Forsvarer Israel-samarbeid

Når er det forskningsetisk holdbart å samarbeide med Israel? Debatten fredag formiddag fikk ventelig de som lette etter svar til å fortsette jakten – men kanskje noe klokere.
Olje- og energiminister Tord Lien og NTNU-rektor Gunnar Bovim på debattmøte fredag formiddag. 
        
            (Foto: Tore Oksholen)

Olje- og energiminister Tord Lien og NTNU-rektor Gunnar Bovim på debattmøte fredag formiddag.  Foto: Tore Oksholen

Olje- og energiminister Tord Liens reise til Israel tidligere i høst provoserte mange som stiller seg kritisk til den israelske statens framferd overfor palestinerne. Det var ikke statsrådens reise som provoserte, men dem han inviterte med på ferden – deriblant to oljeforskere fra NTNU, samt én fra Universitetet i Stavanger. UiS har allerede gående et forskningssamarbeid med det israelske universitetet Technion.

Stor meningsbredde da forskningsetikk og Israel ble diskutert i Oslo. Fra venstre LArs Gule, Gunnar Bovim, Andreas Sjalg Unneland, Øystein Lund Bø og Inga Marie Nymo Riseth. Aslak Bonde var debattleder. 
        
            (Foto: Tore Oksholen)

Stor meningsbredde da forskningsetikk og Israel ble diskutert i Oslo. Fra venstre LArs Gule, Gunnar Bovim, Andreas Sjalg Unneland, Øystein Lund Bø og Inga Marie Nymo Riseth. Aslak Bonde var debattleder.  Foto: Tore Oksholen

 

De nasjonale forskningsetiske komiteene sto for debatten. Debattleder var Aslak Bonde.

Det ble raskt klart at tilhørerne fikk to debatter samtidig: Om Israel bør gjøres gjenstand for full boikott, herunder akademisk boikott, og om man bør unngå alt samarbeid som kan hjelpe israelerne i å utnytte petroleumsforekomster på okkupert palestinsk område, dermed i strid med internasjonal folkerett.

- Ikke omstridt

Statsråden fikk ordet først. Han åpnet med å tilbakevise beskyldningene om folkerettslige brudd.

- Etter norsk folkerett er ikke de omtalte petroleumsfeltene omstridte, mente olje- og energiministeren å slå fast da han innledet etikkdebatten i De nasjonale forskningsetiske komiteenes lokaler fredag morgen.

- Gitt en tostatsløsning er det et premiss at de palestinske myndighetene vil få inntektene fra de deler som ligger innenfor et slikt territorium. Andre felt, som ligger lenger nord, er ikke omstridt, fremholdt Lien.

Han benyttet anledningen til å fastslå at Israel er det eneste demokratiet i Midtøsten.

Til spørsmålet om akademisk boikott hadde han dette å si:

- Det er bra at forskere møtes og snakker sammen.

Universitetene må selv avgjøre

Statsråden viste videre til at regjeringen har planer om å få lovfestet akademias selvstendige ansvar for forskningsetikk. Det innebærer blant annet at hva som er god forskningsetikk til enhver tid vurderes av den enkelte institusjon.

- Det følger av dette at spørsmål om samarbeid med Israel avgjøres av det enkelte universitet og høgskole selv, fortsatte Lien.

Selv om regjeringen anbefaler slikt samarbeid, forsikret statsråden at det ikke er aktuelt å straffe de institusjoner som måtte beslutte å avstå fra alt samarbeid.

En spørsmålsstiller fra salen viste til at Israel driver en praksis med å hente opp vann fra palestinsk grunn, for deretter å selge vannet tilbake til palestinerne – og spurte om ikke Lien ser at det samme kan komme til å skje også når det gjelder olje og gass. Til det svarte statsråden:

- Deler av israelsk politikk støtter vi ikke. At ferskvannsutnyttelse er problematisk, er kjent.

Bidrar til brudd

Inga Marie Nymo Riseth fra Stundentenes og akdemikernes internasjonale hjelpefond (SAIH) var på sin side klar på at forskningssamarbeid på petroleum er etisk svært tvilsomt.

- Det er ingen tvil om at norsk kunnskap kan bidra til brudd på folkeretten, mente Riseth.

Øystein Lund Bø, dekan ved Teknisk-naturvitenskapelig fakultet ved Universitetet i Stavanger, var UiS’ representant på delegasjonsreisen. Bø mente det var problematisk at denne debatten ble tatt nå.

- Med tanke på at mange forskere også har vært i Kina nylig, er det betenkelig at det er akkurat forskningssamarbeid med Israel som nå blir gjort gjenstand for etikkdebatt, mente UiS-forskeren.

- Generelt mener jeg det er bra at man går sammen om å løse felles samfunnsutfordringer. Jeg synes vi skal følge norsk utenrikspolitikk. Det fins områder jeg er skeptisk til, som for eksempel våpenteknologisk forskning. Og vi må heller diskutere prosjekter enn land. Hvert prosjekt må vurderes for seg, om man holde seg innenfor retningslinjene.

Må slutte med hva-om

Andreas Sjalg Unneland, leder for Venstrealliansen ved Universitetet i Bergen var også invitert til å delta i panelet. Unneland advarte debattantene mot å henfalle til hva han kalte “whataboutism.”

- Det blir litt håpløst om man, hver gang noen kritiserer samarbeid med et land, her Israel, kommer trekkende med “hva med land X”. Det kan ikke bli sånn at den type argumenter får det til å se ut som utgangsargumentet er feil, sa Unneland.

Samarbeider med totalitære regimer

NTNU-rektor Gunnar Bovim innledet med å stadfeste at NTNU har som primærstandpunkt at forskningssamarbeid er et gode.

