Håper kunnskapsministeren sier det blir satsing på fremmedspråk

- Vår samtid roper etter humanistisk kompetanse, sier dekan Anne Kristine Børresen ved NTNU.

Det er en optimistisk dekan som blir intervjuet av UA like før kunnskapsministeren skal presentere tiltakene i Humaniorameldinga. Det har snart gått halvannet år siden regjeringa varslet at den vil komme med ei stortingsmelding om humaniora. I løpet av denne perioden har mye skjedd på den internasjonale arena, og noen kan kanskje være fristet til å si at tida har jobbet for humanistene.

- Migrasjon, religion, globaliseringens konsekvenser. Vi har mye å bidra med for å forstå de store utfordringene samfunnet står overfor, sier Børresen.

Følg Universitetsavisa på Facebook og Twitter.

- Historisk

Dekan Sonni Olsen ved Universitetet i Tromsø står heller ikke med lua i handa når hun skal tale humanioras sak:

- I usikre og turbulente tider er det viktig å bygge på den humanistiske kunnskapen. Den synliggjør røtter og bygger identitet. Hvor hadde vi for eksempel vært uten filosofi? Både filosofer og andre humanister trengs når det forskes på globale utfordringer, for eksempel for å løse menneskeskapte utfordringer som går utover mennesker i lokalsamfunn, sier hun til Universitetsavisa. 

Olsen er dekan ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning.

- Jeg har veldig store forhåpninger til stortingsmeldinga, sier dekan Margareth Hagen på Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Bergen.

Både Børresen, Olsen og Hagen tar turen til Oslo onsdag for å høre hvilke tiltak Torbjørn Røe Isaksen vil komme med for å styrke de humanistiske fagene. Presentasjonen klokka 13.00 og det påfølgende symposiet vil finne sted ved Universitetet i Oslo. Der vil de også møte dekan Arne Bugge Amundsen ved Det humanistiske fakultet ved samme universitet.

- På mange måter er dette en historisk begivenhet. Det er første gang ei slik stortingsmelding for humaniora legges fram, sier dekanen ved det største humanistiske fakultetet i landet.

Uenige på ett punkt

Ikke overraskende håper alle de fire dekanene at meldinga kan si noe om hvordan situasjonen for fremmedspråkene kan bedres. Få elever velger fremmedspråk som programfag i videregående skole og enda færre søker seg til fremmedspråkene ved universitetene. Dette rammer særlig fransk og tysk.

- Jeg ønsker at meldinga bærer bud om ei satsing på fremmedspråk på linje med realfagsatsinga. Jeg håper myndighetene, sammen med oss som jobber med dette, tar grep for å få fram betydningen av fremmedspråk. Meldinga bør også foreslå virkemidler for å få elever og studenter til å velge disse fagene, sier Anne Kristine Børresen, NTNUs HF-dekan.

- Vi trenger ei tydelig satsing og en bedre finansiering av studiene i fremmedspråk, sier UiB-dekan Margareth Hagen.

- Vi håper det kommer signaler som vil styrke rekrutteringen til fremmedspråk, sier UiT-dekan Sonni Olsen.

De fire dekanene er svært samstemte når UA intervjuer dem: De trekker fram de samme punktene når de svarer på hva de ønsker humaniorameldinga skal mene noe om. Men på ett punkt skiller de lag. NTNU har foreslått en regional satsing på fremmedspråk siden rekrutteringen til fremmedspråk varierer fra region til region.

- Slike satsinger bør være nasjonale. Å ha flere fremmedspråksentre rundt omkring i landet tror vi ikke er hensiktsmessig. Vi har for eksempel ikke foreslått noe senter på Vestlandet, sier Margareth Hagen.

- Vi er enige i alt når det gjelder satsing på fremmedspråk bortsett fra akkurat dette virkemiddelet, sier Børresen diplomatisk.

LES OGSÅ: Norge trenger en nasjonal satsing på fremmedspråk
LES OGSÅ: NTNU får ikke støtte for forslag om regionalt senter

Eksotiske språk dyre i drift

Arne Bugge Amundsen opplyser at noen av fremmedspråkene er dyre å drive. Ved UiO kan studentene ta språk fra Øst-Asia og Midt-Østen. Disse er ekstremt undervisningsintensive og vanskelige å lære. Pågangen fra studentene er stor, men samtidig er frafallet stort fordi fagene er mer krevende å lære enn fransk og tysk.

- Vi har en forventning om at det kommer friske midler hvis ikke vil disse fremmedspråkene være truet. I dag er særlig de mindre fremmedspråkene subsidiert av andre fag, konstaterer han.

Det de også er enige om, er ønsket om at meldinga understreker hvor relevant den humanistiske kompetansen er for de tverrfaglige satsingene til Forskningsrådet. Humanistiske perspektiver må trekkes inn og humanistisk forskning må bli en del av de store forskningsprogrammene. Dessuten: Når langtidsplanen for forskning og høyere utdanning skal revideres, må humanioras selvstendige rolle som kunnskapsleverandør løftes fram.

- I dag er humanistisk forskning nesten fraværende i langtidsplanen, sier Hagen.

I tillegg håper Børresen at meldinga sier noe om humanistisk kompetanse i skolen, og at den viser fram koblinga mellom humaniora og skolen.

