De hever stemmen på vegne av unge forskere

De er unge, dyktige og vil påvirke akademia. Akademiet for yngre forskere er i ferd med å finne sin plass i den forskningspolitiske debatten. Denne uka var medlemmene samlet i Trondheim.
Unge forskere går ofte på korttidskontrakter og strever med å få fast jobb. Midlertidighet er derfor et viktig spørsmål for Ingeborg Palm Helland og Michael Francis Duch.  
        
            (Foto: Solveig Mikkelsen)

Unge forskere går ofte på korttidskontrakter og strever med å få fast jobb. Midlertidighet er derfor et viktig spørsmål for Ingeborg Palm Helland og Michael Francis Duch.   Foto: Solveig Mikkelsen

Mobilitet, program for postdoktorene, hvilke karriereveier tar unge forskere? De unge forskerne har mye på hjertet når Universitetsavisa stikker innom på dag to av samlinga. Akademiet har satt ned ulike arbeidsgrupper som har sett nærmere på disse temaene.  

Akademi-medlemmene spør og graver, problematiserer og lufter mulige konsekvenser: «Men hvis vi gjør det sånn, kan ikke en uheldig effekt da bli at…», og er samtidig djevelens advokat: «Er det nødvendigvis uheldig hvis unge forskere forlater akademia?»

Sånn går diskusjonen. De 20 medlemmene vil vite, komme til bunns i temaene og være sikre på at det er hold i påstandene sine før de skal mene noe i den offentlige debatten.

Drømmen om fast jobb

Akademiet for yngre forskere ble stiftet i fjor høst. Målet er å være en tydelig stemme i den faglige og forskningspolitiske debatten. Og en møteplass for unge forskere fra ulike miljø. Initiativet til et slikt akademi ble tatt av Det norske videnskaps-akademi.

UA huker fatt i to av akademiets medlemmer: Førsteamanuensis Michael Francis Duch ved Instiutt for musikk ved NTNU og forskningssjef Ingeborg Helland ved Norsk Institutt for naturforskning, NINA.

Svarene er samstemte når vi spør hvilken sak som først og fremst opptar dem:

- Midlertidighet, svarer begge.

Unge forskere på kortidskontrakter og vanskeligheter med å få fast jobb; Dette har vært en verkebyll i alle de år. Både Helland og Duch er fast ansatt, men føler at de nettopp derfor har et ansvar for å støtte forskere som ikke er i samme gunstige situasjon.

- Det blir lett slik at de midlertidig ansatte ikke blir ordentlig integrert der de jobber. De blir B-forskere enda de er flinke, sier Helland.

Blant annet har de hørt om ett tilfelle, der ansatte møttes for å spise fredagskake, mens den midlertidig ansatte lusket i bakgrunnen og ikke tok del i felleskapet.

- De er i en sårbar situasjon. De må jobbe hardt, bruker kanskje all fritid på jobben, for å vise at de duger. De må innynde seg og bli godt likt. Da blir det ikke lett for dem å komme med kritikk. Vi har vært gjennom det samme som dem, men kan snakke med større tyngde fordi vi er fast ansatt, sier Duch.

LES OGSÅ: Tre unge forskere fra NTNU er medlemmer i nystartet akademi

Dommere i forskerutstillingen "Hvorfor det?"

Akademiet for yngre forskere har allerede gjort seg bemerket. Da Forskningsrådet hadde ny rekrutteringspolitikk ut på høring, leverte de sin høringsuttalelse. Karrierepolitikk er et av de viktigste feltene for akademiet.

De er også opptatt av formidling, og deltar blant annet på forskerutstillingene «Hvorfor det?», der barn mellom 8 og 13 år kan forske på akkurat det de lurer på. Helland og Duch var dommere i februar da elevene på Singsaker fikk prøve seg som forskere og stilte ut sine forskningsfunn.

LES OGSÅ: Unge forskerspirer bryner seg på ordentlige forskere

Både Michael Francis Duch og Ingeborg Helland er travle forskere, men tar seg likevel tid til å engasjere seg forskningspolitisk som medlemmer av Akademiet for yngre forskere.

- For mange av oss er dette gøy. Vi kan ikke gape over alt, så vi har spredt oss på ulike grupper der vi jobber med tema som opptar oss, sier Helland

Økologen er forskningssjef i NINA ved faggruppe for vannkraft og klima. Hun forsker på ferskvannsfisk.  

Duch har sagt fra seg andre verv for å få tid til å være akademimedlem.

- De problemstillingene vi jobber med her, vil også være nyttige for arbeidsplassene våre. Jeg har fått veldig godt støtte fra instituttlederen, som synes det er viktig at jeg er engasjert i akademiet, sier han.

Utøvende musiker og forsker

Duch er jazzmusiker og spiller kontrabass. Som førsteamanuensis forsker han på friimprovisasjon og eksperimentell musikk, og er tilknyttet Jazzlinja ved NTNU. Det gjør at han har en annen bakgrunn enn de fleste forskere:

- Kunstnerisk forskning blir litt oversett og er litt vagt for folk flest. Er det sånn at jeg bare står der og spiller, og er det konsertene som er mine tellekanter? I akademiet ønsker jeg å få diskutert om kunstfeltet også har mye å lære av de tradisjonelle vitenskapelige disiplinene når det gjelder vitenskapelig publisering og produksjon, sier han.

Akademi-medlem: Michael Francis Duch er jazzmusiker og NTNU-forsker. 
        
            (Foto: Akademiet for yngre forskere)

Akademi-medlem: Michael Francis Duch er jazzmusiker og NTNU-forsker.  Foto: Akademiet for yngre forskere

Akademi-medlem Ingeborg Palm Helland er økolog og forskningssjef i NINA. 

Akademi-medlem Ingeborg Palm Helland er økolog og forskningssjef i NINA. 

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ytring:

NTNUs julehilsen skal være inkluderende

- Selvsagt burde NTNUs julehilsen inkludert tekst, skriver kommunikasjonssjef Siv Anniken Røv i dette svaret til kritikken om at NTNUs musikalske julehilsen ikke var tilpasset døve og hørselshemmede.

- Universitetenes autonomi har aldri vært absolutt

Knut H. Sørensen mener den norske stat er aktiv både på godt og vondt i utformingen av universitetspolitikk, og viser til 16 reforminitiativ de siste 20 årene.

Kronikk:

Slik kan NTNU bli bedre på å ta imot internasjonale studenter

- En ny og ukjent student som ikke snakker norsk havner utrolig fort i en internasjonal boble, skriver forfatterne av denne kronikken, som oppfordrer NTNU til å ta linjeforeningene i bruk i integreringen av studenter fra utlandet.

- En julehilsen som ekskluderer

«Jeg har nå fått NTNUs julehilsen på e-post fra rektor for fjerde gang, og igjen fikk jeg vondt i magen. I år var det ekstra ille, og nå skal jeg forklare hvorfor,» skriver NTNU-stipendiat Toril Ringsø i i denne ytringen.