- Vi har samarbeid gående med totalitære regimer. Det betyr ikke at vi støtter disse regimene, sa rektoren, og viste straks til land som Kina og Iran.

- Noen kan kanskje synes dette er grenseløst naivt, men det er sånn vi tenker.

Også NTNU-rektoren viste til norsk utenrikspolitikk som aktuell ledetråd.

- Da iranske stipendiater hos oss måtte returnere til hjemlandet som følge av at sikkerhetsmyndighetene satte ned foten, fikk de komme tilbake til NTNU først etter at norsk politikk på området ble endret. Vi samarbeider også med Kina, selv om jeg ikke er sikker på at kinesiske universiteter nyter godt av en akademisk frihet slik vi kjenner den.

Skal ikke ha full kontroll

Videre fortsatte NTNU-rektoren med å vise til at det også er problematiske sider ved Brasil, hvor han nylig var, og Sør-Afrika, hvor han skal til om ikke lenge.

Når det gjelder angjeldende delegasjonsreise, stadfestet Bovim at den er ferdig gjennomført, og at han ikke kjenner til at reisen har foranlediget noen nye forskningsprosjekt.

- Ikke som jeg kjenner til, i hvert fall. Så vil noen kunne spørre: burde ikke jeg kjenne til slikt, om det foregikk? Mitt svar er mja, rektor skal ikke ha full oversikt og kontroll med all forskning som foregår ved eget universitet.

- Israel torturerer barn

Så fikk Lars Gule ordet. Forskeren ved Høgskolen i Oslo og Akershus har markert seg som en sterk tilhenger av akademisk boikott av Israel.

- Israel er en stat som bryter folkeretten og som begår overtramp mot menneskerettene. Staten ble opprettet gjennom etnisk rensing, så disse bruddene går helt tilbake til dens opprinnelse. Man begår tortur av barn omtrent daglig. Norske universiteter bør ikke bidra til å legitimere en slik apartheidstat, slo Gule fast.

- Om man tror at slikt samarbeid som blant annet NTNU driver med ikke oppfattes som støtte til den israelske staten, har man glemt å ta inn israelernes perspektiv. Der oppfattes dette nemlig slik, mente HiOA-forskeren.

Advarte mot opportunisme

Gule advarte også mot det han oppfatter som eklatant opportunisme.

- Å delta i forskningssamarbeid med Israel kun ut fra at det tjener egne, personlige interesser er ikke akseptabelt. Å tenke samfunnsmessig ansvar betyr å tenke utover egne behov, om dette tjener personlige interesser som forsker.

Mot slutten kom Gunnar Bovim med følgende, ettertenksomme kommentar:

- Det er et spørsmål om vi legitimerer mer enn vi hadde tenkt oss, ved å delta på denne delegasjonsreisen.

Overfor UA utdyper Bovim slik:

- Vår deltakelse på delegasjonsreisen til Israel kan sikkert bli misbrukt i politisk øyemed, som at vi støtter Israel. Det var ikke vår intensjon.

Store muligheter for norsk industri

Olje- og energiministeren måtte gå fra debatten midtveis. UA ble med ham på gangen. Lien poengterer at selv om han ikke vil ha det på seg at det var han som fant opp Israel-samarbeid i allmennhet, tar han det fulle ansvar – og æren – for delegasjonsreisen, som foranlediget debatten fredag.

- Norge har en stor og viktig kunnskapsbase innen petroleumsteknologi og IKT, som det kjentes bra å ta med seg til Israel, sier Lien.

- I debatten argumenterte du for at, gitt en tostatsløsning, er de angjeldende grenselinjene ikke omstridte. Men kunne man tenke seg at Norge avstår fra å engasjere seg i dagens situasjon, hvor tostatsløsningen glimrer med sitt fravær?

- Det er store gassfunn i Egypt, på det som er ubestridt israelsk sokkel, samt den kypriotiske sokkelen. Her er det store muligheter for norsk leverandørindustri. Det er min oppgave som ansvarlig statsråd å bidra til å legge forholdene til rette.

Hva med Israels akademiske boikott av NTNU?

- Debatten der inne dreier seg blant annet om spørsmålet om NTNU, og andre norske universiteter, bør gå til akademisk boikott av Israel. Men i det siste kan det se ut som Israel har gått til akademisk boikott av NTNU, med bortvisning av to studenter og utestengning av en professor?

- Jeg vil ikke gå inn og diskutere enkeltsaker. Det er klart at Israel har rett til å forsvare sin territorielle integritet, hvilket også omfatter rett til å avgjøre hvem som skal få reise inn og ut. Men det er klart at vi ikke har sans for at man gjennomfører politisk motiverte handlinger ved å legge hindringer i veien for akademisk samarbeid med palestinerne. Så må man forutsette at alle, også utenlandske studenter, oppgir korrekte opplysninger ved innreise.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Tvingende nødvendig med sterkere fagmiljø

Det handler om være attraktive for studenter, ansatte og for omverden, skriver dekan Egil Solli om de endringene Nord universitet ønsker å gjennomføre.

Gjesteskribenten:

Skam er et hinder for å endre livsstil

Vi trenger ikke mer dårlig samvittighet i folkehelsearbeidet.

Ytring:

Misvisande argumentasjon om InnoCamp på Steinkjer

Eg er provosert over påstandane frå ordførar Gram og Ketil Lindseth sin ville kommentar i media, skriv innsendaren.

Universitetenes rolle i regionene

Nedlegging av studiesteder er foreslått på en slik måte at universitetet skal kunne høste langsiktige effekter i fremtiden.