- Skolen er en stor og viktig arbeidsplass for mange av dem vi utdanner. Jeg er helt sikker på at det i skjæringsfeltet mellom disiplin og profesjonsutdanning kan utvikles mye viktig i årene framover og at det gagner dem som skal bli lærere, sier hun.

Alltid usikkert for småfag

Det er ikke til å stikke under stol at det har vært mange dystre meldinger om situasjonen for humaniora: Fag som knapt har søkere og påfølgende dårlig økonomi. I Tromsø la de i fjor ned hele franskfaget og i Trondheim vurderer de å legge ned fonetikk.

Da UA nylig intervjuet instituttleder Annlaug Bjørsnøs ved NTNU hadde hun følgende hjertesukk:

- De små fagmiljøene blir selvsagt slitne av konstant negativ oppmerksomhet omkring deres fag. Disse fagene trenger også å å bli sett som betydningsfulle, ikke bare som et vedvarende problem.

Sonni Olsen kjenner seg igjen:

- Det kan tære på alle og enhver at fag er truet av nedlegging, også hos oss. Men det kan være at vi ikke kan ha alle tilbud alle steder. Vi er et lite land og har mye å tjene på at universitetene samarbeider seg imellom. 

Hun ser heller ikke bort fra at humaniorameldinga kan foreslå politiske stimuleringsordninger for samarbeid og arbeidsdeling.

- Debatten om å legge ned mindre fag er vedvarende også hos oss i Bergen, legger Margareth Hagen til.

LES OGSÅ: Fonetikk kan bli lagt ned

- Optimisme hos oss

Til tross for at det har vært stritt ved de humanistiske fakultetene til tider, så mener dekanene at det ikke står så verst til. 

- Det er optimisme hos oss i den forstand at vi rekrutterer sterkt og internasjonalt. Vi har svært dyktige fagpersoner, det er et større engasjement rundt lektorutdanningene og for å integrere humanistisk forskning tettere inn i samtida, sier Hagen.

Dekan Olsen i Tromsø synes også gladnyhetene er mange.

- I forrige uke fikk vi resultatene fra en internasjonal ranking, QS World University ranking, der to av våre fagmiljø kom høyt opp på lista, både lingvistikk og arkeologi. Mange av fagmiljøene er gode og anerkjente. Ett eksempel på dette er at vi i fjor fikk det store forskningsprosjektet om Norge i krig, sier hun.

Det er ikke mange år siden « Smalhans på HF» var en av overskriftene da UA skrev om Det humanistiske fakultet ved NTNU. Nå går økonomien i pluss igjen og handlingsrommet er deretter.

- Flere av våre medarbeidere lykkes med å få inn eksterne midler og vi samarbeider godt og på mange vis med arbeidslivet. Det skjer mye spennende på både utdannings- og forskningsfeltet og fagfolk kommer med gode initiativ for å styrke kvaliteten på begge felt, sier Anne Kristine Børresen.

Hun viser blant annet til at det ikke er noen andre humanistiske fakultet som får penger fra så mange ulike program hos Forskningsrådet, og mange forskere er med på NTNUs stjernelag.

LES OGSÅ: Nordmenn må beherske fransk

Samarbeid om musikkteknologi

- Dessuten samarbeider vi med Universitetet i Oslo om å utvikle et internasjonalt masterprogram i musikkteknologi. Vi skal snart beslutte om vi ønsker å satse på dette - som er en annen type samarbeid enn småfag-samarbeidet vi har med andre universiteter i dag, sier hun.

I dag samarbeider NTNU med UiB om å tilby tysk og fransk og med UiT om spansk. Børresen sier at dette er kommet i gang for å gi fag med få studenter et godt tilbud og utnytte de faglige ressursene på en god måte.

- Samarbeidet i musikkteknologi tar utgangspunkt i at vi kan utvikle et tilbud av internasjonalt format ved at to meget solide fagmiljø samarbeider nasjonalt, forteller hun.

Også UiO-dekan Amundsen håper humaniorameldinga sier noe om samarbeid:

- Vi er en liten kunnskapsnasjon og vi må få trykk på hvordan man kan samordne ressursene i sektoren. Det er en vanskelig sak, men det er positivt hvis det i dag kommer klare signaler om samarbeid, sier han.

Amundsen sier fakultetet han leder har brukbar rekruttering, men mener de i større grad kan få til store forskningssatsinger som tar opp en del spørsmål i tiden som de ikke har jobbet så mye med før. Fakultetet forbereder seg på å møte de bestillingene kunnskapsministeren komme med gjennom humaniorameldinga.

- Vi har veldig store forventninger og oppfatter framleggelsen av denne stortingsmeldinga som svært positivt.

- Tror ikke på festtale

- NHO advarte i sitt høringsinnspill om at humaniorameldinga ikke må bli bare en festtale, er du redd for at den vil bli preget av festtaler?

- Nei, det tror jeg ikke. Alt tyder på at departementet vil være konkret og tydelig på hva de ønsker av oss og hva myndighetene selv vil bidra med, sier UiOs dekan.

Dessuten peker han på at det mest spennende vil skje i nær framtid:

- Siden dette er ei stortingsmelding, skal den opp til politisk behandling i etterkant. Jeg må si at det er denne politiske behandlingen og hva som kommer ut av den, jeg er mest nysgjerrig på.

LES OGSÅ: Flere er interessert i å studere i Tyskland
LES OGSÅ: Regjeringa med tiltak for å fremme tysk