forbud mot overføring av sensitiv teknologi til Iran.
  • Fagmiljøene til stipendiatene ved NTNU har gitt dem sin fulle støtte, og mange har stilt seg uforstående til myndighetenes praksis.
  • NTNU har sendt inn klager på flere av avgjørelsene, og uttrykt bekymring over lang saksbehandlingstid.
  • UDI har snudd og tatt flere klager fra iranere, som først har blitt nektet oppholdstillatelse, til følge.
  • NTNU-stipendiaten Hamideh Kaffash har stått i fronten for en kampanje som kjemper mot det de mener er diskriminering av iranske studenter i Norge. Hun og Shahin Akbarnejad var blant dem som ble nektet opphold. Nå saksøker de Utlendingsnemda. Søksmålet er finansiert gjennom crowdfunding.
Skyggeadvokat
  • En særskilt advokat (såkalt "skyggeadvokat") får tilgang til hemmelig informasjon som ikke skal deles med dem saken omhandler. Det betyr at verken den berørte parten eller den opprinnelige advokaten eller forsvareren får vite noe om bevismaterialet, men at skyggeadvokaten fungerer som forsvarer eller advokat for den berørte parten i denne delen av rettssaken.
  • Kongen i statsråd må gi samtykke før det kan legges frem gradert informasjon for lukket rett. En forutsetning for dette er at det benyttes skyggeadvokat i den aktuelle saken.
  • Den relativt ferske ordningen ble tilført Utlendinglovens kapittel 14 i 2013.
  • Kun et liten gruppe avdokater er sikkerhetsklarerte og kan oppnevnes som skyggeadvokater. Advokatene kalles også "kjelleradvokatene" da de sikkerhetsstemplede dokumentene kun kan gjennomgås i et spesialrom i kjelleren under Oslo tingrett.
  • En rekke advokater har gått ut mot ordningen og beskrevet den som et demokratisk problem.
  • Kilder: Lovdata, Advokatforeningen
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Gjesteskribenten:

Ville dagens studenter klart å bevare Bakklandet og Møllenberg?

Det er vanskelig å engasjere studentmassen, men vi studenter bør velge å engasjere oss aktivt i by- og campusutformingen ved å verne om trehusbebyggelsen i Grensen.

- En toppstyrt lederstil

Visjonær, men ikke flink nok til å ivareta de ansatte, er Kristin Dæhlis karakteristikker av Bovims periode som rektor.

Nybø: Bovim har stor politisk teft

- Gunnar Bovim har stor politisk teft. Det er en stor styrke ved ham som person, sier statsråd Iselin Nybø.

Gunnar Bovim går av som rektor

Gunnar Bovim går av som rektor ved NTNU. Anne Borg blir konstituert som rektor.