- Kvalitet viktig, det er også relevans

I sommer ble det kjent at Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen etablerer en ekspertgruppe for å se på pengestrømmen i Forskningsrådet. Gruppen skal ledes av Siri Hatlen, og ha NTNUs prorektor for forskning Kari Melby og professor Erik Arnold fra Technopolis-gruppen som medlemmer. Bakgrunnen er kritikken Produktivitetskommisjonen har kommet med blant annet av Forskningsrådet.

I et intervju med UA begrunner statsråden gjennomgangen slik:

- Vi skal få foretatt en områdegjennomgang av Forskningsrådet. Målet er å se om vår politiske styring av området er god nok, men også å få utført en ekstern gjennomgang, for å se om tiltaket Forskningsrådet fungerer godt nok. Så får vi også se på fordelingen av ressursene som går til forskning og administrasjon.

- Er Forskingsrådet overadministrert?

- Vi har lagt inn i budsjettene våre noe reduksjon i administrasjon. Men det er ikke sånn at Forskningsrådet er generelt overadministrert.

- Så svaret er tja?

- Svaret er tja.

"Bør strammes inn"

Produktivitetkommisjonen tar til orde for at vitenskapelig kvalitet prioriteres høyere. Den skriver blant annet:

«Kommisjonens vurdering er at styringen av de midler som går gjennom Forskningsrådet bør endres og strammes inn. Tildelingene fra Forskningsrådet må i større grad vektlegge vitenskapelig kvalitet framfor andre hensyn.»

Kunnskapsministeren kjøper imidlertid ikke denne kritikken uten forbehold.

- Jeg har imidlertid noen kritiske kommentarer til konklusjonene Produktivitetkommisjonen kommer med, sier han.

Kvalitet? Ja. Men...

- Det er greit at forskning med høy relevans og lav kvalitet er problematisk. Men jeg synes kommisjonen går for langt i å slå fast at det kun er kvalitet som skal være avgjørende. Om man for eksempel har svært mange som leverer superbra forskning på littaturvitenskap, og noen forskere som produserer klimaforskning av middels kvalitet, mener jeg likevel det er gode grunner for å satse mer på klimaforskning.

- Men jeg synes kommisjonen har noen svært gode poeng når det gjelder at Forskningsrådet har for mange bindinger inn mot departementene. Dette handler også om forskningsinstitusjonenes autonomi. Vi må redusere disse detaljbindingene og gjøre tildelingene fra Forskningsrådet friere, sier Røe Isaksen, samtidig som han presiserer at det må skje innenfor spesifikke tematiske satsingsområder.

Ble du overrasket?

Kunnskapsministeren fikk så hatten passer i forbindelse med den høye strykprosenten i forkurs til matte blant søkere til lærerutdanningene. Kritikken gikk både på at så mange plasser nå blir stående tomme til høsten, og på tiltakene som ble brukt for å hjelpe studenter som ikke hadde gode nok matte-karakterer fra før.

- Når det gjelder strykprosenten i forprøvene i matematikk, og støyen det avfødte: På en skala fra 1 til 6, hvor overrasket ble du over rabalderet?

- Hva er høyt og hva er lavt?

- 6 er kjempeoverrasket.

- Cirka 1, smiler Røe Isaksen og utdyper:

- Begrunnelsen for å innføre kravet om minimum karakter 4 er å bedre kvaliteten på utdanningen. Det er ikke noe spesielt i seg selv at det er vanskelig å komme inn på utdanninger – det er hardt å komme inn på medisinutdanninger og ingeniørutdanninger ved NTNU – det spesielle er at dette kravet er politisk satt. Slik sett kan du si at vi har overstyrt studentmarkedet fordi vi har satt et høyere krav enn det strengt tatt er grunnlag for. Det gjorde Høyre allerede i 2004, da Kristin Clemet innførte krav om karakter 3 i norsk engelsk og matematikk i lærerutdanningene, med minimum 3,5 i snitt. Vi fikk akkurat den samme diskusjonen den gangen, sier Røe Isaksen.

Vi skal se på forkursene

Han minner om at det ikke er slik at 3 av 4 søkere til lærerutdanningene strøk i matte.

- Det var 3 av 4 av dem som hadde 3 og ikke 4 i matte og som fikk tilbud om forkurs, som strøk. Det får man ikke glemme.

Nå er planen hans å skjerpe kravene til karakter 4 også i engelsk og norsk, men han kan ikke tidfeste når dette vil skje.

- Men kan man ikke likevel konkludere med at forkurset ikke fungerte etter hensikten?

- Det man kan konstatere, er at så mange strøk. Disse forkursene vil uansett aldri være hovedveien inn i denne utdanningen. Målet må være å få den ordinære inntakskvaliteten opp, så vi får rekruttert gode nok kandidater. Men vi vil foreta en gjennomgang av kvaliteten på disse kursene, sier kunnskapsministeren.

I en pressemelding tirsdag gjorde han det kjent at man kom til å gi studenter som klager over formelle feil i forbindelse med gjennomføringen av disse matteprøvene, vil kunne få avlagt ny eksamen. Dette er ordinær prosedyre – med det tillegget at departementet selv tar initiativ til å få slike ”konte-eksamener” gjennomført.